Leve hele livet

Knut Breirem har gjort klart for dame-besøk. Hjemme i leiligheten på Stovner har 97-åringen dekket på stuebordet med kaffeservise, sjokolade og konfekt. Det står ikke på serveringen da eldreminister Åse Michaelsen og jeg kom for å høre hans historie mot slutten av februar. Vi er nemlig på jakt etter gode innspill til eldrereformen Leve Hele Livet. – Jeg liker å ordne meg selv, handle inn varer, lage mat og være selvstendig, sier Knut før han peker på sjokoladeskålen; – ikke spar på kaloriene, hversågod!

Denne våren skal regjeringen presentere Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Mennesker som har levd et langt liv, og som har behov for hjelp, skal ha et liv med både verdighet og med mening. Målet med Leve hele livet er at eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet.

De eldre skal ha trygghet i hverdagen, god livskvalitet og hjelp til det som betyr aller mest for dem. Leve hele livet skal handle om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Vi trenger en ny og annerledes reform fordi vi ser at kvaliteten på tjenestene til eldre varierer for mye, både mellom kommunene og innad i kommunene. Sånn har det vært veldig lenge. Ulike regjeringer har forsøkt mange grep for å gjøre noe med det, men ingen har lykkes helt. Derfor må vi tenke nytt.

I arbeidet med Leve hele livet har vi reist landet rundt og lyttet til de med skoene på. Vi har snakket med eldre og pårørende, fagfolk og frivillige, og med engasjerte ansatte i kommunene. De har blitt spurt om hvordan vi bedre kan dekke eldres grunnleggende behov. Leve hele livet er en annerledes reform nettopp fordi den bygger på kommunenes egne erfaringer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Et av hovedområdene i Leve hele livet handler om sammenheng i tjenestene. Vi vet at mange eldre kjenner på utrygghet og bekymringer fordi sykehus og kommunen ikke snakker godt nok sammen. De opplever kanskje at de blir kasteballer i systemet, og ikke får god nok oppfølging i kommunen etter utskrivelse fra sykehus. Det er alvorlig, og rammer særlig de skrøpeligste eldre.

Det er på grunn av dette vi har reist for å besøke Knut hjemme på omsorgsboligen på Stovner. Oslobydelen har de tatt tak i dette problemet, og etablert såkalte vurderingsteam. De skal sørge for et systematisk samarbeid med sykehuset ved inn- og utskrivning av pasienter, og sikre at pasienten får et skreddersydd behandlingstilbud etter utskrivning fra sykehuset. Dette gir den eldre muligheten til å mestre hverdagen i eget hjem og hindrer unødvendige reinnleggelser i sykehus. En sentral oppgave for vuderingsteamet er å sørge for at de eldre får riktig kosthold og at de er aktive. Knut har faste kurong-dager med gutta, og trener jevnlig

“Jeg har en ergometersykkel stående på naborommet, og den er plassert slik at jeg kan se ut av vinduet når jeg trener. De maser litt på at jeg skal trene og jeg liker jo å holde meg aktiv. Men jeg er ikke så glad i den treningen nede sammen med de andre eldre for da sitter vi på stoler og trener. Det er jeg ikke så glad i”, smiler 97-åringen med glimt i øyet.

Dette er et ganske unikt tilbud, og her er Stovner til inspirasjon for andre kommuner. Slike eksempler er interessant for regjeringen i arbeidet med Leve hele livet. Sammen med eldre- og folkehelseminister, Åse Michaelsen, dro jeg denne uken på hjemmebesøk til 97 år gamle Knut i Stovner bydel. Her fikk vi høre om Knuts erfaringer med helse- og omsorgstjenesten i bydelen både før og etter sykehusinnleggelse. Han fortalte om hvordan han klarte å mestre hverdagen i sitt eget hjem ved hjelp av dette spesielle tilbudet.

97 år gamle Knut Breirem er tydelig på en ting: Han trives best hjemme. Mange eldre ønsker å bo lengst mulig hjemme, og trenger hjelp og støtte som gjør det mulig. Det vil regjeringen legge til rette for. Jeg gleder meg til å presentere regjeringens nye kvalitetsreform for eldre, slik at flere eldre kan få leve hele livet.

2 Replies to “Leve hele livet”

  1. Leve hele livet må vel også handle om at par som har bodd sammen hele livet, ikke blir skilt av kommunen-. Det er bra med enkeltrom, men en nødvendighet at det også finnes dobbeltrom i omsorgsboliger for par som ønsker å bo sammen. Dere må også sørge for at det er nok plasser og ansatte til de som trenger opphold, det kan ikke være slik som nå at kommunene ikke har råd til å gi nødvendig hjelp og omsorg. Ta nå en gang for alle å gi eldreomsorgen det løftet den trenger, ikke bare snakke om det men også gjør noe konkret og vel gjennomtenkt. Bla bla bla funker faktisk ikke lenger, folk har fått nok av det både fra denne og den forrige regjeringen. Hvorfor skal det være nødvendig i hver eneste valgkamp å snakke om hva dere skal gjøre for de eldre, og andre grupper også for den saks skyld, det må kunne gjøres noe nå ! ! ! og ikke kom igjen med samme gamle leksa til neste valg, det viser bare at dere ikke gjør noe som helst, vi er lei av å høre om alle planene, vi vil bare høre at det for en gangs skyld er ordnet opp i, og at det kommer noe nytt og spennende til neste valg.. eldreomsorg bør for fremtiden være perfekt, det har vi råd til, og så kan vi ha noe å være stolt av, samtidig som vi ikke gruer oss til den dagen kommer da vi trenger hjelp fra en dysfunksjonell kommune.

  2. Ett av mine inntrykk fra det man hører om eldreomsorg er de eldre møter alt for mange mennesker. Dette forårsakes antagelig blant annet av at det er mange deltidsstillinger, høyt sykefravær og at det er forskjellige personer fra forskjellige fag-kategorier som betjener samme kunde.
    Det snakkes i mange miljøer om flerfaglighet, og i en tjeneste som dette bør det innføres slik at færrest mulig personer betjener hver enkelt beboer. Den enkelte hjemmepleier/ansatt bør og få tildelt en gruppe beboere som de fortrinnsvis betjener, og utfører alle tjenester. Det kan være stressende for eldre folk at for mange og ukjente pleiere vandrer ut og inn av deres leilighet, og det skaper lite tilhørighet og hygge.

Comments are closed.