Ingen 43-timers uke

Mitt mål er at vi skal unngå å måtte jobbe mer i fremtiden, samtidig som vi bevarer et bærekraftig velferdssamfunn.

I går holdt jeg et foredrag for norske journalister som først og fremst handlet om den økonomiske bærekraften til velferdssamfunnet. Der pekte jeg på beregninger som viser at for å bevare et økonomisk bærekraftig velferdssamfunn, må vi få flere i jobb.

Veldig forenklet så pekte jeg på følgende: Hvis vi ikke lykkes med å få flere i jobb, og ønsker å ha råd til gode velferdstjenester også i fremtiden, må de som er i arbeid jobbe flere timer i uken enn i dag. Finansdepartementet har regnet seg frem til at det i 2060 er snakk om 43 timers arbeidsuker, hvis vi ikke gjør noe for å få flere i jobb og/eller øker produktiviteten i offentlig sektor. Men det skal vi.

At vi skal gjøre noe var selve poenget i foredraget mitt: Vi handler, nettopp for å unngå at de som er i arbeid, må jobbe flere timer i uken. Dette er en stor og viktig problemstilling som ansvarlige politikere er nødt til å kunne diskutere på et saklig grunnlag, uten å aktivt gå inn for å misforstå hverandre.

Fordi vi ikke ønsker at arbeidstiden skal øke, jobber regjeringen for å få flere inn i arbeidslivet og for at vi kan få mer velferd med mindre ressurser. Den gode nyheten er at andelen av oss som jobber, faktisk er økende, etter at pilene har pekt i feil retning i nesten ti år.

At pilene nå peker riktig retning skyldes mange ting. Blant annet handler det om tiltak for å hindre at folk som starter på sosiale ytelser fordi de er syke eller arbeidsledige, til slutt handler på varige stønader og aldri kommer tilbake i arbeidslivet. Altså må vi stille krav om aktivitet til mennesker som ikke er for syke til å jobbe. Og de som er syke, må få bedre oppfølging for å forhindre at sykdommen utvikler seg til noe som gjør at de faller varig ut av arbeidslivet. I tillegg handler det om gode ordninger for å hjelpe folk å få en kompetanse som gjør at de kommer seg inn i arbeidsmarkedet.

Å få flest mulig i arbeid er viktig av to årsaker: For det første av hensyn til velferdssamfunnets økonomiske bærekraft, men også fordi det er avgjørende for å bevare et samfunn med små forskjeller. Det siste er et viktig element i den sosiale bærekraften i samfunnet vårt.

Den økonomiske bærekraften utfordres på sikt av følgende:

  • En større andel av befolkningen blir pensjonister. Det betyr at det er færre yrkesaktive per pensjonist, som skal betale for pensjonene. Mens det i 1970 var 10 personer i alderen mellom 20-66 som skulle betale pensjonen for to personer over 67 år, vil 10 personer i 2060 måtte betale pensjonen til mer enn fire personer.
  • Aktiviteten i olje- og gassektoren vil ikke skape like store verdier og like mange arbeidsplasser i fremtiden.
  • Oljefondets verdi, relativt til størrelsen på offentlige utgifter, vil gå ned.

Derfor må vi få flere i arbeid og vi må løse oppgaver på en smartere måte. Regjeringen jobber mye med dette. Blant annet så har vi:

  • Økt satsingen på forskning og utvikling knyttet til teknologi. Slik at det kan jobbes smartere og skapes større verdier.
  • Satt noen av landets smarteste hoder til å hjelpe oss å forstå hvilken kompetanse arbeidstakerne trenger i fremtiden, slik at vi kan bygge et utdanningssystem som gir dem den nødvendige kompetansen. Vi er allerede i gang med å bygge et arbeidsliv som skal sikre at ingen går ut på dato, fordi det er mulig å lære hele livet.
  • Forhandlet frem en ny offentlig tjenestepensjon, som bedrer insentivene til å stå lenger i arbeid også for ansatte i offentlig sektor.
  • Stilt krav om aktivitet for unge sosialhjelpsmottakere, slik at de ikke ender på varig trygd.

Men målet vårt er å få gjort mer. Vi ønsker blant annet å:

  • Få flere kvinner over i heltidsstillinger.
  • Sikre bedre integrering av innvandrere, slik at de også deltar i arbeidslivet – helst på lik linje med befolkningen for øvrig.
  • Legge til rette for at eldre som kan og ønsker å jobbe lenger, gjør det.
  • Øke andelen som fullfører videregående.
  • Ha en inkluderingsdugnad, hvor privat og offentlig sektor samarbeider om å gi mennesker med hull i CVen en mulighet i arbeidslivet.

Dette er ikke dekkende for alt vi har gjort eller ønsker å gjøre, men det gir et bilde av bredden av tiltak vi jobber med.

Utgangspunktet vårt for å få flere i arbeid er godt. Prognosene tilsier at vi vil oppleve økt økonomisk vekst og større behov for arbeidskraft fremover. Under forrige økonomiske opptur gikk mesteparten av jobbene som ble skapt til utenlandsk arbeidskraft. Denne gangen må vi jobbe sammen for at en større andel går til de som står utenfor arbeidslivet. Da styrker vi både den sosiale og økonomiske bærekraften i velferdssamfunnet vårt.

2 Replies to “Ingen 43-timers uke”

  1. Hei Erna,
    Norge og andre land bør til sammen tenke helt nytt og sette som mål å hviske ut de kostbare og polariserende landegrensene, og forlate det dyre og polariserte pengesystemet.

    Dette ville frigjøre millioner av arbeidsplasser på verdensbasis. Disse ressursene kunne da brukes andre steder der nøden er størst.

    En slik scenario gir oss et fleksibelt verdensomspennende arbeidsmiljø og ikke minst goodwill der penge- og landegrenser ikke lenger hersker. Og det blir lettere å samarbeide globalt sett.

    Det er klart at en slik omveltning krever en omstilling av de fleste av oss. Men det er også klart at i det lange løp blir det en vinn-vinn for alle.

  2. Hei Erna.

    Det sto i en artikkel at du sa det var mangel på arbeidskraft og at flere må ut i jobb !!! Hvor i all verden er disse jobbene ??? Har du en jobb å gi meg, gjerne 2, tar jeg i mot med TAKK !!!!!! Har vært arbeids-søker nå i 4 år, men IKKE snakk om å komme inn i arbeids-markedet.

    Dere MÅ FORBY Midlertidige ansettelser, dette ødelegger enormt mye.
    Dere MÅ FORBY Vikarbyrå
    Dere MÅ FORBY arbeid på Tiltak, dette UTNYTTES RÅTT av arbeidsplasser.
    Dere MÅ sette en Grense og et Krav på minimum 4 mnd når det gjelder Lønnstilskudd til arbeidsplasser, fordi dette også UTNYTTES for det det er verdt.
    OG Norske folk bør prioriteres i arbeids-markedet, det burde være en selvfølge.

    Hvis disse tingene forsvinner vil svært mange flere komme i jobb tidligere.

Comments are closed.