Publisert

Politikk handler om å gjøre en forskjell

«HØL-I-CVEN»: Denne kaffebaren på hjul gir folk en sjanse til å komme inn eller tilbake i arbeidslivet. I tillegg serverer de veldig god kaffe! Regjeringen er i gang med en inkluderingsdugnad som blant annet handler om å gi folk med hull i CVen en sjanse.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Høyre har nå sittet 2000 dager i regjering. Det har gitt oss mulighet til å gjøre en forskjell i menneskers liv.

Etter mange år preget av rus og personlige problemer skulle 47 år gamle Eva-Brit Langva endelig på sin første arbeidsdag i ny jobb. Hun ble spurt om hva det ville bety for henne å få en betalt jobb. Da kom tårene.

«Jeg skal tjene penger. Mine egne penger. Det forventes av meg det samme som forventes av alle som skal opp og på jobben sin hver morgen”, sa hun i et møte med regjeringen.

Historien til Eva-Brit er ikke unik.

Flere har fått muligheten til å komme tilbake i arbeidslivet med dagens regjering. Og for Høyre er det nettopp det politikk handler om: Muligheter for alle. Et samfunn hvor alle, uansett bakgrunn, får brukt sine evner til det beste for seg selv og samfunnet. Hvor det ikke spiller noen rolle hvor du kommer fra eller hvor stor lommebok foreldrene dine har.

Vi har fått til mye i løpet av de 2000 første dagene i regjering, men er på ingen måte ferdige med alt vi skal gjøre:

Kunnskap i skolen

Vi skal jobbe for mer kunnskap i skolen. Regjeringen vil legge vekt på tidlig hjelp i starten av skoleløpet, og vårt mål er at ingen barn skal gå ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.

Rekordmange lærere får i tillegg muligheten til å faglig oppdatere seg. I 2017 kom det en NIFU-undersøkelse blant lærere som har deltatt på videreutdanning. Der sier nesten alle lærere at de har endret undervisning, og syv av ti sier at de har blitt en bedre lærer. Det viser at det er verdifullt å investere i lærernes kompetanseheving.

Fraværsgrensen i videregående opplæring har ført til at fraværet har stupt med 40 prosent etter at denne ble innført høsten 2016. Flere elever er nå til stede i undervisningen og flere får karakter. Fremover skal vi jobbe for at flere fullfører og færre faller fra i videregående opplæring

Pasientens helsetjeneste

Ventetidene er redusert og færre står i behandlingskø. Vi jobber med å gjøre koordineringen rundt behandling av sykdom mer forutsigbar for pasienter og pårørende, ved å systematisk legge opp såkalte “pakkeforløp” for ulike sykdommer. Dette vil vi utvide til å gjelde flere sykdommer. Vi skal også gjennomføre en rusreform, tilpasse eldreomsorgen etter individuelle behov og legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. For å nevne noe.

Inkluderingsdugnad

Regjeringen er i gang med noe vi kaller inkluderingsdugnaden, hvor vi jobber for at flere med hull i CVen eller en funksjonsnedsettelse må bli inkludert i arbeidslivet. Det finnes mange mennesker der ute som har mye å bidra med, men som ikke får en sjanse til å vise det. Her gjør vi viktige grep fremover. Målet er blant annet at 5 prosent av de som ansettes i staten skal være mennesker med en funksjonsnedsettelse eller et hull i CVen.

Aktivitetsplikt

Aktivitetsplikt for dem under 30 år ble innført i januar 2017, og har allerede gitt resultater. Det er nå en nedgang i unge mottakere av økonomisk sosialhjelp. Regjeringen vil utvide aktivitetsplikten til også å gjelde mottakere over 30 år. Å stille krav er å bry seg.

Grundere og bedrifter

Høyre kommer alltid til å heie på innsats og stå på-vilje. Det skal være lov å lykkes, og lov å feile. Vi ønsker å skape en enklere hverdag for folk og bedrifter. Høyre har innført en rekke virkemidler for å støtte opp om gründere og bedrifter som driver nyskaping. Vi skal fortsette å forenkle og fjerne unødvendig byråkrati for næringslivet.

Det grønne skiftet

Ingen regjering har hatt en så ambisiøs klimapolitikk som denne regjeringen har. Vi går gjennom bransje for bransje for å sørge for at vi når målet om å nesten halvere våre klimagassutslipp innen 2030 i Norge. I klimakampen er seier kun godt nok. Visste du forresten at Norge er verdens grønneste bilnasjon? Det viser at regjeringens politikk virker.

Integreringsløft

Integreringsløftet er blant regjeringens hovedprosjekter. Det er viktig for å sikre et velferdssamfunn som både er økonomisk og sosialt bærekraftig i årene fremover. Innvandrere som kommer til Norge skal lære seg bedre norsk, få utdanning og sendes til kommuner med jobbmuligheter.

Regjeringens prosjekt er å bygge et bærekraftig velferdssamfunn – for deg og meg.

Publisert

Vanskelige valg om vindkraft

Illustrasjonsfoto: Getty Images

Det norske været gir oss et godt grunnlag for å satse på vindkraft. Nye vindmøller kan gi gi verdiskaping og klimakutt, men forslaget til ny ramme for vindkraft på land er ikke en utbyggingsplan. 

Vi nordmenn liker å snakke om vær og vind. De aller fleste av oss har deltatt i engasjerte samtaler om gårsdagens regn- og vindbyger, og vi har ventet i spenning på værmeldingen som påvirker valgene for morgendagens aktiviteter.

Det er derfor naturlig at engasjementet for og imot vindkraft kan merkes over hele Norge. Noen mener vindkraft skaper verdier, flere grønne arbeidsplasser og hjelper oss i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Andre protesterer mot nye vindmøller og argumenterer med viktige hensyn til miljø og dyreliv, friluftsliv og andre ulemper folk opplever.

Som politikere må vi hele tiden balansere disse ulike hensynene samtidig. Det er ikke alltid like enkelt.

Debatten om vindkraft tyder på at mange ønsker at vi skal bygge ut mer fornybar energi, men de fleste ønsker ikke vindmøller i sitt lokalmiljø. Det er forståelig. Friluftsliv i naturen er en viktig del av nordmenns hverdag. Å ferdes i uberørt natur er noe vi gjerne gjør flere ganger i uken.

Nasjonal ramme vindkraft

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom vindkraftutbygging, og samtidig ta vare på viktige miljø- og samfunnsinteresser. Da er oppdatert kunnskap om de mest egnede områdene for vindkraftutbygging viktig. Derfor har vi gitt Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å samle kunnskap om virkningene av vindkraft. Nasjonal ramme for vindkraft er ikke en utbyggingsplan med utbyggingsmål, og den skal heller ikke erstatte konsesjonsbehandling. Men den gir et signal til utbyggerne om hvordan det kan være fornuftig å lete etter nye prosjekter. Vi må skal se grundig på NVEs forslag som skal på en bred høring.

NVE vil levere sitt forslag til en nasjonale ramme for vindkraft til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen mandag 1. april. NVE foreslår områder som direktoratet mener er bedre egnet for vindkraft enn andre områder når vi tar hensyn til vindressurser, tilgang til strømnett, reindrift, dyreliv og andre miljø- og samfunnsinteresser. Kunnskapsgrunnlaget har NVE utviklet i samarbeid med Miljødirektoratet og flere andre etater.

Klimaengasjement hos de unge

I forrige uke demonstrerte tusenvis av barn og unge for en sterkere klimapolitikk. Som statsminister gleder det meg at de unge engasjerer seg om en av vår tids største utfordringer. En av de store motorene i den globale klimakrisen er utslippene fra fossile energikilder. Skal vi klare å redusere dette, må vi utnytte de naturressursene vi har til å investere i fremtidens energiløsninger. Norges posisjon som en av verdens ledende energinasjoner, også innenfor fornybar energi, skal opprettholdes og videreutvikles.

Våre vannkraftressurser skal forvaltes slik at de kommer hele landet til gode, slik det har gjort gjennom tiår. Nå vil vi gjøre det samme med vindkraft.

Enkelte mener vi heller bør satse på å bygge ut vindkraft til havs. Dette har også hatt en lovende utvikling med stadig teknologiutvikling og lavere kostnader. Dette er også noe av grunnen til at regjeringen arbeider med sikte på å åpne ett eller to områder for vindkraft til havs. Men kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Vindkraft til havs vil ikke være et alternativ i den norske kraftforsyningen de nærmeste årene.

Vindkraften gir gode muligheter i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Men den kan også gi uheldige konsekvenser. Her handler det om å balansere viktige hensyn.

Den nasjonale rammen for vindkraft på land skal nå sendes på høring.

Jeg håper vi får en engasjert, konstruktiv og saklig debatt.

Publisert

Rene og rike hav krever kunnskap

Bildet er fra da jeg besøkte Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund i fjor. På bildet prøver jeg Norges største offshore simulator. Foto: Cecilie V. Jensen
Bildet er fra da jeg besøkte Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund i fjor. På bildet prøver jeg Norges største offshore simulator. Foto: Cecilie V. Jensen

Havnasjonen Norge leder an for rene og rike hav. Denne uken er vi vertskap for en havforskningskonferanse som skal gi statsledere og regjeringssjefer fra hele verden mer kunnskap om bærekraftig havforvaltning.

135 haveksperter fra 49 land er samlet i Bergen for å komme med innspill til et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Deres forskning og kunnskap vil gi beslutningstakere over hele verden et bedre grunnlag for å føre bærekraftig havpolitikk.

Havpanelet ble etablert på norsk initiativ for å øke den internasjonale forståelsen for utfordringene vi står overfor, for viktigheten av rike og rene hav, og ikke minst for potensialet havet har når det gjelder verdiskaping og økonomisk vekst. Panelet består av statsministre og presidenter fra 13 viktige havnasjoner, og vi møttes første gang i New York i september.

Denne uken fortsetter arbeidet på Havforskningskonferansen i Norge. Og hva passer vel bedre enn å møtes i Bergen når temaet for konferansen er marine ressurser, forvaltningen av dem og teknologiske løsninger som kan sikre både bærekraft og verdiskapning i fremtiden?

Hvordan kan vi bekjempe marin forsøpling og forurensning og samtidig legge til rette for energiproduksjon på havet?

Hvordan kan vi kombinere turisme og beskyttelse av sårbare områder? Og hvordan kan man utnytte fiskebestanden på en slik måte at fremtidens generasjoner også får glede av den? Dette er blant spørsmålene som diskuteres denne uken. Svarene vil være viktige bidrag til havpanelets rapport om hva bærekraftig havforvaltning betyr for verdensøkonomien, for sysselsettingen og for den økonomiske utviklingen.

Forhåpentligvis vil vi lykkes med å vise verden at det lønner seg å sette menneskene og planeten først!

I Norge forstår vi viktigheten av dette. Vi har vi levd av og med havet i generasjoner. Det har gitt oss tilgang til mat, og betydd mye for vår produksjon av energi, utvinning av mineraler, for transport, bosetting og kultur. Gjennom 1900-tallet ble det stadig tydeligere at vår velstand og tilgang på ressurser er avhengig av rike og rene hav.

Overfiske og forurensning truet ikke bare havmiljøet, men også verdiskapingen fra havet. Det har lært oss at vi må forvalte verdiene i havet på en bærekraftig måte.

Derfor vil også regjeringen skape flere blå jobber. I fjor la vi frem en havstrategi.

Den skal bidra til at vi kan satse videre på på de havnæringene hvor vi allerede er sterke, og samtidig stimulere til forskning, innovasjon og teknologiutvikling for å få frem nye næringer og sikre Norge posisjon som en av verdens ledende havnasjoner. Strategien skal bidra til økt samarbeid og kunnskapsoverføring mellom petroleum, maritim og marin næring.

Det er store muligheter for vekst innen havøkonomien, men bærekraft er avgjørende for å realisere potensialet.

At Norge jobber for bærekraft i våre havområder er selvsagt. Men verdens hav kjenner ikke landegrenser. Det tror jeg vi alle fikk en påminnelse om da en død hval ble funnet utenfor Sotra med magen full av plast. Den plasten kom sannsynligvis ikke bare fra Norge, men fra alle verdens land.

Når åtte millioner tonn plast finner veien ut i havet hvert år, er det derfor også vårt problem. Og hvis vi ikke handler nå, vil problemet bare bli større. I fjor fikk vi FNs miljøforsamling med på en nullvisjon om utslipp av avfall og mikroplast i havet. Det er bra! Men samtidig som vi arbeider for å skape forståelse for viktigheten av hav, er vi avhengige av nye initiativer og konkret handling på bakken. Vi har ikke tid til å vente med å bekjempe marin forsøpling.

Så mye som 80-90 prosent av havsøppelet kommer fra land. Årsaken er at mange utviklingsland mangler effektiv avfallshåndtering. Mange har ikke en gang en søppelkasse å kaste søppelet i. Da skal det ikke mer enn et regnskyll til for at søppelet havner i havet.

Regjeringen har etablert et eget bistandsprogram mot marin forsøpling, og i 2019 foreslår vi å sette av 400 millioner kroner til kampen for rene og sunne hav. Som en viktig del av bistandsprogrammet, har vi tatt initiativ til å opprette et flergiverfond i Verdensbanken der giverland fra hele verden kan samles til felles innsats og effektiv finansiering av avfallssystemer i utviklingsland.

I Norge har vi gjort store fremskritt i forvaltningen av norske havområder med helhetlige forvaltningsplaner. Vi ser verdiskaping og miljø i sammenheng. Mange land kan lære av vår kompetanse og erfaring.