Mens vi venter på lysere tider

Vi er mange som håper at folk snart får bedre råd. I mellomtiden må vi få flere inn i jobb, la folk beholde mer av pengene de tjener, og hjelpe de som har det vanskeligst.

Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv

Vi er på vei inn i adventstiden. Været blir kaldere, strømmen blir dyrere og listen over ting som skal kjøpes eller ordnes blir lengre. For de fleste byr førjulstiden på mye gøy og glede, men mange kjenner også på store forventninger og bekymringer.

De siste årene har mange i vårt samfunn fått dårligere råd. Det har blitt dyrere å bo, spise og leve. Og mens utgiftene har blitt større, har sparekontoen gjerne blitt mindre. Kanskje er det ikke så rart at Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at 4 av 10 har fått dårligere råd det siste halvåret, og at mange av dem er bekymret for om de har råd til å feire jul.

Å være fattig i Norge har i lang tid hatt sammenheng med å stå utenfor arbeidslivet. Det er derfor velkjent at det viktigste vi kan gjøre for at flere skal få bedre økonomi, er å gi flere en jobb å gå til og en inntekt å leve av.

Dessverre viser statsbudsjettet for neste år at utviklingen går feil vei. Den aller største økningen i regjeringens forslag til statsbudsjett er nemlig utgiftene til helserelaterte ytelser. Det vil si sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Til sammen øker utgiftene til disse ytelsene med 20,7 milliarder kroner fra 2024 til 2025. 

Faktisk har ikke Norge hatt en større andel av befolkningen i arbeidsfør alder på helserelaterte ytelser på 13 år. Bare de siste to årene har det blitt 40 000 flere i arbeidsfør alder som på en eller annen måte står utenfor.

Denne utviklingen er urovekkende for alle enkeltpersonene som står utenfor arbeidslivet. Men også for samfunnet, fordi stadig flere mottar penger fra det offentlige fremfor å bidra til fellesskapet gjennom arbeid og skattepenger.

Hvis vi ikke klarer å snu denne utviklingen, kommer utgiftene til å vokse seg enda større de neste årene, samtidig som skatteinntektene til det offentlige krymper. I tillegg vet vi at olje og gass vil bidra mindre til økonomien fremover, og at demografiendringene vil gjøre at stadig flere vil trenge pleie og omsorg.

Det haster med andre ord å sette inn tiltak for at flere skal komme i jobb og for at færre skal stå i helsekø, kvalifiseringskø eller avklaringskø hos NAV.

Jeg mener for eksempel at det må bli lettere for uføre å jobbe litt, fordi det er bedre enn ingenting, det bør være mer lønnsomt å kombinere trygd og arbeid, og at unge under 30 år som hovedregel ikke skal få uføretrygd med mindre det er opplagt at man ikke kan jobbe. 

Regjeringen har på sin side ikke gjort annet enn å skrote arbeidsorientert uføretrygd og avvikle inkluderingsdugnadens mål om at fem prosent av nyansatte i staten skal ha hull i CV-en eller funksjonsnedsettelse. Statsbudsjettet inneholder heller ikke forslag til nye politiske grep eller nye midler til tiltak vi vet virker.

Samtidig skal vi ikke tro at verden blir problemfri bare man får seg en jobb. Unicef lanserte denne uken en rapport som viser at hele 4 av 10 barn og unge som opplever at familien har dårlig råd, har to foresatte som jobber fulltid. Da er det ikke bare de som står utenfor arbeidslivet som sliter med å få endene til å møtes, men også familier med vanlige inntekter.

Jeg håper vi snart vil se lysere tider. At renten går ned, og at prisveksten blir lavere. Men frem til det skjer, bør vi la folk beholde mer av pengene de tjener og hjelpe dem som har det aller vanskeligst. I Høyres alternative statsbudsjett, gjør vi nettopp det.

Ikke alle sliter med de samme utgiftene. Noen opplever at strømregningen er verst, andre sliter mest med matbudsjettet. Vi vil la folk beholde mer av egen inntekt fordi vi vil at det skal lønne seg å jobbe, men også fordi vi mener at den enkelte familie vet bedre enn staten hvordan pengene bør brukes i vanskelige tider. 

I Høyres alternative statsbudsjett har vi foreslått at de med vanlige inntekter skal betale 3600 kroner mindre i skatt. Og at de som tjener under 150.000 kroner i lønn, ikke skal betale skatt i det hele tatt. I tillegg har vi foreslått å øke barnetrygden fordi vi vet at barnetrygd virker målrettet mot barnefattigdom og er viktig for mange i en tid hvor det er krevende å få endene til å møtes.