En god alderdom varer livet ut

Bildet er fra da jeg besøkte Aaraas gård i Nittedal. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

God eldreomsorg engasjerer over hele landet. Det merker jeg godt når jeg treffer eldre og pårørende og på mine reiser rundt i Norge.

De første ordene som møtte meg da jeg gikk inn i stallen på Aaraas gård i Nittedal var ”heia Rosenborg”. Men varmen i stemmen og smilene som møtte meg gjorde at jeg følte meg velkommen selv om alle vet at jeg er Brann-supporter. Møtet med de eldre på Inn på tunet-gården i Akershus var et av besøkene som gjorde inntrykk i år.

Fellesbilde sammen med de eldre og de som jobber på Aaraas gård. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

På gården får demente eldre et dagtilbud som gir gode opplevelser. Her får de eldre utfolde seg i mini-gartneriet, bake sveler eller stelle dyrene. Aktivitetene gir meningsfulle dager for brukerne, sosialt samvær, trygghet og mestring. Vi vet at det å bruke egne ressurser gjør det lettere å mestre livet og leve med sykdom. Derfor ønsker regjeringen å legge til rette for at personer med demens skal ha et godt aktivitetstilbud. Vi trenger flere slike eksempler på god eldreomsorg i årene fremover.

Aaraas gård i Nittedal. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

Leve hele livet

I høst vedtok Stortinget reformen «Leve hele livet». Den skal sikre at eldre får god omsorg og en verdig alderdom, uavhengig av hvor de bor. Alle kommunene må nå lage planer for hvordan de skal følge opp reformen.

For de aller fleste er det godt å bli gammel i Norge. Vi har gode og trygge velferdstilbud, og eldre får hjelp og støtte til å mestre sykdommer og sine aldersrelaterte utfordringer. Bruk av ny teknologi som gjør det mulig å bo hjemme og klare seg selv har for mange gjort hverdagen enklere.

Samtidig ser vi også det motsatte. Det svikter for ofte på de mest grunnleggende tingene som mat, aktivitet og fellesskap, riktig helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Store forskjeller

Vi skal ikke tåle den store ulikheten i kvaliteten på eldreomsorgen. Derfor vil vi jobbe på lag med kommunene, for at alle skal strekke seg mot å bli like gode som de beste. Hvor du bor skal ikke avgjøre hva slags kvalitet du får. Jeg har mange steder sett hvordan et så enkelt grep som å flytte middagen fra klokken 13 til kl 16 har hatt stor betydning for de eldres livskvalitet. De spiser mer, sover bedre og noen kan også redusere medisinbruken. Små justeringer kan være avgjørende for at omsorgen blir god.

Enkle og viktige grep 

Hvor viktig det er med riktig mat til riktig tid fikk jeg se med egne øyne da jeg besøkte Kvaløysletta sykehjem i Tromsø i september. På Kvaløysletta har de endret måltidsrytmen slik at de eldre spiser frokost, lunsj, middag og kvelds til faste tider. De ansatte får nødvendig opplæring i ernæring og det gir større muligheter for aktivitet for de eldre på formiddagen og de blir naturlig sliten. Måltid på riktig tidspunkt gir bedre livskvalitet.

Kvaløysletta sykehjem i Tromsø. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

Eldreomsorg er mer enn sykehjem

Det blir stadig flere eldre i samfunnet. I 2040 vil det være mer enn 1,4 millioner mennesker over 65 år i Norge. Flere lever lenger, både med og uten sykdom. Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og det skal vi legge til rette for. For eksempel gjennom forebyggende hjemmebesøk for å kartlegge tilpasninger i boligen eller ny og innovativ velferdsteknologi som sørger for at de eldre får den hjelpen de trenger. Med denne reformen går vi vekk fra at eldreomsorg reduseres til en debatt om sykehjem.

I februar besøkte jeg Knut Breirem (97) på Stovner i Oslo. Bydelen har etablert et vurderingsteam som sørger for systematisk samarbeid med sykehusene når pasientene skrives ut. Takket være ordningen kunne 97-åringen på Stovner få et skreddersydd tilbud da han ble utskrevet. Nå bor han i egen omsorgsleilighet og klarer seg stort sett selv.

Se video fra besøket her:

Knut 97 år

Jeg var så heldig å få en klem og et hyggelig kaffebesøk hos 97 år gamle Knut Breirem. Sammen med eldreminister Åse Michaelsen så vi hvordan Knut klarer seg selv hjemme, med litt hjelp. Det håper vi å få til mer av, gjennom eldrereformen "Leve hele livet". Den kan du lese mer om her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-reform-skal-gi-eldre-bedre-tjenester/id2541470/

Publisert av Erna Solberg Mandag 26. februar 2018

Altfor mange eldre sliter når de blir skrevet ut fra sykehus. På Stovner har de etablert en god ordning og i stedet for å sitte passiv på sykehjem kunne Knut i februar gladelig fortelle om sine ukentlige kurong-kamper med kameratene.

Mange har fravær fra jobb fordi de er pårørende

Når vi legger til rette for at eldre får muligheten til å bo lengre hjemme, betyr ikke det at innsatsen fra de pårørende økes tilsvarende. Tre av fire pårørende sier situasjonen går ut over deres egen helse. Mange har fravær fra jobb fordi de er pårørende. Da er det vår oppgave å legge til rette for et bedre samarbeid. Mange eldre og pårørende føler på utrygghet fordi tjenestene ikke henger godt nok sammen. Bedre sammenheng og koordinering gir både bedre tjenester og økt trygghet.

Lære av hverandre

Nå er det opp til kommunene å lage planer for hvordan «Leve hele livet» skal følges opp i praksis. Vi har satt av midler i statsbudsjettet for 2019 for å bistå kommunene med både utvikling, gjennomføring og evaluering av planene. Alle kommuner blir også invitert til å delta i et læringsnettverk, slik at de kan dele erfaringer og lære av hverandre.

Skal vi forbedre eldreomsorgen må vi dokumentere det som fungerer bra og det som fungerer dårlig. Når vi vet hvor skoen trykker har vi bedre forutsetninger for å heve kvaliteten. Da må vi også ha åpenhet om resultatene. Da synliggjøres kvaliteten og gjør det enklere for kommunene å lære av hverandre. På den måten får vi likere kvalitet på tvers av kommunegrensene.

For komplisert, Bjarne-Håkon?

Jeg må innrømme at jeg noen ganger undres over helseministerens argumentasjon, nå sist på TV2 søndag, da Bjarne Håkon Hansen uttalte at sykehjemsdrift var for ”komplisert” for private. Det synes som helseministerens private allergi har nådd nye høyder.

Det mest slående ved helseministerens opptreden var hans argumentasjon, eller skulle jeg heller si – mangel på sådan. Faktum er at han ikke presenterte noen, han kom kun med en påstand. Men Bjarne-Håkon burde holde seg for god til å slenge ut påstander uten argumentasjon.

Det er ikke noe mer komplisert for private å drive omsorgstjenester enn det er for det offentlige. Uavhengig av hvem som leverer tjenestene trenger vi å kvalitetssikre dem. De som er best i stand til å vurdere tjenestene er brukerne, nettopp derfor gjennomføres brukerundersøkelser. Den aller beste måten vi kan sikre at de eldre er fornøyd på, er å sørge for valgfrihet, slik at de kan velge borte leverandører de ikke er fornøyd med. Dette er svært lite komplisert, og baserer seg på tillit til at vi som enkeltmennesker er i stand til å fatte våre egne valg.

I tillegg må vi huske på at vi som borgere har ulike preferanser. Det innebærer at dine ønsker kan være ulike mine. Ved å legge til rette for at flere kan tilby omsorgstjenester så øker vi også valgmulighetene til de eldre, slik at de får større muligheter til å få møtt sine individuelle behov. Eksempelvis sykehjemsplass i utlandet.

Ammerudlunden private sykehjem
Et av de sykehjemmene som blir nevnt i TV2s repotasje er Ammerudlunden.

Dette sykehjemmet drives av vikarbyråaet Addeco Helse, som også driver Greverud sykehjem i Oppegård. De pårørende kåret Ammerudlunden sykehjemmet til det beste i byen to ganger på rad, i 2004 og 2006, nr 3 i 2008. (De to første plassene gikk til to andre privatdrevne sykehjem). Sykehjemmet drives av private, men kommunen betaler for oppholdet. Ammerudlunden har flere fagfolk enn andre sykehjem, hele 80 % faglærte, mot et snitt på ca 65 % i den offentlige omsorgstjenesten. Helsetilsynet hadde ingenting å utsette på Ammerudlunden under tilsyn i mai 2009, noe som er sjelden når det gjelder sykehjem.

Ammerudlunden har også lavere sykefravær enn i omsorgstjenesten for øvrig, 3,4 % mot ca 10 % i sektoren for øvrig.

Helsetilsynet uttaler i en rapport om sykehjem i Oslo og Akershus fra 2006 at: Både når det gjelder kvalitet i pleien, driftsrutiner, medisinhåndtering og fagkompetansen til personalet på vakt er det slik at ansatte ved kommunalt drevne sykehjem rapporterer om noe dårligere forhold enn ansatte ved sykehjem drevet av andre organisasjoner.

Er det slike resultater som blir for komplisert for helseministeren?

Det er mulig en valgfrihetsreform blir for innfløkt for helseministerens rigide system, hvor mangfold og private kun anses som kompliserende faktorer. Men jeg mener at de beste til å vurdere kvaliteten er de som bruker den, nemlig de eldre og pårørende. Nettopp derfor trenger vi å legge til å rette for flere tilbydere, det både øker tilbudet og sikrer mangfoldet.

Og nei Bjarne-Håkon, spesielt komplisert er det ikke!