En god alderdom varer livet ut

Bildet er fra da jeg besøkte Aaraas gård i Nittedal. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

God eldreomsorg engasjerer over hele landet. Det merker jeg godt når jeg treffer eldre og pårørende og på mine reiser rundt i Norge.

De første ordene som møtte meg da jeg gikk inn i stallen på Aaraas gård i Nittedal var ”heia Rosenborg”. Men varmen i stemmen og smilene som møtte meg gjorde at jeg følte meg velkommen selv om alle vet at jeg er Brann-supporter. Møtet med de eldre på Inn på tunet-gården i Akershus var et av besøkene som gjorde inntrykk i år.

Fellesbilde sammen med de eldre og de som jobber på Aaraas gård. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

På gården får demente eldre et dagtilbud som gir gode opplevelser. Her får de eldre utfolde seg i mini-gartneriet, bake sveler eller stelle dyrene. Aktivitetene gir meningsfulle dager for brukerne, sosialt samvær, trygghet og mestring. Vi vet at det å bruke egne ressurser gjør det lettere å mestre livet og leve med sykdom. Derfor ønsker regjeringen å legge til rette for at personer med demens skal ha et godt aktivitetstilbud. Vi trenger flere slike eksempler på god eldreomsorg i årene fremover.

Aaraas gård i Nittedal. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

Leve hele livet

I høst vedtok Stortinget reformen «Leve hele livet». Den skal sikre at eldre får god omsorg og en verdig alderdom, uavhengig av hvor de bor. Alle kommunene må nå lage planer for hvordan de skal følge opp reformen.

For de aller fleste er det godt å bli gammel i Norge. Vi har gode og trygge velferdstilbud, og eldre får hjelp og støtte til å mestre sykdommer og sine aldersrelaterte utfordringer. Bruk av ny teknologi som gjør det mulig å bo hjemme og klare seg selv har for mange gjort hverdagen enklere.

Samtidig ser vi også det motsatte. Det svikter for ofte på de mest grunnleggende tingene som mat, aktivitet og fellesskap, riktig helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Store forskjeller

Vi skal ikke tåle den store ulikheten i kvaliteten på eldreomsorgen. Derfor vil vi jobbe på lag med kommunene, for at alle skal strekke seg mot å bli like gode som de beste. Hvor du bor skal ikke avgjøre hva slags kvalitet du får. Jeg har mange steder sett hvordan et så enkelt grep som å flytte middagen fra klokken 13 til kl 16 har hatt stor betydning for de eldres livskvalitet. De spiser mer, sover bedre og noen kan også redusere medisinbruken. Små justeringer kan være avgjørende for at omsorgen blir god.

Enkle og viktige grep 

Hvor viktig det er med riktig mat til riktig tid fikk jeg se med egne øyne da jeg besøkte Kvaløysletta sykehjem i Tromsø i september. På Kvaløysletta har de endret måltidsrytmen slik at de eldre spiser frokost, lunsj, middag og kvelds til faste tider. De ansatte får nødvendig opplæring i ernæring og det gir større muligheter for aktivitet for de eldre på formiddagen og de blir naturlig sliten. Måltid på riktig tidspunkt gir bedre livskvalitet.

Kvaløysletta sykehjem i Tromsø. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

Eldreomsorg er mer enn sykehjem

Det blir stadig flere eldre i samfunnet. I 2040 vil det være mer enn 1,4 millioner mennesker over 65 år i Norge. Flere lever lenger, både med og uten sykdom. Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og det skal vi legge til rette for. For eksempel gjennom forebyggende hjemmebesøk for å kartlegge tilpasninger i boligen eller ny og innovativ velferdsteknologi som sørger for at de eldre får den hjelpen de trenger. Med denne reformen går vi vekk fra at eldreomsorg reduseres til en debatt om sykehjem.

I februar besøkte jeg Knut Breirem (97) på Stovner i Oslo. Bydelen har etablert et vurderingsteam som sørger for systematisk samarbeid med sykehusene når pasientene skrives ut. Takket være ordningen kunne 97-åringen på Stovner få et skreddersydd tilbud da han ble utskrevet. Nå bor han i egen omsorgsleilighet og klarer seg stort sett selv.

Se video fra besøket her:

Altfor mange eldre sliter når de blir skrevet ut fra sykehus. På Stovner har de etablert en god ordning og i stedet for å sitte passiv på sykehjem kunne Knut i februar gladelig fortelle om sine ukentlige kurong-kamper med kameratene.

Mange har fravær fra jobb fordi de er pårørende

Når vi legger til rette for at eldre får muligheten til å bo lengre hjemme, betyr ikke det at innsatsen fra de pårørende økes tilsvarende. Tre av fire pårørende sier situasjonen går ut over deres egen helse. Mange har fravær fra jobb fordi de er pårørende. Da er det vår oppgave å legge til rette for et bedre samarbeid. Mange eldre og pårørende føler på utrygghet fordi tjenestene ikke henger godt nok sammen. Bedre sammenheng og koordinering gir både bedre tjenester og økt trygghet.

Lære av hverandre

Nå er det opp til kommunene å lage planer for hvordan «Leve hele livet» skal følges opp i praksis. Vi har satt av midler i statsbudsjettet for 2019 for å bistå kommunene med både utvikling, gjennomføring og evaluering av planene. Alle kommuner blir også invitert til å delta i et læringsnettverk, slik at de kan dele erfaringer og lære av hverandre.

Skal vi forbedre eldreomsorgen må vi dokumentere det som fungerer bra og det som fungerer dårlig. Når vi vet hvor skoen trykker har vi bedre forutsetninger for å heve kvaliteten. Da må vi også ha åpenhet om resultatene. Da synliggjøres kvaliteten og gjør det enklere for kommunene å lære av hverandre. På den måten får vi likere kvalitet på tvers av kommunegrensene.

Bli demensvenn!


Hukommelsen er en viktig del av hverdagen vår. Enten det dreier seg om å huske koden til bankkortet, eller hente frem minner fra barndommen i hyggelige samtaler med familie og venner.

De fleste av oss har kjent på ubehaget ved «å glemme». Det kan enten være et passord, eller et tall du trenger i diskusjonen ved lunchbordet. For mange eldre blir slike opplevelser en del av hverdagen.

Mennesker som rammes av demens opplever ofte å miste nettverk når de trenger det som mest. Noen blir isolert eller trekker seg tilbake fra samfunnet, fordi de  føler seg misforstått.

Da regjeringen utviklet Demensplan 2020 fikk vi mange innspill fra personer med demens og deres pårørende på dialogmøtene vi arrangerte rundt i landet. Mange av innspillene handlet om deltakelse.

De handlet om behovet for å delta i avgjørelser om eget liv. De handlet om behovet for å delta i dagliglivet. Og om å få bruke egne ressurser og om å bli møtt med respekt og forståelse.

Derfor er et av de sentrale målene med nye planen å skape et samfunn der mennesker med demens kan delta. En av deltakerne på dialogmøtene sa det slik: “Vi har masse ressurser, unntatt hukommelse.”

Innspillene fra demensplanen har vi også tatt med oss da vi utarbeidet eldrereformen Leve Hele Livet. Mer kunnskap og mer åpenhet om sykdommen er kanskje det viktigste verktøyet for å legge til rette for mer deltakelse.

Vi arbeider målrettet med å heve kunnskapen om demens i helse- og omsorgstjenesten og i andre sektorer. Mange har blant annet fått opplæring i demensomsorg – men det er ikke nok.

Derfor er jeg veldig glad for kampanjen “Demensvenn” som skal spre kunnskap om demens og hvordan det er å leve med sykdommen. Å være demensvenn er en solidaritetserklæring til alle som er berørt av demens. Det innebærer ikke konkrete forpliktelser, utover å motta informasjon om demens og gjøre bruk av informasjonen i møte med personer som har demenssykdom.

Generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Det er viktig, og vi kan alle bidra.

Trykk her for å bidra (Nasjonalforeningen.no)

For mange av oss vil oppleve at noen vi bryr oss om får en demenssykdom. Noen av oss vil oppleve å få den selv.

Jeg har blitt demensvenn sammen med toppseriespillerne Anne Lise Olsen (Vålerenga), Ingrid Moe Wold (LSK Kvinner), Sofie Tunes (Lyn) og og Maren Hauge (Vålerenga).

Da trenger vi mer kunnskap i samfunnet om demens, og vi trenger kampanjer som Demensvenn.

Tusen takk for invitasjonen til å være med på denne viktige kampanjen.  Bli med du også.