Et budsjett for fremtiden

Bilde er fra et av mine besøk til  hjørnesteinsbedriften Kværner Stord.  (Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre)

Norsk økonomi skyter fart, men omstillingsbehovet er fortsatt stort. De gode tidene må brukes riktig.

Økonomisk vekst er grunnlaget for velferden. Et bærekraftig velferdssamfunn sikres best ved at veksten i økonomien over tid er større enn veksten i offentlige utgifter. Derfor er det viktig at skatte- og avgiftssystemet oppmuntrer til å jobbe og investere. Forskning og utvikling må gjøre at vi griper mulighetene i teknologiutviklingen.

Best på forskning
Statsbudsjettet tar tak i både kortsiktige og langsiktige utfordringer. Noe av det viktigste er omstillingen av norsk økonomi. Derfor er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som også ble lagt frem mandag, helt vesentlig.

Langtidsplanen angir tre områder vi skal trappe opp forskningen spesielt på de neste fire årene: Teknologiløft, forskning og utviklingsarbeid (FoU) for fornyelse og omstilling i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning.

Få satsinger er viktigere – og samtidig mer langsiktige – for økonomisk vekst, enn disse. En av mine ambisjoner da jeg ble statsminister, var at norsk forskning kunne hevde seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene i verden.

Et synlig bevis på at norske forskningsmiljøer lykkes, er at vi har nådd målet om å hente hjem minst to prosent av de konkurranseutsatte midlene fra EUs rammeprogram for forskning, Horisont 2020.

Digitalisering av offentlig sektor
Offentlig sektor må ta i bruk teknologi for å gi bedre digitale tjenester og bli mer effektiv. Budsjettet inneholder derfor tidenes største satsing på digitalisering. Det betyr blant store moderniseringer av IT-løsningene i NAV, og et stort IT-løft i helsetjenesten i Midt-Norge, der det skal utvikles et felles system for pasientjournaler på tvers av kommunene, fastlegene og sykehusene.

Det vil gi økt kvalitet for pasientene, en mer sømløs samhandling i helsetjenesten, og bedre pasientsikkerhet.

Styrket gjennom oljeprisfallet
Før regjeringen tiltrådte i 2013 var Høyre enige med FrP, KrF og Venstre om at omstilling var en sentral oppgave. Da oljeprisen falt, opplevde økonomien et tilbakeslag. Regjeringen investerte for å holde ledige hender i arbeid og for å få vekst i økonomien igjen. Det var viktig for oss at de kortsiktige tiltakene for å motvirke ledigheten skulle støtte oppunder den langsiktige omstillingen.

Vi kom oss ikke bare gjennom oljeprisfallet, vi kom styrket ut av det.

Fremtiden er grønn
At petroleumssektoren nå opplever gode tider er bra. Men det endrer ikke det grunnleggende faktum at aktiviteten over tid vil avta. Både begrensede reserver til utvinning og utviklingen innen fornybar energi gjør at vi trenger flere bein å stå på. Fremtidens næringsliv må være grønt, smart og nyskapende.

Vi må øke veksten
Nettopp når det går bra i økonomien er det viktig at vi fortsetter å investere for fremtiden. Om vi endrer kurs kan den positive utviklingen stoppe opp, og i verste fall reverseres. I neste års budsjett har vi derfor mange forslag til bedre rammebetingelser for å øke vekstevnen i økonomien ytterligere og for å oppmuntre til at flere kan være med og skape verdier. Selskapsskatten reduseres. Pensjonssparingen for selvstendig næringsdrivende forbedres. Formuesskatten på arbeidende kapital reduseres ytterligere.

Forskningssatsingen, skattelettene, teknologisatsingen – og mye mer, blant annet en sterk satsing på forsvar og samferdsel, gjøres med en pengebruken som ikke bidrar til økt rente eller sterkere krone, og dermed svekket konkurransekraft. Utgiftsveksten er lavere enn den økonomiske veksten.
Utsiktene for norsk økonomi fremover er gode. Men det er også mørke skyer i horisonten.

Handelskrig 
De internasjonale forholdene er ustabile og vi ser tilløp til handelskrig. Akkurat nå er utviklingen internasjonalt en større trussel mot norsk økonomi, enn hjemlige forhold.

Men av hensyn til konkurranseutsatt sektor må vi ikke drive opp kronekursen og dermed gjøre flere bedrifter ulønnsomme. Derfor må det holdes igjen på offentlige utgifter. Når vi nærmer oss en situasjon med press i arbeidsmarkedet og kamp om arbeidskraften, bør ikke det offentlige utkonkurrere de private bedriftene.

Alternative budsjetter
De neste ukene skal SV, AP og SP lage alternative budsjetter. Basert på tidligere års alternative budsjetter vet vi noe om hvordan det vil se ut. Kjøpe- og investeringskraften til privatpersoner og næringslivet vil reduseres gjennom økte skatter og avgifter. Pengene brukes på økte offentlige utgifter. Det svekker grunnlaget for den langsiktige økonomiske veksten.

Det endelige budsjettet for 2019 avhenger av forhandlingene i Stortinget. Regjeringen har lagt frem et forslag som bør være et godt utgangspunkt for forhandlinger med KrF.

95 dager igjen – et annerledes samfunn?

Det går nesten ikke en dag uten at jeg leser et leserinnlegg skrevet av Ap eller Fagforbundstillitsvalgte som slår fast at jeg har sagt at ” Høyres mål er et helt annerledes samfunn”. Senest i dag var det den ellers så trauste og saklige stortingsrepresentanten Svein Roald Hansen fra Østfold som brukte dette. Som oftes knyttes det til en beskrivelse av alt det gode ved det norske samfunnet som jeg og Høyre skulle ville endre. Denne bruken av sitatet er hentet fra en bok skrevet av tidligere Ap rådgiver, nå Fagforbundsansatt Wegard Harsvik.

Ja og jeg har skrevet det, jeg vedkjenner meg at dette er en setning jeg skrev i 2008 i innledningskappitelet til en debattbok / hefte vi ga ut før vi skulle vedta nytt prinsipprogram. men i hvilken sammenheng sto det? Å trekke ut en setning av en sammenheng kan gjøre at den oppfattes helt annerledes

Så her er teksten o gsammenhengen setningen står i :

“Ulike mennesker behøver ulike tilbud, og ulike mennesker skaper ulike løsninger. Mangfold dreier seg om å slippe alle gode krefter til i arbeidet for å skape et bedre samfunn. Vi har i dag en regjering som ensretter tilbud og forsøker å samle mest mulig makt under samme paraply – den offentlige og politikerkontrollerte paraplyen.Høyres mål er et helt annerledes samfunn: Et samfunn med maktspredning og mangfold. Et samfunn der mennesker får muligheten til å ta i bruk sine egne ideer og sin egen skaperkraft.
På noen samfunnsområder dreier mangfoldet seg om utfyllende og supplerende tilbud som tar hensyn til at vi er ulike. Det som passer til deg, passer ikke nødvendigvis til meg. Det helt sentrale for Høyre er å bygge samfunnsmodeller som ikke administrativt velger ut én enkelt løsning, som ensretter tilbudene fordi de er økonomisk mest effektive, er ideologisk riktigst eller gir en faggruppe eller fagtenkning monopol på sannheten.”

For mange som nå har skrevet innlegg og brukt enkeltsitatet vil det nok gi litt flau smak i munnen å se fra hvilken sammenheng sitatet er klippet og hvordan de forvrenger den.
Du kan jo selv gjør deg opp en mening om debattnivået når man trekker ut en halvsetning ut fra denne sammenhengen og bygge et helt innlegg om rasering av det norske samfunn på det.

Det er mulig AP mener maktspredning og mangfold er en trussel mot vårt samfunn, jeg mener det er en berikelse.