Det er fullt mulig å bli frisk av psykisk sykdom. Da må vi gi hjelp som virker

Vi kan ikke akseptere at én krevende periode eller kortvarige psykiske plager blir til et helt liv i utenforskap.

Sykefraværet i Norge er høyt – og det øker. Hele 7,2 prosent av alle planlagte dagsverk i tredje kvartal i 2024, endte med at den ansatte var borte fra jobb på grunn av sykdom. Det er alvorlig, både for den som er syk og for samfunnet.

Ifølge Nav er det psykiske lidelser som bidrar mest til økningen i sykefraværet. I tredje kvartal i 2024 utgjorde psykiske lidelser en fjerdedel av alle sykefraværsdager, hele to millioner tapte dagsverk. Og det er psykiske lidelser som fører til sykefravær med lengst varighet – 86 dager i gjennomsnitt.

Normalt pleier sykefraværet å øke med alderen fordi man også får flere helseplager etter hvert som man blir eldre. Derfor uroer det meg at bildet ser annerledes ut når det kommer til psykiske lidelser. I perioden fra 2. kvartal 2023 til 2. kvartal 2024 økte sykefraværet mest blant unge i aldersgruppen 25-39 år, og i denne gruppen er nettopp psykiske lidelser en viktig del av årsaken.

Det kan være mange og sammensatte grunner til at den psykiske helsen er dårlig blant unge. De fleste av oss vil oppleve psykiske plager i større eller mindre grad i løpet av livet. Det kan komme som følge av at vi har opplevd noe vanskelig eller traumatisk, eller fordi summen av stress og press blir for stor.

Noen får også psykiske lidelser som angst og depresjon. Faktisk vil så mange som 1 av 4 få en angstlidelse i løpet av livet, og 1 av 5 vil bli rammet av depresjon. Hver tiende ungdom har en spiseforstyrrelse, og annenhver kvinnelig student oppgir at de har psykiske helseplager.

Og selv om de færreste har selvmordstanker eller alvorlige psykiske lidelser, er det ingen tvil om at også psykiske helseplager kan ha store negative konsekvenser.

For det første kan psykiske plager være hemmende i seg selv. Kanskje vegrer man seg for å gå på skolen eller å snakke høyt på arbeidsplassen, eller kanskje man er så stresset at man ikke får gjort jobben sin eller vært en god forelder. 

For det andre kan et avbrekk fra skole eller jobb gjøre veien til å tro på seg selv enda lengre, og terskelen for å komme tilbake enda høyere. Særlig gjelder det for unge. De som er i den fasen av livet hvor de blir formet som mennesker, og hvor de skal ta viktige valg for fremtiden.

Vi er alle lært opp til at vi kan gjøre mye for å ta vare på vår fysiske helse, som å være i bevegelse og spise sunt. Der det finnes en haug av kjerringråd når du begynner å bli forkjølet, finnes ikke tilsvarende råd for psykiske plager. Heldigvis er det mulig å forebygge at psykiske plager utvikler seg, og det er mulig å bli frisk fra psykisk sykdom. Man kan gjøre noen justeringer når man merker at formen ikke er så god, og det er behandling å få.

Slik vil Høyre ta tak i utfordringene

Men når de psykiske helseutfordringene blir større og sykefraværet øker, er det dessverre klart for meg at vi ikke har lyktes godt nok med å gi god psykisk helsehjelp.

👉 For det første er det mange med symptomer på psykiske lidelser som ikke oppsøker hjelp. Bare 1 av 10 med symptomer på depresjon, og 1 av 4 med symptomer på angstlidelse, søker hjelp. 

Derfor bør alle kommuner tilby det som kalles «Rask psykisk helsehjelp», et lavterskeltilbud for lettere psykiske helseplager som ikke krever henvisning. I dag er det omtrent 70 kommuner som har et slikt tilbud, men Høyre vil at i det innen 2030 skal være et tilbud i alle landets kommuner.

I tillegg bør vi videreutvikle det digitale tjenestetilbudet for å gjøre det enklere å be om hjelp, og styrke både kunnskapen om psykisk helse blant arbeidsgivere, i skolehelsetjenesten og i frivilligheten. Lykkes vi med det, tror jeg at vi bedre kan forebygge psykiske helseplager og gjøre det enklere å be om hjelp. 

👉 For det andre er det mange som ber om hjelp, men som ikke får det. 1 av 3 har opplevd at de, eller noen de kjenner, ikke har fått nødvendig helsehjelp gjennom det offentlige ved psykiske helseplager. Historiene og eksemplene er mange, men jeg hører dessverre ofte at folk har fått beskjed om at de ikke er syke nok, eller at ventetiden er for lang til at det er verdt å vente. Rundt en tredel av alle henvisninger til psykisk helsevern for voksne blir avvist ved sykehusene.

Derfor må vi øke kapasiteten i hjelpetilbudet slik at færre blir avvist og flere får hjelp. I tillegg mener Høyre at det alltid skal gis en faglig begrunnelse for et eventuelt avslag, og at alle skal få veiledning og anbefaling om annen aktuell behandling eller oppfølging. For barn og unge vil vi også innføre rett til vurdering og møte med fagperson innen tre uker etter henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).  

👉 For det tredje er det mange av de som får hjelp for sent. Lange ventetider betyr ikke nødvendigvis at livet går sin gang mens man venter. For mange betyr det usikkerhet, utrygghet og en opplevelse av at hele livet settes på vent. Kanskje blir man sykmeldt fra jobb eller er borte fra studier. I noen tilfeller vokser også problemene seg større mens man venter. 

Derfor må vi redusere ventetidene gjennom å ta i bruk ledig kapasitet hos private og ideelle aktører. 

👉 For det fjerde er det mange som blir kasteballer i systemet. Hvis man sliter psykisk og ønsker hjelp, er det ikke godt nok at man møter et system som er så komplekst at man ikke klarer å ta imot hjelpen. Det er nesten så man må være frisk – med overskudd og pågangsmot – for å finne frem i tjenestetilbudet. Det svikter ofte i overgangen mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, men også i overgangen fra ungdom til voksen. Resultatet er at man gjerne blir overlatt til seg selv. 

For å sikre at unge som trenger spesialisert helsehjelp ikke må starte et nytt behandlingsforløp i sårbar alder, vil Høyre utvide aldersgrensen i BUP (barne- og ungdomspsykologien) til 25 år. Dette sikrer at de unge pasientene ikke må starte et nytt forløp bare fordi de blir myndige. Vi vil også sikre at personer med alvorlige psykiske lidelser får et flerfaglig team rundt seg som samhandler på tvers av sykehus og kommuner. Disse teamene er etablert i dag – og heter FACT-team – men de finnes ikke overalt. 

👉 For det femte er det ikke all hjelp som har effekt. Altfor mange i vårt samfunn opplever at hjelpen rett og slett ikke hjelper. Dette handler ikke om at fagfolkene ikke er dyktige, men at det er for lite systematikk i evalueringen av det psykiske helsetilbudet. Derfor må vi bli flinkere til å lære av hverandre, øke kunnskapen og kvaliteten i tjenestene, og bygge videre på de behandlingsmetodene som fungerer godt. 

👉 For det sjette er veien tilbake ofte for lang. Terskelen for å komme tilbake i jobb kan være høy hvis man har vært borte en stund, og det kan være vanskeligere å finne sin plass på jobben eller studiet hvis man har mistet kontakten med kollegaer og studiekamerater. Samtidig vet vi at deltagelse i arbeidslivet kan være helsefremmende, særlig for unge med psykiske plager og lidelser. 

Derfor må vi ha mer fleksibilitet i utdanningen og i arbeidslivet. Ikke alle kan jobbe heltid, og ikke alle passer inn i det ordinære arbeidslivet. Noen vil jobbe 50 prosent alle dagene i uken, andre vil jobbe 100 prosent halvparten av dagene i uken. Økt sysselsetting er bra for samfunnet som trenger arbeidskraft, men også for den enkelte som har mulighet til å oppleve mestring og delta i et sosialt arbeidsfellesskap. Derfor bør svaret til en som ikke kan jobbe eller studere fullt, aldri være å stå helt utenfor.

For Høyre er det viktig å ta tak i problemene før de får vokse seg store, men også gjøre veien tilbake så kort som mulig. Hvis du vil lese mer om vår politikk for psykisk helse, kan du lese Høyres plan for bedre psykisk helsehjelp her.