Samholdet i EU og NATO er viktigere enn noen gang

Det er dessverre tydelig at vi i den vestlige verden undervurderte hva Putin var villig til å gjøre mot andre mennesker for å oppnå sine mål. Men det er også tydelig at Putin undervurderte EU og NATOs evne til å stå sammen når det gjelder som mest.

Ti dager etter at Russland invaderte Ukraina og startet krig i Europa, er det fortsatt rystende å se hva en autoritær leder er villig til å utløse av død og lidelse for å oppnå sine høyst illegitime mål om å endre landegrensene og et selvstendig lands politiske kurs.

Det som er et fullskala russisk angrep på Ukraina er et udiskutabelt brudd på folkeretten, og en grov krenkelse av Ukrainas suverenitet og territorielle integritet. Men først og fremst er det forferdelig for alle de menneskene som må ofre liv og helse, leve i frykt eller legge på flukt.

Mye tyder på at Putins plan var å vinne krigen raskt med en handlingslammet vestlig verden som tilskuere. EUs og NATOs respons var trolig både mer koordinert og mer slagkraftig enn han regnet med. Ukrainernes forsvarsvilje og president Zelenskyjs mot og standhaftighet, gjør nok ikke bare inntrykk på oss i Vesten. Putin ser også ut til å ha undervurdert den folkelige ukrainske motstanden mot hans regime.

I så fall kan resultatet bli det motsatte av det Putin ønsker. Nemlig en verden der de vestlige, liberale demokratiene står sterkere sammen – med mer samhold i EU og NATO enn noen gang før.

For mens Putin skremmer verden med aggressive taler, en historieomskriving som bare han selv kan tro på, og økt atomvåpenberedskap – svarer Vesten med kraftige økonomiske sanksjoner mot Russland, stenging av europeisk luftrom, og militært materiell til Ukraina. Og beslutningene har kommet raskere enn mange kunne forestille seg.

Én av grunnene til det er at Putins krig ikke bare er et angrep på Ukraina, men også et angrep på de verdiene som lå til grunn for opprettelsen av EU og NATO for flere tiår siden. 

EU er tuftet på ideen om at europeiske land har mer som forener oss enn som skiller oss. At vi har alt å vinne på samarbeid og transparens, fremfor murer og krig. Demokratier som forplikter seg til et sett med felles liberale prinsipper, og som handler varer og tjenester med hverandre, har mer å tape enn å vinne på å gå til krig mot hverandre.

NATO ble etablert for å beskytte demokrati og menneskerettigheter i møte med Sovjetunionen og kommunistenes stadig sterkere maktposisjon. Målet er å løse konflikter på en diplomatisk og fredelig måte – men med et kollektivt forsvar som sikkerhet.

Selv om Ukraina verken er medlem av EU eller NATO, er det ingen tvil om at både unionen og alliansen er villige til å tenke nytt og handle raskt for å forsvare disse verdiene. 

NATOs medlemsland er alle tydelige på at Ukrainas territorielle integritet er ukrenkelig. Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, har sagt at Ukraina er en av oss.

Samtidig som det blir tydelig hvilken rolle EU og NATO kan spille i krisetider, blir det også tydelig hva det kan bety å stå utenfor. I Finland og Sverige ser vi nå begynnelsen på en ny NATO-debatt. Ukraina har sendt hastesøknad om medlemskap i EU.

Det aller viktigste nå er å stå sammen med våre allierte i vår støtte til Ukraina. Vi deltar ikke i krigen med soldater. Men vi skal stille opp med både våpen og sanksjoner. Og vi skal ta imot flyktninger og yte humanitær bistand. 

Etter hvert kan det bli tid for en ny debatt om sikkerhet og samarbeid i Vesten. I den debatten må Norge være en tydelig stemme for samhold i EU og NATO. 

For både historien og nåtiden forteller oss at langvarig fred ikke er en naturlov. De siste dagers grufulle krigshandlinger viser at freden er skjør.

Noen mener at min generasjon politikere har vært for naive. At vi har hatt for stor tro på sameksistens og gjensidig avhengighet. Og at vi har sett på Berlinmurens fall i 1989 som den endelige slutten på kald krig.

Krigen som nå utspiller seg i Europa markerer uansett et veiskille i europeisk historie. Men la det ikke være tvil om at det europeiske samarbeidet – om både økonomi og sikkerhet – har gitt oss en fredelig utvikling i Europa gjennom de siste 30 årene, og styrket vår felles posisjon i møte med trusler mot denne freden. Også den trusselen vi nå står overfor.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv den 4. mars 2022.