Situasjonen i Hviterussland

Situasjonen i Hviterussland er dramatisk. Omfattende valgfusk, og siden brutal politivold mot demonstrantene som protesterer mot valget, er et opprørende syn.

Siden 1994 har president Aleksandr Lukasjenko styrt landet med autoritære midler. Grunnleggende politiske og sivile rettigheter har vært undertrykt og flere tidligere presidentvalg har vært beheftet med store mangler.

Samtidig har Hviterussland drevet en politisk balansegang mellom det europeiske fellesskapet i vest og Russland i øst. De siste årene har det vært signaler om en viss åpning og økonomisk og politisk reform.

Landets politiske dialog med omverdenen kunne sies å gå sakte i riktig retning på flere områder. Det gjør valget og håndteringen av demonstrasjonene etterpå desto mer opprørende. Norge har gjennom mange år støttet menneskerettighetsarbeid i Hviterussland, blant annet gjennom MR-huset i eksil i Litauen.

Ved presidentvalget 9. august var Lukasjenkos ambisjon åpenbart å bli sittende med alle midler – etter 26 år ved makten. Oppkjøringen til valget ble preget av arrestasjoner av opposisjonskandidater, politiske aktivister, journalister og observatører, i tillegg til omfattende restriksjoner på grunnleggende rettigheter som mediefrihet og forsamlingsfrihet. Heller ikke Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, fikk observere presidentvalget.

Samtidig viste det hviterussiske folk stort engasjement og mot gjennom valgkampen, og opposisjonen samlet seg om Svetlana Tikhanovskaja som motkandidat til Lukasjenko. Tikhanovskaja stilte til valg da hennes mann, som i utgangspunktet var kandidat, ble arrestert og nektet å stille. I følge offisielle tall ble Lukasjenko gjenvalgt med rundt 80 % av stemmene mens Tikhanovskaja skal ha fått om lag 10 % av stemmene. Valgresultatet var ifølge alle uavhengige observatører kraftig forfalsket. Verken internasjonale valgobservatører eller uavhengige hviterussiske observatører fikk slippe inn i valglokalene.

Mange tusen demonstranter tok til gatene på valgnatten i Minsk og 33 større og mindre byer i hele Hviterussland. Tidlig på kvelden kom rapporter om at politiet i enkelte provinsbyer enten trakk seg tilbake eller slo seg sammen med demonstrantene. I Minsk var situasjonen annerledes, der myndighetene mobiliserte opprørspoliti, spesialstyrker og regulære hærstyrker.

Politiet slo hardt ned på demonstrantene med batonger, vannkanoner, tåregass, sjokkgranater og gummikuler. Demonstranter ble vilkårlig arrestert og ført bort.

Demonstrasjonene har i dagene etter valget fortsatt med uforminsket styrke. Etter flere netter med demonstrasjoner skal til sammen rundt 6000 demonstranter være fengslet. Et ukjent antall er nå sluppet fri, og forteller historier om grov mishandling og tortur under fengselsoppholdet. 

Så langt er minst én demonstrant drept mens et ukjent antall personer skal være skadet. Flere personer er også forsvunnet. Mens demonstrantene utelukkende har brukt fredelige virkemidler, har sikkerhetsstyrkene utvist en voldsom brutalitet.

Dette er første gang i Hviterusslands moderne historie at man er vitne til demonstrasjoner og protester av dette omfang. Selv om hviterussiske myndigheter også tidligere har slått kraftig ned på demonstrasjoner, har maktbruken og voldsbruken denne gangen vært markant verre.

Samtidig er det utfordrende å få oversikt over den reelle situasjonen all den tid nyhetsbildet preges av ubekreftede hendelser gjennom sosiale medier, samtidig som de hviterussiske offisielle nyhetskanalene er myndighetstro.

Uoffisielle medier var lenge blokkert som følge av at internett har vært avstengt ned. Det har de siste dagene vært tilløp til generalstreik – også i statseid tungindustri, som har vært blant Lukasjenkos «bastioner». Regimet er åpenbart under stort press, situasjonen er uoversiktlig, og det er høyst usikkert hvordan det hele vil spille seg ut.

Svetlana Tikhanovskaja forlot landet tidlig i uken av frykt for sin egen sikkerhet og trusler mot sin mann og nære medarbeidere, som alle sitter fengslet. Ifølge litauiske myndigheter oppholder hun seg i Litauen. Tikhanovskaja kom med en uttalelse fredag formiddag, hvor hun oppfordret til fredelige demonstrasjoner gjennom helgen. Dette har blitt fulgt opp i mange byer.

Mange land, herunder Norge, var raskt ute med å fordømme myndighetens voldsbruk mot demonstrantene. I en fellesuttalelse fra de nordisk-baltiske utenriksministere krevde landene at hviterussiske myndigheter stopper voldsbruken og innlede en dialog med opposisjonen.

EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell, beskrev valget som «neither free nor fair». Fredag ettermiddag ble EUs utenriksministre enige om å forberede innføring av sanksjoner mot de myndighetspersonene som er involvert i voldsbruken.

Norge har tett kontakt med EU og nærstående land om situasjonen. Vi vil sammen med likesinnede bruke alle tilgjengelige politiske kanaler og verktøy for å møte situasjonen. FNs menneskerettighetsråd, OSSE og Europarådet er arenaer som nå bør ta opp situasjonen. Når EU nå varsler sanksjoner vil også Norge slutte seg til dem. Dette er en situasjon hvor europeiske land bør stå sammen om å fordømme både det ufrie valget og jobbe for å stoppe volden som har kommet i etterkant.

Frie, demokratiske valg er en selvfølge for de aller fleste europeere. Det må også hviterusserne få oppleve.