Endelig er det Norges tur til å lede FNs sikkerhetsråd
Helt siden 2007 har Norge jobbet for å få plass i FNs sikkerhetsråd, men det offisielle startskuddet for kampanjen gikk i 2018. Det ble med andre ord en lang og spennende valgkamp frem mot avstemmingen i juni 2020.
Heldigvis gikk det som vi håpet, og i januar 2021 kunne vi endelig ta sete i Sikkerhetsrådet – 20 år siden forrige gang. Jeg kan forsikre dere om at det var veldig god stemning på valgvaken i UD, hvor jeg var sammen med blant annet daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Januarmåneden i år er også historisk. Norge har nå overtatt presidentskapet i FNs sikkerhetsråd, et verv som roterer mellom medlemslandene hver måned. Det betyr at vi leder møtene som foregår i verdens viktigste møterom.
Mange har undret seg over hvorfor et lite land som Norge skal bruke tid og ressurser på å få en plass i Sikkerhetsrådet. Jeg mener svaret er todelt.
For det første er medlemskapet i FNs sikkerhetsråd er et stort internasjonalt ansvar. Det finnes tross alt ingen bedre arena for å være en tydelig stemme for fred og sikkerhet. I Sikkerhetsrådet kan vi bidra til å finne løsninger i de konfliktene som til enhver tid preger verden – enten de er i Ukraina, Syria, Afghanistan, Myanmar eller andre steder.
For det andre er det en unik mulighet til å fremme de sakene som er viktige for Norge. En mulighet til å stå opp for interessene våre og de verdiene som er viktige for oss. For eksempel menneskerettigheter, rettstat og demokrati. De sakene som er viktige for oss, settes jo ikke på dagsorden av seg selv. Og hvis ikke vi tar ansvar, overlater vi bare til stormaktene å ta det ansvaret – med sine saker og prioriteringer.
Da jeg var statsminister, identifiserte vi derfor noen tydelige temaer som ville være viktige i vårt arbeid i Sikkerhetsrådet.
Det første var fredsdiplomati. Målet var å styrke Sikkerhetsrådets arbeid for konfliktforebygging og konfliktløsning ved å bygge på vårt langvarige engasjement for en mer fredelig verden, og vår lange erfaring med mekling og tilrettelegging.
Det andre var inkludering av kvinner. Norge har i lang tid jobbet systematisk for å sikre kvinners rettigheter og deltakelse i fredsprosesser. Målet var å jobbe for at de normene vi er blitt enige om, blir fulgt opp i praksis slik at vi kan bidra til at kvinners rettigheter og deltakelse faktisk ivaretas i FNs freds- og sikkerhetsinnsats – noe som er nødvendig for å sikre varig fred.
Det tredje var beskyttelse av sivile. Målet var å bidra til at Sikkerhetsrådet fremmer beskyttelse av sivile gjennom full etterlevelse av internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene. Som en stor humanitær giver – som har god dialog med sivilsamfunnet – har Norge kunnskap og erfaringer som kommer godt med i Sikkerhetsrådets arbeid.
Det fjerde var klima og sikkerhet. Klimaendringer forsterker ofte underliggende konflikter, fører til flukt og til sult. Å følge opp Parisavtalen er derfor noe av det mest effektive verdenssamfunnet kan gjøre for å redusere det fremtidige konfliktpotensialet.
Dette er temaer som ikke bare er viktige for land som opplever krig og konflikt. Det er i Norges interesse at vi lykkes. For verden er ikke større enn at uro og ustabilitet også påvirker oss.
Selv om kampanjen for norsk plass i FNs sikkerhetsråd pågikk gjennom to ulike regjeringer med ulik politisk farge, har det hele tiden vært bred støtte på Stortinget til kandidaturet.
Og selv om vi har byttet regjering på nytt under Norges toårige periode som medlem av Sikkerhetsrådet, er det enighet om hva som er viktig for Norge. På den måten kan vi leve opp til vårt eget slagord fra valgkampen: Consistent partner for our common future.
Jeg er glad for at den nye regjeringen følger opp de lange linjene i utenrikspolitikken, noe utenriksminister Anniken Huitfeldt også bekreftet i sin redegjørelse om Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd for Stortinget tidligere i januar.
Vi skal bruke vår plass Sikkerhetsrådet til å finne globale løsninger på globale utfordringer – og vi skal bruke vår plass til å ivareta norske interesser og verdier i en urolig verden. Vi skal støtte opp om FN, folkeretten og resten av det multilaterale systemet som er avgjørende for Norges sikkerhet og suverenitet, økonomi og velferd. Fordi det er i Norges interesse.