Tjenester der folk bor

Før organiserte vi offentlige tjenester med utgangspunkt i kontorer og faste åpningstider. I fremtiden må flere tjenester oppsøke folk hjemme eller i nærheten av der folk bor.

Vi står overfor flere trender som gjør at vi må tenke nytt rundt offentlige tjenester. Demografiutviklingen, klimaendringene og strammere budsjetter krever at vi jobber smartere. Jeg mener vi må organisere tjenestene slik at de oppsøker folk der de bor, i stedet for at folk må oppsøke tjenestene.   

Før organiserte vi offentlige tjenester med utgangspunkt i kontorer og faste åpningstider. I dag er det mange av oss som aldri har besøkt kommunens kontorer fysisk fordi vi kan chatte med kommunen digitalt.

Det heter offentlige tjenester fordi det er det offentlige som gjør innbyggerne en tjeneste, ikke motsatt. Derfor vil vi heller ha et system hvor tjenesten kommer nærmest mulig folk, ikke på et kontor med fast åpningstid. Enten gjennom internett, eller ved at vi oppretter omreisende passkontor eller flytter enkelte tjenester til for eksempel kommunehuset.

Det betyr ikke at alle kontorer skal forsvinne eller bli utilgjengelig. Men vi må vurdere det opp mot hvor ofte vi trenger noe. Men når man skal fornye passet sitt hver 10. år er det kanskje ikke avgjørende at det er 10 minutter unna, da kan det ligge lengre unna.

La meg gi to eksempler:

Et norsk pass er svært attraktivt fordi de gir visumfrihet til mange land, og kan derfor misbrukes til svindel og organisert kriminalitet. Riksrevisjonen har påpekt alvorlige svakheter ved den norske passutstedelsen og krever bedre kvalitet. Det betyr mer avansert utstyr og mer spesialisert personell. For å sikre at folk ikke får lang reisevei til mer spesialiserte passkontor har vi gitt Politidirektoratet oppdrag med å etablere en løsning med mobile passkontor. Det er et mål at løsningen skal lanseres neste år. Det har vært en debatt om folk i Gudbrandsdalen må reise helt til Lillehammer for å skaffe seg pass. En ny ambulerende enhet kan sikre at pass-tjenestene på avtalte tider reiser til Gudbrandsdalen.

Det andre eksempelet henter jeg fra helsesektoren. For flere år siden besøkte jeg det ambulerende psykiatri-teamet til Ålesund sykehus. De oppsøkte folk hjemme og gir dem rett og slett et bedre tilbud enn det de kunne få på sykehus. Dette må vi se mer av. Både pasienter innenfor psykiatri, lindrende behandling og kreft kan få et bedre tilbud ved at de i perioder får være hjemme i kjente omgivelser og får behandling der. I Nasjonal helse- og sykehusplan gir vi føringer om å skape det utadvendte sykehus. Ny teknologi og nye arbeidsformer gjør at vi kan flytte tjenestene ut av sykehusene og nærmere, eller hjem til folk. Vi snakker både om hjemmebesøk, men også om digital hjemmeoppfølging. Det betyr at pasienter følges opp enten ved at målinger sendes direkte til sykehusene via automatisk medisinsk utstyr.

Bedre samarbeid og high tech

Vi vet at folk synes det kan være vanskelig å forholde seg til offentlige tjenester, fordi ulike etater er involvert. Derfor må vi sikre at staten og kommunen snakker bedre sammen og gir sømløse tjenester. Det offentlige må rett og slett samarbeide slik at for eksempel pasienter som flytter fra de statlige sykehusene tilbake til kommunal omsorg får et sømløst tilbud. Derfor har vi i høst etablert såkalte helsefellesskap. De skal sørge for at kommunene og staten/sykehusene snakker bedre sammen, og samarbeider om for eksempel tilbudet til pasienter som sendes mellom sykehusene og kommunehelsetjenestene.

Les mer om det her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/avtale-mellom-regjeringen-og-ks-etablerer-19-helsefelleskap/id2674825/

I tillegg kan digitalisering og ny teknologi frigjøre arbeidskraft slik at vi får brukt den der den trengs mest, for eksempel i eldreomsorgen. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å bevilge over 700 millioner kroner til nye digitaliseringstiltak – disse kommer på toppen av en allerede stor satsing.

Regjeringens ambisjon er å skape et bærekraftig velferdssamfunn. Det krever at vi bruker ressursene våre stadig mer effektivt. Jeg mener slike nye ideer gir bedre løsninger for innbyggerne i Norge. Nedenfor kan du se eksempler på tiltak som regjeringen enten har satt i gang eller er i ferd med å planlegge:

Mobile passkontor: Politidirektoratet har fått i oppdrag å etablere en mobil løsning i områder med lang reisevei. Det er et mål at løsningen skal være på plass i løpet av 2020.

Ambulerende tjeneste for godkjenning av kjøretøy: Statens vegvesen har etablert en ordning hvor de i noen tilfeller reiser ut for å godkjenne kjøretøy.

Ambulerende «oppkjøring»: Regjeringen har bedt Statens Vegvesen vurdere andre former for ambulerende virksomhet for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i hele landet.  Statens Vegvesen la 6. november frem nytt forslag til hvilket tjenestetilbud som kan gis på de ulike trafikkstasjonene rundt i landet. Ved i stor grad å benytte seg av ambulerende personell ved trafikkstasjonene er det mulig å gi et betydelig bedre tjenestetilbud enn Statens Vegvesen opprinnelig hadde lagt opp til.  Regjeringen vil nå vurdere dette forslaget. 

Digitalt førerkort: Nå trenger du ikke lenger ha med deg fysisk førerkort når du kjører. Last den førerkortet på mobilen og kjør i vei. Så langt har flere hundre tusen brukt tjenesten.

Altinn: Gjennom de siste 15 årene har Altinn sørget for at 415 millioner skjemaer og meldinger har kunnet passere digitalt, noe næringslivet selv sier at de sparer mellom tre og fem milliarder kroner på hvert eneste år.

Digitalisering av foreldrepenger: Å søke om foreldrepenger ble beskrevet som å møte en «digital steinalder» – det var en vanskelig og lite forståelig prosess. Nå: Hvis søknaden ikke har noe spesielt ved seg, og arbeidsgiver sender inn opplysninger i tide, behandles saken automatisk og man får svar med en gang.

Heldigital bolighandel: All dokumentasjon ved tinglysing kan nå kan gå elektronisk til Kartverket. Løsningen gjør at eiendomsmeglere og banker kan utveksle all dokumentasjon knyttet til en bolighandel elektronisk. Det gjelder lånesøknad, finansieringsbevis, kjøpekontrakt og skjøte- og pantedokumenter. Gevinstene er anslått til å bli mer enn 12 milliarder kroner gjennom sparte tidskostnader hos forbrukere, eiendomsmeglere og banker.

Statens Hus: Regjeringen tar sikte på å starte tre piloter i 2020. Målet er å prøve ut nye modeller for «Statens Hus», der mindre avdelinger av statlige etater utenfor fylkeshovedstaden samlokaliseres, og arbeider sammen i et felles statlig forvaltningsmiljø. Slike piloter skal teste ut forsterket samarbeid mellom etatene innenfor områder som for eksempel rekruttering, IKT og utnyttelse av tverrsektoriell kompetanse, og felles samhandling med kommuner og fylkeskommune.  Målet er at det samlede offentlige fagmiljøet på stedet styrkes. Det er særlig interessant å gjennomføre pilotene i kommuner som nylig er vedtatt sammenslåtte, der sentra tjener større bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Helsefellesskap: Regjeringen og KS er enige om å etablere 19 helsefelleskap som skal sikre bedre flyt mellom helsetilbudet fra sykehusene og kommunene.

Politikontakt: Alle kommuner skal få en egen politikontakt. Disse skal være et fast kontaktpunkt i samarbeidet mellom politi og kommune og bistå i arbeidet til det enkelte politiråd. (Politiråd etablert i 2007).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *