«Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett. Og nå skal hjelpen bli enda bedre.

Du kan få hjelp – og ting kan bli bedre, sa Maud Angelica til dem som sliter med selvmordstanker. Hun har helt rett. Vi skal sørge for at hjelpen blir enda bedre.

Livet har oppoverbakker og nedoverbakker. De fleste av oss opplever å snuble noen ganger fordi det blir tungt å gå. Mange av oss vil oppleve at livet blir så tungt at vi faller, og trenger hjelp til å reise oss igjen.

De siste ukene har vi snakket mye om det som skjer når livet er på det aller tyngste. Når det oppleves så mørkt og smertefullt at det fremstår som en løsning å forlate det.

Viktig samarbeid

Mange har spurt hva vi gjør for å forhindre og forebygge selvmord. Vi gjør mye, og vi skal gjøre enda mer, for vi er ikke i mål. Vi skal styrke sikkerhetsnettet som fanger oss opp når vi faller.

Samfunnets sikkerhetsnett er ikke ett tilbud eller ett tiltak. Det består av mye og mange. Det består av pasientens helsetjeneste. Det består av krefter innenfor og utenfor helsetjenesten, av krefter i offentlig, frivillig og privat sektor. God behandling er viktig. Ventetiden i psykisk helsevern har gått ned, både for barn og voksne. Den skal ytterligere ned. Det er selvsagt ikke ventetid på akutt behandling.

Medbestemmelse redder liv

Vi har innført egne pakkeforløp for psykiske lidelser og ruslidelser. Pakkeforløpet skal gi pasient eller pårørende et bedre, mer helhetlig og skreddersydd behandlingsløp, uten unødvendig venting.

For eksempel skal fristen for oppstart av behandling av unge med alvorlige spiseforstyrrelser eller psykoselidelse være syv dager.

Som pasient skal du involveres i alle avgjørelser som gjelder deg. Vi vet at å inkludere pasientene og gi dem mer medbestemmelse, redder liv. Det er Tonje et eksempel på. Etter år med tvangsinnleggelser på grunn av store psykiske problemer har hun fortalt hvordan friheten til å velge behandlingssted- og form selv, reddet livet hennes.

Oppsøkende team

Vi har sørget for flere oppsøkende team, som kommer hjem til mennesker som sliter. Vi har opprettet egne helsefellesskap som skal samarbeide om sårbare pasientgrupper, blant annet for å hindre at mennesker med psykiske lidelser blir kasteballer mellom sykehus og kommuner.

Forebygging og lett tilgjengelig hjelp der folk bor er en viktig del av sikkerhetsnettet vårt. I første rekke står fastlegen og legevakten som kan kontaktes av alle som sliter, og pårørende som er bekymret for dem.

Vi har sørget for at antallet psykologer i kommunene har økt fra 130 til 600. De nye psykologene i kommunene vil både jobbe med forebygging og behandling. Ved nyttår innførte vi krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse.

Skolehelsetjenester er blitt bedre

Vi har satset på skolehelsetjenesten og helsestasjonene hvert eneste år siden vi kom i regjering. Det er i dag nær 1000 flere årsverk i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene enn i 2013. Vi skal fortsette denne satsingen.

Antall stillinger innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har økt med nesten 2500 de siste årene. Vi har sørget for oppbygging av lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp, der du kan få hjelp uten henvisning fra fastlegen. Ordningen finnes nå i 55 kommuner og bydeler.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for mer og bedre informasjon om disse tilbudene i kommunene, slik at flere som sliter, og de som er bekymret for dem, får vite hvor de kan søke hjelp.

Starter i barnehagen

Vi arbeider nå med en handlingsplan for forebygging av selvmord som kommer til å inneholde en rekke tiltak på en rekke områder.

Forebygging av selvmord skjer først og fremst utenfor helsetjenesten. Det starter med en god oppvekst i trygge lokalsamfunn. Det starter i barnehagen der alle barn blir sett, og på skolen der alle barn får utfordringene og støtten de trenger.

Når vi forebygger frafall fra skole og arbeidsliv, forebygger vi både sykdom og selvmord. Regjeringens inkluderingsdugnad, som handler om å få flere ut i arbeid, er også selvmordsforebygging.

Å være en del av et fellesskap er viktig for oss alle. I årets statsbudsjett har vi satt av penger til frivillige organisasjoner som jobber med å forebygge ensomhet. Frivillige som skaper møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunnet, har en svært viktig rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet.

Økt støtte til hjelpetelefonene

Hjelpetelefonene som drives av frivillige, er en viktig del av sikkerhetsnettet vårt. Jeg er ikke i tvil om at de som tar telefonen når fortvilte mennesker trenger noen å snakke med i helger og høytider når enkelte tjenester er stengt, redder liv.

Hjelpetelefonene har opplevd at mange har tatt kontakt de siste ukene, og de ansatte har ikke greid å svare alle. Vi har derfor gitt dem 10 millioner kroner ekstra, slik at de kan ta imot flere telefoner.

Vi er hverandres sikkerhetsnett

Men samfunnets sikkerhetsnett er enda større enn dette. Det strekker seg inn i hjemmene, klasserommene, arbeidsplassene og nabolagene våre. Sikkerhetsnettet vårt består av mennesker som bryr seg om hverandre. Det består av mennesker som fanger hverandre opp når de snubler og faller.

Jeg tror dette sikkerhetsnettet er blitt sterkere de siste ukene. Åpenheten og debatten etter Ari Behns selvmord har fått mange av oss til å forstå hvor viktige vi mennesker er for hverandre. Vi har forstått hva vi må gjøre hvis vi frykter at noen tenker på å ta sitt eget liv. Da må vi tore å spørre og tåle å høre svaret.

Hvis den vi spør, har selvmordstanker, skal vi si det samme som Maud Angelica sa i sin fars bisettelse: Du kan få hjelp – og ting kan bli bedre.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *