Sterke inntrykk

Jeg legger ned krans til minne om ofrene for Holocaust.
Jeg leger ned krans for minnes ofrene for Holocaust
En reise til Israel, Egypt og Vestbredden gir mange sterke inntrykk.

I Kairo gikk det av en bombe i basaren i sentrum, hvor en fransk skoleelev ble drept, og et titalls andre skadet. Dagen før hadde vårt følge gått forbi akkurat den kafeen hvor bomben gikk av. Eksplosjonen var den første som har rammet Kairo og turistområdene på flere år, og illustrerer de dype spenningene, som ligger under overflaten i det egyptiske samfunn. Frykten mange egyptere føler, er at denne typen aksjoner skal lede til svikt i den viktigste inntektskilden til landet, tursimen. Det vil komme på toppen av svikt i andre deler av statens inntekter, eksempelvis inntektsvikten fra trafikken i Suezkanalen, som har falt med over 20 prosent siden finanskrisen slo inn.

Det kan medføre økt sosial uro i landet.

Konfliktene i Midtøsten har også andre uttrykk. Jeg har besøkt deler av Israel som de siste 8 årene har fått opp mot 10.000 raketter skutt mot seg fra palestinske ekstremister på Gaza. Det er spesielt å reise rundt og se tilfluktsrommene som står tett i tett i enkelte områder. 15 sekunder er det man kan regne med å ha for å finne dekning når varselet går. Tilfluktsrommene er bygget ved siden av lekeplasser,sklier, skoler og på alle bussholdeplasser. Etter at rakettene har fått sterkere stridshoder vil ikke tilfluktsrommene lenger kunne tåle direkte treff.

Jeg vil også få nevne andre sterke inntrykk jeg har opplevd på turen så langt. Tirsdag var vi på grenseovergangen Kherem Shalom helt i syd mellom Israel og Gaza. Når de andre overgangene er stengt er dette hovedklareringspunktet for varer inn til Gaza fra Israel. Ca 150 trailere pr. dag slipper inn. Det bor minst 1.7 millioner på Gaza, enkel hoderegning tilsier at dette er alt for lite. Desperasjonen kommer til å øke, det blir for lite av alt og nøden synes endeløs.

Meg og Finn Martin Vallersnes ved Yad Vashem
Meg og Finn Martin Vallersnes ved Yad Vashem

Likevel er nok det sterkeste inntrykket besøket ved Yad Vashem – museet og minnesmerket over Holocaust. Uansett hvor mange filmer, teaterstykker eller bøker man leser – så gjør dokumentasjonen et dypt inntrykk. Fra hverdagslivet før krigen via naziideologiens fremvekst bygget på raseteori, som alt for mange akademikerne i mellomkrigstiden ga sin tilslutning, til det uhyrlige og umenneskelige maskineriet nazistene satt i gang for å utrydde alle jøder.

Påminnelsen om at nazistene, selv etter at de var klar over at krigen var tapt, samlet opp nesten en halv million ungarske jøder og sendte dem til gasskamrene mot slutten av 1944 er nesten ufattelig! Det gjør fortsatt vondt å tenke på hva vi som mennesker kan gjøre når vi slutter å tenke på andre som mennesker med egen verdi.

Yad Vashem er ett besøk verd for alle som kommer til Jerusalem – ja ikke bare verd et besøk som turist, men kanskje en plikt for hver enkelt av oss for ikke å glemme.