Reisebrev fra New York: – Jeg tror på internasjonalt samarbeid

Koronapandemien har satt arbeidet med å nå bærekraftsmålene flere år tilbake. Nå trenger vi felles innsats mellom politikere, bedrifter, organisasjoner og aktivister over hele verden.

På scenen under Global Citizen NOW sammen med Ertharin Cousin som er tidligere leder av UN World Food Programme. Foto: Rob Kim, Getty Images.

Jeg tror på internasjonalt samarbeid for å løse verdens utfordringer. Sammen klarte vi å nå tusenårsmålene om å halvere antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom og vi klarte å få til en betydelig reduksjon i barnedødeligheten. Nå har verdens land gått sammen for å nå bærekraftsmålene, som er vår felles plan for å utrydde fattigdom og stoppe klimaendringene innen 2030. 

Nylig ble det kjent at jeg har sagt ja til å sitte i det internasjonale styret til Global Citizen. Organisasjonen er den i verden som har størst potensial til å mobilisere folk, spesielt unge rundt omkring i verden, for å bekjempe fattigdom og nå nettopp FNs bærekraftsmål. 

Global Citizen bruker bevisst kjendiser som har millioner av følgere på sosiale meder, og som bruker disse plattformene til å fremme utslippskutt, utdanning til alle og kampen mot ekstrem fattigdom. Under kampanjen Global Citizen NOW denne uken, bidro både Aloe Blacc, Pharell Williams, Milck og Jamala. 

Aloe Blacc og meg. Foto: Privat.

Men bak kjendiseriet, pågår også politisk arbeid og det knyttes politiske kontakter over land og partier. Under besøket rakk jeg å diskutere politiske løsninger med blant annet EU-president Ursula von der Leyen, Ukrainas ambassadør til FN Sergiy Kyslytsya og Nancy Pelosi. Putins angrepskrig mot Ukraina har gjort om på den sikkerhetspolitiske situasjonen. Men vi må unngå at vi mister fokus på bærekraftsmålene og utdanning i kjølvannet av krigen. 

Her fra mitt møte med blant annet EU-president Ursula von der Leyen. Foto: David Andrako, Global Citizen.

Under Global Citizen NOW delte jeg ut pris til to unge klimaaktivister; Mitzy Cortes fra Mexico og Brianna Fruean fra New Zealand/Samoa. De to aktivistene pusher oss politikere til å innføre strengere klimatiltak og til å hjelpe fattige land. Brianna Fruean var med å stifte 350 Samoa som jobber med klimatiltak på Samoa og for å bekjempe klimaendringer. Samoa er som en liten øystat ekstra utsatt for stigende vannstand og uvær som følge av klimaendringene. 

Du kan lese om prisvinnerne her.

Brianna Frueans kamp for New Zealand/Samoa bringer meg også inn på mitt internasjonale verv i FN. Sammen med statsminister Gaston Browne i Antigua og Barbuda, leder jeg et høynivåpanel som skal se på hvordan vi kan hjelpe verdens mest sårbare land bedre. 

I dag er det strenge regler for hva som regnes som offisiell utviklingshjelp, og land rangeres etter BNP. Men en del land har så sammensatte utfordringer at en slik rigid tilnærming ikke er målrettet for å kunne anslå hvilke land som er mest sårbare. Det rammer for eksempel små øystater som har store utfordringer på grunn av klimaendringene, liten befolkning og store avstander. De får ikke hjelp fordi BNP per innbygger er for høy.  

Høynivåpanelet jeg leder jobber nå med å utvikle såkalt multidimensjonal sårbarhetsindeks for små øystater (MVI). Målet er å se på flere dimensjoner for sårbarhet enn bare BNP per innbygger. Hvis vi klarer å lage et mer nyansert system, så kan flere sårbare land få hjelpen de trenger – for eksempel små øystater som er sårbare for orkaner, flom og stigende havnivå. Det skylder vi unge aktivister som Brianna. 

Jeg var så heldig at jeg fikk dele ut pris til Brianna Fruean. Foto: Privat.

Under besøket i New York hadde jeg også møter med UNDP og Unicef. Bakgrunnen er at dagens norske regjering i revidert budsjett foreslår å kutte i bistanden til Unicef, UNDP, WHO og FNs høykommissær for menneskerettigheter. 

Jeg er åpen for å gjøre endringer i bistandsbudsjettet når kriser rammer. Det gjorde vi også i min regjering under flyktningkrisen i 2016. Men da gjorde vi det klart at vi skulle skjerme utdanning, helse og menneskerettigheter. Jeg var derfor veldig overrasket over at dagens regjering vil kutte i denne bistanden. Fordi vi vet at dette er bistand som virker. Hvert år får mellom to og tre millioner barn utdanning på grunn av Norges støtte til UNICEF. 

Det er uheldig for Norge som land at vår troverdighet og forutsigbarhet blir svekket internasjonalt. Men aller mest er det uheldig for alle de barna som ikke får gå på skole og alle de som trenger helsetjenester. 

Nancy Pelosi og meg. Foto: Privat.