Vi må tørre å tenke nytt om ungdomsskolen

Det er et faresignal at elevene mister motivasjon og mestringsfølelse på ungdomsskolen.

Mye går bra i norsk skole. Da jeg gikk av som statsminister, var det flere enn noen gang som fullførte videregående skole. Gjennomføringsgraden økte fra 72 prosent i 2013 til 80 prosent i 2021, noe som betyr at mer enn 5000 flere elever får et vitnemål eller fagbrev i hånden – hvert eneste år.

Vi vet også at norske klasserom har flere kvalifiserte og mer faglig oppdaterte lærere, og at lærerløftet har gitt nesten 5000 flere kvalifiserte lærere fra 2013 til i dag. Nærmere 50 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning for å bygge på sin faglige og pedagogiske kompetanse, og hundrevis av ungdomsskolelærere har blitt lærerspesialister.

Takket være alle disse dyktige lærerne, trives elevene godt på skolen og er optimistiske med tanke på fremtiden og egne muligheter.

Dessverre har vi som samfunn ikke like god grunn til å være optimistiske.

6 av 10 bedrifter melder om et udekket kompetansebehov, og ifølge SSB kan Norge mangle nesten 90 000 fagarbeidere i 2035. Dette er fagarbeidere som skal bygge landet og ta vare på oss når vi blir eldre og pleietrengende.

Vi kommer også til å trenge flere som vil starte og drive bedrift hvis vi skal kunne finansiere offentlig velferd i fremtiden, og vi vet at formell kompetanse blir stadig viktigere for å inkludere flere i arbeidslivet.

Da er det et faresignal at 1 av 4 elever sliter med lesing i 8. klasse, og at 1 av 3 mangler grunnleggende ferdigheter i matte. Mange av dem også går ut av 10. klasse med så svake ferdigheter at det vil bli krevende å gjennomføre videregående opplæring.

Det er store forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder skoleresultater, og mange skoler klarer ikke å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Det fører til at elevenes motivasjon og mestringsfølelse faller på ungdomsskolen samtidig som fraværet øker.

Konsekvensene bør bekymre oss alle. Elevene ikke får de ferdighetene de trenger for å ta fatt på videre utdanning og jobb. 

Høyre har alltid vært et kunnskapsparti. Vi har i flere omganger løftet kvaliteten i skolen og tatt grep for at elevene skal lære mer. Og vi har gjennomført en rekke endringer gjennom hele utdanningssystemet. Kunnskapsløftet, lærerløftet og yrkesfagløftet er eksempler.

Det er med andre ord en lang og stolt historie vi bygger videre på når Høyre nå har lagt frem et forslag til en ny ungdomsskolereform med 80 konkrete forslag til hvordan vi kan gjøre ungdomsskolen bedre. Jeg vil nevne seks av dem her:

For det første vil Høyre innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever som starter på ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Vi kan ikke akseptere at elever går flere år på skolen uten å ha grunnleggende ferdigheter på plass.

For det andre vil Høyre øke antall naturfagstimer med én time i uken på ungdomsskolen, og gi elevene på 9. og 10. trinn mulighet til å velge mellom teoretisk eller praktisk matematikk i deler av undervisningstiden. Vi må gjøre det vi kan for å vekke realfagsinteressen tidligere, og gi lærerne bedre tid til å gjennomføre et variert og praktisk undervisningsopplegg i naturfag.

For det tredje vil Høyre ta i bruk mer nivådeling i fellesfagene på ungdomsskolen slik at elevene møter faglige utfordringer på deres nivå. Vi må også sikre tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial og gi lærerne mer kompetanse og fleksibilitet slik at flere elever kan forsere fag.

For det fjerde vil Høyre gjennomføre forsøk med å flytte 7. klasse til ungdomsskolen. Målet er ikke å fremskynde stress, press eller karakterer, men å gi elevene bedre tid på ungdomsskolen før de møter avgangsfag med eksamen og standpunktkarakterer.

For det femte vil Høyre innføre et nasjonalt fraværsregister og fraværsføring fra første trinn på barneskolen slik at skolene lettere kan følge opp fravær fra dag én. Vi må også øke kunnskapen om skolefravær og skolevegring, og samarbeide bedre med Oppfølgingstjenesten for å fange opp elever som står i fare for å droppe ut. 

For det sjette vil Høyre at alle elever på ungdomsskolen skal velge minst ett yrkesfaglig valgfag, og styrke rådgivningen innen yrkesfag slik at flere kan bli motivert til å velge yrkesfag etter ungdomsskolen.

Støre-regjeringen har varslet at den vil legge frem sitt forslag til ungdomsskolereform en gang i 2023 eller 2024. Foreløpig venter vi i spenning, for regjeringspartiene har så langt ikke kommet med et eneste forslag til hvordan vi kan gjøre ungdomsskolen bedre.

Jeg mener derimot at vi må tørre å tenke nytt for å få en ungdomsskole med mer mestring og læringsglede for alle elever, og håper at Høyres forslag kan bidra til en god debatt om hvordan vi skal få til det.