Vanskelige valg om vindkraft

Illustrasjonsfoto: Getty Images

Det norske været gir oss et godt grunnlag for å satse på vindkraft. Nye vindmøller kan gi gi verdiskaping og klimakutt, men forslaget til ny ramme for vindkraft på land er ikke en utbyggingsplan. 

Vi nordmenn liker å snakke om vær og vind. De aller fleste av oss har deltatt i engasjerte samtaler om gårsdagens regn- og vindbyger, og vi har ventet i spenning på værmeldingen som påvirker valgene for morgendagens aktiviteter.

Det er derfor naturlig at engasjementet for og imot vindkraft kan merkes over hele Norge. Noen mener vindkraft skaper verdier, flere grønne arbeidsplasser og hjelper oss i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Andre protesterer mot nye vindmøller og argumenterer med viktige hensyn til miljø og dyreliv, friluftsliv og andre ulemper folk opplever.

Som politikere må vi hele tiden balansere disse ulike hensynene samtidig. Det er ikke alltid like enkelt.

Debatten om vindkraft tyder på at mange ønsker at vi skal bygge ut mer fornybar energi, men de fleste ønsker ikke vindmøller i sitt lokalmiljø. Det er forståelig. Friluftsliv i naturen er en viktig del av nordmenns hverdag. Å ferdes i uberørt natur er noe vi gjerne gjør flere ganger i uken.

Nasjonal ramme vindkraft

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom vindkraftutbygging, og samtidig ta vare på viktige miljø- og samfunnsinteresser. Da er oppdatert kunnskap om de mest egnede områdene for vindkraftutbygging viktig. Derfor har vi gitt Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å samle kunnskap om virkningene av vindkraft. Nasjonal ramme for vindkraft er ikke en utbyggingsplan med utbyggingsmål, og den skal heller ikke erstatte konsesjonsbehandling. Men den gir et signal til utbyggerne om hvordan det kan være fornuftig å lete etter nye prosjekter. Vi må skal se grundig på NVEs forslag som skal på en bred høring.

NVE vil levere sitt forslag til en nasjonale ramme for vindkraft til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen mandag 1. april. NVE foreslår områder som direktoratet mener er bedre egnet for vindkraft enn andre områder når vi tar hensyn til vindressurser, tilgang til strømnett, reindrift, dyreliv og andre miljø- og samfunnsinteresser. Kunnskapsgrunnlaget har NVE utviklet i samarbeid med Miljødirektoratet og flere andre etater.

Klimaengasjement hos de unge

I forrige uke demonstrerte tusenvis av barn og unge for en sterkere klimapolitikk. Som statsminister gleder det meg at de unge engasjerer seg om en av vår tids største utfordringer. En av de store motorene i den globale klimakrisen er utslippene fra fossile energikilder. Skal vi klare å redusere dette, må vi utnytte de naturressursene vi har til å investere i fremtidens energiløsninger. Norges posisjon som en av verdens ledende energinasjoner, også innenfor fornybar energi, skal opprettholdes og videreutvikles.

Våre vannkraftressurser skal forvaltes slik at de kommer hele landet til gode, slik det har gjort gjennom tiår. Nå vil vi gjøre det samme med vindkraft.

Enkelte mener vi heller bør satse på å bygge ut vindkraft til havs. Dette har også hatt en lovende utvikling med stadig teknologiutvikling og lavere kostnader. Dette er også noe av grunnen til at regjeringen arbeider med sikte på å åpne ett eller to områder for vindkraft til havs. Men kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Vindkraft til havs vil ikke være et alternativ i den norske kraftforsyningen de nærmeste årene.

Vindkraften gir gode muligheter i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Men den kan også gi uheldige konsekvenser. Her handler det om å balansere viktige hensyn.

Den nasjonale rammen for vindkraft på land skal nå sendes på høring.

Jeg håper vi får en engasjert, konstruktiv og saklig debatt.

4 kommentarer til «Vanskelige valg om vindkraft»

  1. Uvitenhet styrer.
    Når kurvene av CO2 og Global temperatur viser samsvar så tror den uvitende at det betyr at det er en fysisk sammenheng. De med kunnskap vet bedre!
    Den forsker som måtte påstå at samsvar beviser sammenheng har et kunnskapshull!
    Arthur Ellingsen

  2. Johannes Krüger – Professor emeritus, dr.scient. Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning, Københavns Universitet skriver den 12. mars 2019 “Klimabrev” til statsminister Lars Løkke Rasmussen i Danmark.
    Se: https://miljomytene.no/2019/03/14/klimabrev-til-statsminister-lars-lokke-rasmussen/

    Klima og miljø rotes sammen i en salig blanding. Det er flott at den enkelte, ung og gammel, ikke førsøpler og at søppel på avveie blir samlet inn. Miljøforurensning kan vi alle være med å forbedre.
    Klima er beroende på svært mange faktorer, er komplisert og må vurderes med den vitenskap som finnes. Dersom skolen, lærere og politikere skal heie frem ungdommens deltakelse må dette først og fremst gjøres ved at fysikere får komme inn i klasserommene. På den måte kan kunnskap om klima og de kompliserte prosessene tilflyte ungdommen. De mest interesserte elevene kan gjennom slike foredrag motiveres til å utdanne seg innenfor feltet. Samtidig vil lærerne få nødvendig kunnskap som kan legges til grunn i videre undervisning.

    Norge har vannkraft og utbygging og renovering av eksisterende anlegg kan gi stor gevinst. Det er forståelig at folk protesterer mot utbygging av vindmølleanlegg. Store naturområder vil ødelegges.

    Norge er et stabilt og høykompetent samfunn. Hvorfor ikke bygge et eller to kjernekraftanlegg? I motsetning til vindkraft er kjernekraft regulerbar.

  3. Man bygger ut fornybar og “ren” energi fordi man har fått for seg at man kan redde klima ved å redusere utslippet av de såkalte klimagassene fremst CO2.
    Nå er det bare det at denne påståtte effekten av CO2 er ikke vitenskapelig verifisert gjennom observasjoner / målinger på klimasystemet.
    For å bevise påstanden om CO2 viser man så frem en kurve av CO2 utviklingen i atmosføren og en kurve som viser global temperaturutvikling i atmosfæren som er sammenfalllende. Til det er det følgende å si:
    Når kurvene av CO2 og Global temperatur viser samsvar så tror den uvitende at det betyr at det er en fysisk sammenheng. De med kunnskap vet bedre!
    Den forsker som måtte påstå at samsvar beviser sammenheng har et kunnskapshull!
    Så fremviser man også 97% vitenskapelig konsensus om at klima er menneskeskapt gjennom utslipp av CO2. Vitenskapelig betyr at det er forskere som stiller seg bak påstanden. Og, derfor kan man tillegge konsensus større vekt. Konsensus uten faktabakgrunn er null verdt uansett. Så er det også slik at 97% er feil, det er egentlig 32,9% av gjennomgåtte forskningsrapporter / studier som viser denne påstanden om menneskeskapt klima. Jfr. http://www.myklima.net/KonsensusCook.pdf
    Så fremviser man resultater fra modellarbeider med sannsynlighetsberegninger mht. påstanden om menneskeskapt klima. Nå er det bare det at disse modellene opererer med konstruksjoner som ikke er vitenskapelig verifisert.Det dreier seg om “radiative forcing” og “global warming potential” som man knytter til de såkalte klimagassene. Modeller som baserer seg på størrelser som ikke er verifisert vitenskapelig kan ikke tillegges vekt. Først klargjør man de fysiske sammenhenger deretter fremstiller man resultatene i modeller, ikke motsatt.
    Så fremmer man skremselspropaganda om global oppvarming. Det er ingen global oppvarming.
    Den globale temperaturen holdt seg iflg. GISS på ca 14 grader fra 1880 frem til 1980. I 2015 hadde den økt til ca 15 grader. Dvs. ca. 1 grad, eller 0,028 grader per år.
    RSS’s målinger startet i 1980 og som viser en trend på 0,198 grader per tiår frem til 2019. Med denne trenden har temperaturen økt med 0,7 grader frem til 2015, eller 0,02 grader per år. GISS og RSS målingene spriker. Men begge påviser uomtvistelig en liten samlet oppvarming, med en liten årvis oppvarming, over de 35 siste årene. Hvis målingene er til å stole på så er dette den faktiske globale oppvarmingen som på ingen måte kan sies å være voldsom. De viser ingen akselererende økning i temperaturen, tvert imot. Disse målingene gir ikke et grunnlag for å hevde at utviklingen kommer til å fortsette og forsterkes.
    På toppen av det hele så er det ikke påvist en fysisk sammenheng mellom klimaendringer og den globale gj.sn. temperaturen. Som det sies et annet sted så skiller man heller ikke på vær og klima. En enkeltvis ekstremt vær forekomst er ikke bevis for at det er en klimaendring på gang. Spesiellt ikke når det heller ikke er en global oppvarming å snakke om.
    Når det gjelder målsettingene skissert av IPCC så vil temperaturen ha økt fra 2015 til 2030 med 0,3 grader, dvs. fra 1980 til 2030 vil økningen være 1 grad med RSS målt trend. Langt under 1.5 grader.
    Det er som sagt ikke påvist en fysisk sammenheng mellom CO2 og Glonal temperatur.
    Dette vet IPCC likevel fremmer de sine falske påstander og fremmer falsk skremselspropaganda om klimaendringer. Dette basert på kvasivitenskap gjennom feilaktig bruk av matematiske modeller.
    Arthur Ellingsen

  4. La meg legge til: Et vitenskapelig grunnlaget for å bygge ut vindkraft foreligger ikke. Økonomisk er det helt forkastelig. Av miljømessige grunner bør det ikke skje!
    Arthur Ellingsen

Det er stengt for kommentarer.