Norsk industri og næringsliv står ikke stille

Først publisert i DN.no 30.oktober

Vår oppgave som politikere er ikke å opprette nye statlige selskap hver gang vi får en idé.

I1919 startet tre brødre en sildeoljefabrikk på Stord. Det skulle bli starten på et industrieventyr, men også omstilling, ned- og oppturer. I dag, litt over hundre år senere, bor det nesten fem ganger flere på Stord, og sildeoljefabrikken er blitt Kværner Stord – Norges største offshoreverft og arbeidsplassen til tusenvis av arbeidsfolk og lærlinger fra hele landet.

Tidligere denne måneden besøkte jeg Kværner Stord og Kværner-lærling Arne Linga for å markere et nytt kapittel i industribedriftens historie. Da ble den første stålplaten til Hywind Tampen, verdens største flytende vindpark, kuttet ved offshoreverftet av en kutterobot. Et prosjekt som sikrer tusenvis av viktige jobber i norsk næringsliv og lavere klimagassutslipp på norsk sokkel.

  • Kuttingen av stålplaten ved Kværner Stord er bare ett av flere prosjekter hvor samarbeid mellom politikk, myndigheter og privat næringsliv har gitt resultater de senere årene og vist at det ikke er en motsetning mellom lavere utslipp og flere jobber:
  • Biodrivstoffsatsingen kutter utslipp i transportsektoren, men skaper også jobber hos Biokraft på Skogn i Trøndelag, Borregaard i Sarpsborg og hos Silva Green Fuel på Tofte i Viken. Kort fortalt omgjør de avfall og tømmer til drivstoff på tanken.
  • Karbonfangst- og lagringsprosjektet Langskip, en av de største klimainvesteringene i norsk industri og norsk teknologiutvikling noensinne, vil, hvis vi lykkes, bidra til å trygge og skape nye jobber i industrien.
  • Elektrifiseringen av Johan Sverdrup-feltet, det største industriprosjektet i moderne tid, vil gjøre utslippene fra produksjonen rekordlave (Fire prosent av verdensgjennomsnittet for oljeproduksjon).
  • Strengere krav til utslipp fra maritim sektor gjør at vi i 2021 vil ha over 70 operative lav- og nullutslippsferger, og de fleste vil være fullelektriske i drift. Dette er både riksveiferger og fylkesveiferger, og vil utgjøre en tredjedel av fergene på riks- og fylkessamband. Dette bidrar til utslippskutt, men også til verdi- og jobbskapning i norsk maritim næring, som er helt i front internasjonalt med å utvikle og ta i bruk null- og lavutslippsteknologi.

Norsk industri og næringsliv står ikke stille – slik vi kan få inntrykk av når vi lytter til venstresiden i norsk politikk – den utvikler seg hele tiden. Vi har alltid omstilt oss i Norge. Ikke på grunn av politikerne i regjeringen eller på Stortinget, men fordi omstilling er nødvendig og fordi det lønner seg.

I dette bildet er ikke vår oppgave som politikere å opprette nye statlige selskap hver gang vi får en idé. Vår oppgave er å legge til rette for at de gode ideene i bygd og by møter gode og stabile betingelser som får gründere og industri til å satse. Da må norsk kapital være like konkurransedyktig som utenlandsk kapital. Derfor skal vi trappe ned formuesskatten på norskeid arbeidende kapital, beholde den lave person- og selskapsskatten og fortsette arbeidet med å forenkle og forbedre offentlig sektor.

Hva neste kapittel i norsk industrihistorie blir, vet vi ikke. Men vi vet at kunnskap vil stå helt sentralt. Norge kan aldri bli billigst, derfor må vi jobbe smartest. Regjeringen jobber målrettet for å løfte kunnskapen i alle ledd. I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår vi en økt satsing på kompetanseheving og bedre kvalitet i barnehagene, nye læremidler, nye tiltak for at flere skal fullføre videregående og flere skal få læreplass. Fagskolene, høyskolene og universitetene styrkes og det settes av midler til fleksible utdannelsestilbud. Dette kommer på toppen av den langsiktige satsingen på etter- og videreutdanning av lærere, yrkesfagsløft, forskning og utvikling og voksenopplæring. Vi gjør dette for at kunnskap er viktig, men også for at hver enkelt av oss skal være i stand til å ta del i den omstillingen vi skal gjennom.

Norsk eventyrlyst, oppdagelsestrang og skaperkraft har satt landet vårt på kartet – og slik skal det fortsatt være. Sist uke annonserte Hydro og Lyse at de etablerer et nytt kraftselskap– Lyse Kraft. Selskapet er et konkret resultat av regulatoriske endringer regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tok til orde for i opposisjon og som vi gjennomførte da vi kom i regjering. Kort fortalt har vi gjort det mulig for industriselskaper som Hydro å fortsatt ha langsiktig tilgang på egeneid kraft. Endringen nådde aldri avisforsidene. Den var for lite sensasjonell. Likevel er den viktig for å trygge norske jobber og sikre langsiktighet for industrielle aktører etablert i Norge. Det ser vi nå.

Vi skal skape mer og inkludere flere. Slik skaper vi et samfunn med muligheter for alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *