Det angår også deg

I dag, 27. januar, markerer vi den internasjonale holocaustdagen. Samtidig legger regjeringen frem en fornyet handlingsplan mot antisemittisme.

I 1976 ble det utgitt en bok som heter “Det angår også deg.” Den er skrevet av Arnold Jacoby og handler om Herman Sachnowitz, en av få norske jøder som overlevde grusomhetene i nazistenes konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. År for år blir det færre overlevende som kan fortelle med sine egne ord om det som skjedde under de tragiske forholdene i nazistenes masseutryddelsesleirer.

Heldigvis kan vi lære mye gjennom bøker, utstillinger og foredrag, blant annet på steder som HL-senteret i Oslo. Når vi i dag markerer den internasjonale holocaustdagen for å minnes de seks millioner jødene og de andre offergruppene som døde som følge av nazistenes masseutryddelse, er det nettopp for å reflektere og lære. Vi må aldri glemme. Jeg sier som Herman Sachnowitz: Det angår også deg.

Gjennom historien har antisemittismen tatt ulike former. I bunn ligger det systematisk fiendtlige fordommer, holdninger og hat rettet mot jøder. I mellomkrigstiden blusset hatet opp, særlig i Tyskland, som lå med brukket rygg etter første verdenskrig. Hatet begynte i det små. Etter hvert skjedde det en radikalisering av antisemittismen kombinert med vold.

Dette dannet grunnlaget for det nasjonalsosialistiske partiet. Resten av historien kjenner vi. Det endte med katastrofe og massedrap. Fortsatt finnes det fordommer mot jøder og andre minoriteter, også i Norge. Kampen mot hat og rasisme er på ingen måte over. Vi finner den midt iblant oss, og vi finner den på internett.

Regjeringen jobber målrettet for å forhindre antisemittisme i Norge. I 2016 la vi frem en egen handlingsplan, som er en del av regjeringens arbeid for inkludering og mot diskriminering av hatefulle ytringer. Planen gjaldt for fire år, frem til 2020.

I dag legger vi frem en fornyet versjon. Målet er å fortsette det gode arbeidet, og bidra til å redusere antisemittismen i Norge. Tiltakene skal først og fremst virke forebyggende. Vi har alle et felles ansvar for ikke å tolerere hat og mistenksomhet rettet mot enkeltgrupper av mennesker. Jødene er en liten minoritet i Norge, og de er utsatt når antisemittismen kommer til uttrykk.

I Norge har vi skilt ut antisemittisme som eget hatmotiv i Politiets straffesakssystem. Det gjorde vi i 2018. I fjor ble det registret 15 anmeldelser av antisemittisk hatkriminalitet i Norge. I høst sto nynazister utenfor synagogen her i Oslo da jødene skulle feire Yom Kippur, og synagogen har også tidligere blitt angrepet. 

Så sent som i januar i år ble snublesteiner i Haugesund tilgriset. Jeg reagerer kraftig når jeg hører om angrep mot jøder og hærverk på jødiske symboler – både her i landet og i utlandet. Jeg tar tydelig avstand og fordømmer slike handlinger. 

Et åpent demokrati basert på toleranse og menneskerettigheter gir et godt utgangspunkt for å lykkes. Et demokrati er som en plante som må vannes og stelles. Den må behandles med omtanke. Ellers visner den og dør. Til grunn for vårt demokrati ligger det en erkjennelse av at vi alle er like mye verdt, uavhengig av tro, kjønn og hudfarge.

Vi hegner om et ønske, og en vilje til å behandle hverandre med gjensidig respekt, og en vilje til å finne løsninger sammen basert på kunnskap og sannhet.

Holocaust er skrekkeksempelet på hvor ille det kan gå når vi gir opp disse verdiene. Når vi begynner å mistenke andre, når vi danner oss meninger på rykter, når vi begynner å dele mennesker inn i grupper, når vi snakker om dem og oss, og når vi demoniserer hverandre. Da skapes dype splittelser som kan få katastrofale følger. 

Vi har alle et ansvar for å prøve å forstå hverandre, se hverandre og anerkjenne hverandre, også når vi er helt uenige om saker og politisk retning. Den grunnleggende respekten for andre mennesker må alltid ligge i bunn. Meningsdannelser må være basert på fakta, kritisk tenkning og fornuft. Det er demokratiets fundament. Derfor må vi jobbe for demokratiet hver eneste dag.

I dag vil jeg anbefale deg å lese litt om antisemittismens historie.

Jeg vil be deg reflektere over hendelsene og tankesettet som lå til grunn for tragedien holocaust. Så vil jeg oppfordre deg til å tenke litt på hvordan du kan være med og gjøre Norge og verden mer åpen og tolerant.

For det er de små tingene vi sier og gjør i hverdagen som skaper vår felles fremtid, enten det er hjemme ved middagsbordet, på arbeidsplassen, i garderoben i idrettshallen eller blant venner.

Det angår også deg.