Norge leder an for bedre helsetjenester til verdens fattige

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen /Høyre

Vi skal bidra med tre milliarder kroner til barne- og kvinnehelse i utviklingsland.

Det er noe av det smarteste Norge kan gjøre for å oppnå bærekraftig utvikling.

Når jenter får barn
Hver eneste dag blir 33 000 jenter under 18 år giftet bort. Mange av disse jentene får ikke bestemme hvem de skal gifte seg med, hvor mange barn de skal få, eller når de skal få dem – det som for oss er grunnleggende reproduktive rettigheter.

Når jenter får barn, er sjansen stor for at de slutter på skolen. Da går de ikke bare glipp av verdifull undervisning som gjør at de kan lære å lese og skrive. De mister også muligheten til å forsørge seg selv, sin familie, og sjansen er liten for at de noen gang vil nå sitt fulle potensial.

Frarøvet muligheten til å fylle fem år
Å bære frem et barn i et utviklingsland er ikke som i Norge. Mens vi har tilgang på helsetjenester i verdensklasse, jevnlige kontroller og trygge, rene fødestuer med kompetent helsepersonell, kan et svangerskap og en fødsel være direkte farlig i verdens fattigste land. Særlig når den gravide selv er et barn.

830 kvinner dør hver eneste dag på grunn av komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel. Bare i dag vil nesten 15 000 barn bli frarøvet muligheten til å fylle fem år. Hvert eneste år dør 5 millioner mødre og barn av sykdommer som lett kunne vært unngått.

Årsaken er at to milliarder mennesker lever i land som bruker altfor lite penger på helsetjenester, ofte så lite som en tredjedel av det som skal til for å tilby helt grunnleggende helsetjenester til hele befolkningen.

Det er på tide å få alle verdens land med på en dugnad for å investere i grunnleggende helsetjenester!

Gode helsetjenester til alle

I 2015 tok jeg, sammen med Canada, FN og Verdensbanken, initiativ til et nytt verktøy for å øke helseinvesteringene i utviklingsland og for å nå bærekraftsmålet om gode helsetjenester til alle mennesker i alle land. Det virkemiddelet er GFF – den globale finansieringsfasiliteten.

Norge vertskap for påfyllingskonferansen til GFF. Målet for konferansen var å samle inn rundt én milliard amerikanske dollar til barne- og mødrehelse gjennom GFF. Representanter for nesten 20 land var tilstede, og jeg annonserte Norges bidrag på 600 millioner kroner per år til og med 2023.

Sammen nådde vi målet. Vi lyktes med å mobilisere mer enn 1 milliard dollar til bedre helsetjenester for barn, ungdommer og mødre!

Å investere i mennesker

GFF handler om å investere i mennesker. Å gi befolkningen i et utviklingsland helsetjenester, er noe av det smarteste vi kan gjøre for å oppnå bærekraftig utvikling. En frisk befolkning kan gå på skole, jobbe og betale skatt – viktige forutsetninger for at et land en gang skal kunne klare seg uten bistand. Men viktigst av alt: En frisk befolkning kan leve gode og meningsfylte liv.

97 dager igjen – borgerlig enighet i RNB

Stortinget er inne i sluttspurten før sommeren. Mange store saker skal behandles de neste 3 ukene. På siste dagen i sesjonen behandler vi revidert nasjonalbudsjett. I dag offentliggjorde FrP, Venstre, KrF og Høyre , de områdene vi er enig om å foreslå endringer på.

Det er enighet om fellesforslag under 5 områder.
1.Å fremskynde næringstiltak for å motvirke todelingen av norsk økonomi
2. Styrke tiltak for å bekjempe barnefattigdom
3. Bedre vilkårene for frivilligheten
4.Styrke arbeidet mot rus og psykiske helseutfordringer.
5. Økte investeringer og IKT satsing i helseområdet.

I den politiske debatten blir det ofte mye fokus på hva vi er uenig om, men vi er altså enig om viktige prioriteringer. Totalt er fellessatsingen på over 500 millioner. Like viktig som summen, er den retningen dette peker for en ny regjering. Tidligere i år da Stortinget behandlet den såkalte Perspektivmeldingen slo alle 4 partiene fast at Norge trenger en ny Regjering etter 8 år med rødgrønt styre fordi det er behov for nytenkning og ny kurs på flere områder.

Nettopp rus, psykisk helsevern, barnefattigdom, frivillighet og næringstiltak som skattefunnordningen ble trukket frem som viktige områder hvor de fire borgerlige partiene står for nytenking og ny kurs uforholdsmessig til Regjeringen.

Jeg er glad for viljen til å finne frem til enighet og felles prioriteringer, og særlig at det skjer på områder som styrker de svakeste i vårt samfunn. De rødgrønne skryter ofte i debatter av at det er blitt mindre forskjeller de siste 8 årene, men det er flere fattige barn i vårt land nå. I Debatten på Nrk i forrige uke synes jeg Trine Skei Grande traff spikeren på hode da hun sa at den rødgrønne Regjeringen var bedre på å bekjempe rikdom enn å løse fattigdomsproblemene.

Vi løser ikke situasjonen for fattige barn med våre endringer i RNB, men vi hjelper dem litt bedre. Den viktigste hjelpen ligger kanskje i andre forslag, som bedre Rushjelp og Psykisk helsevern. Når foreldre har problemer og står utenfor arbeidsmarkedet, så opplever barna konsekvensene av dette. Vi kan gjøre mer for å bedre situasjonen for de 102 000 barn som vokser opp i lavinnteksfamilier i Norge.

Ferietiltak, fritidsaktiviteter og fattigdomstiltak i storbyene er blant de tiltakene vi nå foreslår. Siv Jensen tok i vinter initativ til et tverrpolitisk samarbeid mot barnefattigdom. Dere husker kanskje at de rødgrønne ikke ville delta drøftelser om felles tiltak. Vi andre har jobbet videre, og både fremmet felles representantforslag og nå fulgt opp med forslag til konkrete bevilgninger.