Kamp mot plast i havet

I Norge lever vi ved og med havet. I utallige generasjoner var havet vårt viktigste matfat, vår viktigste transportåre og ikke minst vår viktigste arbeidsplass.

Men selv om havet kan føles uendelig stort, så er det også sårbart. For havet er i ferd med å bli menneskehetens største søppelplass. Hvert år dumpes åtte millioner tonn plast ut i havet. Det er som om en søppelbil lastet stappfull av plast dumper hele lasten ut i havet – hvert minutt, hele døgnet, hele året. Og om vi fortsetter som nå, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Konsekvensene er skremmende. Ett eksempel er den utsultede og syke hvalen som ble funnet døende i vannkanten på Sotra utenfor Bergen. I magen hadde den 30 plastposer, sjokoladepapir og annet plastsøppel. Men også i resten av verden ser vi at mer og mer fisk er fulle av plast. Et annet skrekkeksempel er videoen av et gigantisk «hav av plastikk» i Karibien.

Dette er en gigantisk, global utfordring som vi ikke har annet valg enn å løse. For en Regjering som har løftet Hav og havnæringer som en av våre viktigste satsinger fremover er det helt avgjørende. Vi får ikke realisert den rekken av jobber og nye bedrifter vi ser for oss uten at vi løser plastforurensningen av havene.

Heldigvis, er arbeidet i gang.

For å løse problemet, så må vi tenke både lokalt og globalt.

Lokalt her i Norge er vi egentlig ganske flinke til å ikke kaste plastsøppel i havet. Men noe plast havner i havet likevel. Ett eksempel er alle småbåtvrakene som ligger langs hele kysten vår, og som sakte brytes ned til små plastbiter. Nå har vi startet en helt ny ordning der man får 1000 kr for å levere inn slike på godkjente mottakssteder, og bare i oktober ble 1000 slike båtvrak levert inn.

Det er mange andre eksempler:

  • Miljødirektoratet gir penger til f.eks. idrettslag og andre foreninger som vil rydde opp på strendene våre. Budsjettet til dette har firedoblet seg fra 2016-2017 til 60 millioner kroner.
  • Organisasjonen Hold Norge Rent, som har en sentral rolle i å koordinere det frivillige ryddearbeidet på strendene våre, fikk i år en million kroner i økt støtte. I fjor deltok over 18000 personer i Hold Norge Rents landsomfattende ryddekampanje, og i nesten 900 kilometer strandlinje ble ryddet.
  • Fishing for Litter er et prosjekt der fiskere som får søppel i garnet når de fisker, kan levere dette søppelet gratis i havner. Gjennom dette prosjektet ble det i 2016 levert inn 48 tonn avfall.
  • Vi bevilget 27 nye millioner til byggingen av et oljevernsenter i Lofoten/Vesterålen, som vil få en sentral rolle i oppryddingsarbeid i nord.
  • Vi vil også opprette en egen tilskuddsordning for kommuner som vil gjennomføre tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast.
  • I tillegg: etter planen vil varehandelen i Norge fra nyttår betale inn 50 øre per plastpose som selges i Norge til et miljøfond. Til sammen blir det omtrent 400 millioner kroner til fondet, som bl.a. skal brukes til opprydningstiltak, og til forskning på mer miljøvennlig plast.

Men for å virkelig ta grep om utfordringen med plast i havet, så må vi også jobbe internasjonalt, fordi mye av plasten som skyller på land i Norge kommer fra andre land – fra så langt borte som Asia og Afrika. Og i tråd med at vi har sagt at hav og bærekraft skal være en av våre viktigste utenrikspolitiske satsinger så er vi i gang.

  • Norge har lansert et eget bistandsprogram mot marin forurensning og mikroplast på 150 millioner kroner. Dette skal blant annet brukes til opprydning, men det viktigste er at det skal brukes til å forbedre søppelhåndtering i land som virkelig bidrar med store mengder plastforsøpling.
  • Vi har også gitt ti mill. kroner til FNs miljøprogram, og deres arbeid mot marin forsøpling, og 5 mill. kr til Verdensbankens arbeid mot plastforurensning i Indonesia – der mye av plastsøppelet i havet kommer fra.
  • Så jobber vi med å sette plastforsøpling høyt på agendaen både i FN, i EU, i Nordisk ministerråd og i en lang rekke andre viktige internasjonale organisasjoner.

Arbeidet mot plastforsøpling i havet er nå i gang for alvor. Men det vil ta tid, og det vil koste. Men det er også et arbeid der vi alle kan bidra, og det trenger ikke å være vanskelig.

  • Det handler om å ikke kaste plast i naturen.
  • Ser du en plastbit når du er ute på tur, så putt den i lomma og kast den i en søppelkasse.
  • Eller du kan gjøre som Sindre og meg, og bli med på den store strandryddedagen, som arrangeres hver vår.

Det håper jeg du blir med på!

 

 

4 Replies to “Kamp mot plast i havet”

  1. Her er mitt innspill etter 5 års strandrydding i Lofoten. Verden må forby all engangsplast NÅ. Det haster virkelig å få stanset tilførselen av plast til havet og naturen.
    Jeg har siden 2012 ryddet plast fra strender, og jeg har lest mye om plast i havet og i naturen, også vitenskapelige artikler.
    Bare min samboer og jeg alene har ryddet over 100 kubikk! Og hvert år kommer det inn nytt….det renner inn fra hele verden.
    Noen artikler om mitt engasjement:
    https://www.an.no/…/140-kubikk-soppel-samlet-…/s/5-4-603331…
    https://www.lofotposten.no/…/soppelsamler-sku…/s/5-29-322568
    https://www.nrk.no/…/_–en-halv-meter-ned-i-sanden_-finner-…
    https://www.cbsnews.com/…/plastic-trash-from-americas-and-…/
    All plast vi har produsert i verden- 8,4 milliarder tonn- er enda i omløp. Mer enn 70 % av dette brukes kun en gang! bare 3% blir resirkulert.
    Vi finner tusenvis av drikkeflasker hvert år! Ikke rart når det selges over 1 million plastflasker i minuttet!
    For ferske og frosne matvarer må vi få på plass naturlige emballasjer som er laget av naturfibre og som er komposterbare. Og så gjelder det å bruek materialer som kan gjenbrukes om igjen og om igjen- som ikke brytes ned til skadelige partikler.
    Papp/kartong og Papir, Mais og Hamp som kan komposteres-
    Og så er det tilbake til 60 tallet med glasskrukker som vaskes og brukes om igjen. Metallbokser kan også brukes om igjen mange ganger.
    Men skal vi overlate vår planet til de som kommer etter oss så MÅ vi gjøre noe nå- Og dere i regjering KAN!!!
    For det vil fortsatt ta all verdens befolkning en dugnad på 100 år i år rydde plasten og sikre at den ikke tar flere liv.
    PS: Vi drikker forresten plast allerede, men det visste dere kanskje…..
    https://www.dagbladet.no/…/store-funn-av-plast-i-d…/68671868
    Så nå venter jeg bare på at Miljøministeren skal sett i gang !! For det eneste som kan redde fremtiden er et forbud mot all engansplast.
    Med Vennlig hilsen
    June Grønseth EFIAP PPSA

  2. Jeg synes det er veldig bra alt dere har satt igang inn mot plastforsøplingen til/i havet.
    Strandplukking er viktig! Men hva med all plasten som slenges og flyter på land og som ender i våre vassdrag; elver, innsjøer og fjorder og i havet.
    Plukking på land forebygger forsøpling til havet og til drikkevann.
    Sandefjord Søppelplukkerlag har plukket 1900 store sorte søppelsekker; mest på land og noe på strand – på 3,5 år.
    Om frivillig søpplelplukking på land spredte seg utover landet vårt, ville forsøplingen fra Norge til havet avta sterkt.
    Kunne styresmaktene inspirere til plukking av plast på land også? Kanskje Hold Norge Rent skulle følge opp landplukking slik de følger opp strandplukking?!
    Søppelplukkelaget har åpnet øynene til folk i Sandefjord kommune og mange fler enn oss holder nå by og land rent. Det nytter!

Leave a Reply