Sterke inntrykk

Jeg legger ned krans til minne om ofrene for Holocaust.
Jeg leger ned krans for minnes ofrene for Holocaust
En reise til Israel, Egypt og Vestbredden gir mange sterke inntrykk.

I Kairo gikk det av en bombe i basaren i sentrum, hvor en fransk skoleelev ble drept, og et titalls andre skadet. Dagen før hadde vårt følge gått forbi akkurat den kafeen hvor bomben gikk av. Eksplosjonen var den første som har rammet Kairo og turistområdene på flere år, og illustrerer de dype spenningene, som ligger under overflaten i det egyptiske samfunn. Frykten mange egyptere føler, er at denne typen aksjoner skal lede til svikt i den viktigste inntektskilden til landet, tursimen. Det vil komme på toppen av svikt i andre deler av statens inntekter, eksempelvis inntektsvikten fra trafikken i Suezkanalen, som har falt med over 20 prosent siden finanskrisen slo inn.

Det kan medføre økt sosial uro i landet.

Konfliktene i Midtøsten har også andre uttrykk. Jeg har besøkt deler av Israel som de siste 8 årene har fått opp mot 10.000 raketter skutt mot seg fra palestinske ekstremister på Gaza. Det er spesielt å reise rundt og se tilfluktsrommene som står tett i tett i enkelte områder. 15 sekunder er det man kan regne med å ha for å finne dekning når varselet går. Tilfluktsrommene er bygget ved siden av lekeplasser,sklier, skoler og på alle bussholdeplasser. Etter at rakettene har fått sterkere stridshoder vil ikke tilfluktsrommene lenger kunne tåle direkte treff.

Jeg vil også få nevne andre sterke inntrykk jeg har opplevd på turen så langt. Tirsdag var vi på grenseovergangen Kherem Shalom helt i syd mellom Israel og Gaza. Når de andre overgangene er stengt er dette hovedklareringspunktet for varer inn til Gaza fra Israel. Ca 150 trailere pr. dag slipper inn. Det bor minst 1.7 millioner på Gaza, enkel hoderegning tilsier at dette er alt for lite. Desperasjonen kommer til å øke, det blir for lite av alt og nøden synes endeløs.

Meg og Finn Martin Vallersnes ved Yad Vashem
Meg og Finn Martin Vallersnes ved Yad Vashem

Likevel er nok det sterkeste inntrykket besøket ved Yad Vashem – museet og minnesmerket over Holocaust. Uansett hvor mange filmer, teaterstykker eller bøker man leser – så gjør dokumentasjonen et dypt inntrykk. Fra hverdagslivet før krigen via naziideologiens fremvekst bygget på raseteori, som alt for mange akademikerne i mellomkrigstiden ga sin tilslutning, til det uhyrlige og umenneskelige maskineriet nazistene satt i gang for å utrydde alle jøder.

Påminnelsen om at nazistene, selv etter at de var klar over at krigen var tapt, samlet opp nesten en halv million ungarske jøder og sendte dem til gasskamrene mot slutten av 1944 er nesten ufattelig! Det gjør fortsatt vondt å tenke på hva vi som mennesker kan gjøre når vi slutter å tenke på andre som mennesker med egen verdi.

Yad Vashem er ett besøk verd for alle som kommer til Jerusalem – ja ikke bare verd et besøk som turist, men kanskje en plikt for hver enkelt av oss for ikke å glemme.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

2 thoughts on “Sterke inntrykk”

  1. Jeg forstår at partilederen sitter igjen med sterke inntrykk. Jeg savner imidlertid en refleksjon over hvilken lærdom man tar av kultur- og religionskonflikter som man er vitne til på en slik reise. Konfliktene i midtøsten, er som de fleste langvarige konflikter basert på tro og religion, og det må være de religiøse ledernes ansvar å utvikle religionsutøvelsen, slik at den harmonerer med det samfunn vi ønsker oss. Islamistene har et godt stykke vei å gå, for å imøtekomme de forventninger vi har til religionsutøvelse i et vestlig samfunn. At den enkelte islamist som regel ikke er noen fanatiker, fritar ikke islamske ledere fra å ta denne utfordring. For ikke-troende virker det helt absurd at to trosretninger skal føre krig mot hverandre om et landområde, forankret i religiøs tilhørighet. En slik konflikt tror jeg aldri lar seg løse med å tilpasse omgivelsene, siden stridsobjektet består. Kun gjennom at partene tar til fornuft, og tilpasser seg hverandre, kan dette la seg løse. Så kan vi spørre oss om det er slik at alle da bør vende seg mot Mekka flere ganger om dagen, kvinnene kles i burka og hijab, mennene dra på pilgrimsreise, og alle avstå fra svinekjøtt? Sett i et historisk perspektiv, kan de religiøse levereglene ses på som regler for å få samfunnene til å fungere. I vestlig kultur er slike regler erstattet med politiske systemer, som gir rom for mer individuell tilpassning. Ulike kulturer har mye å tilføre hverandre av positive impulser. Vår vestlige kultur gir rom for toleranse og tilpassning. Samtidig synes denne tilpassningsevnen å være tilstede i mye mindre grad, når man ser på islam. Utfordringen til islamske ledere må derfor være, å arbeide for en toleranse i sin egen kultur og religion, slik at det gode i religionen kan bringes videre i harmoni med andre religioner og ikke-troende. Å kle kvinner i hijab og burka endrer ikke holdninger, men tilslører et gammeldags kvinnesyn. Å avstå fra å spise svinekjøtt, var sikkert en helsemessig god regel i tider der man ikke hadde kontroll med matproduksjon, Å reise til Mekka var flott i en tid der man ikke hadde det samme globale perspektivet om hva som var viktig. Ensidig tilpassning fra vår vestlige kultur vil med sikkerhet svekke våre verdier, og uten en gjensidig tilpassning, vil vi sakte gli inn i et mer islamittisk samfunn. Etter hvert som det demokratiske grunnlaget endres, kan også demokratiet i seg selv forvitre, avvikle seg selv så og si. Dette tror jeg er hva som skremmer mange i vårt samfunn, og som beskrives som fremmedfrykt, når det innebærer en bekymring.

  2. Innvandringen av Jøder til midt-østen startet før 1900. Da greide de faktisk å leve side om side. Etter andre verdenskrig da staten Israel ble opprettet, så tok det helt av. Mange nasjoner hadde dårlig samvittighet. Palestina som var styrt av britene ble borte. Når de trakk seg ut ,så ga de faktisk alle våpnene sine til araberne. Det med Israel er at de ikke kan tape. Taper de en gang ,så er det slutt.

Comments are closed.