Støtte til de fredelige demonstrantene i Iran

Det omstridte presidentvalget i Iran har satt landet i flammer de siste dagene. TV-bildene fra Teheran viser millioner som tar til gatene for å protestere mot det de anser som valgfusk til fordel for den sittende presidenten.  Allerede i ukene før valget så vi de største folkelige demonstrasjonene siden revolusjonen i 1979.

Det er positivt å se at det iranske folk kan uttrykke sin misnøye med (påstått) valgfusk og et feilslått regime – i all hovedsak med fredlige midler. At de faktisk tør å gå ut i gatene for å protestere når de vet hvilket brutalt regime de står overfor viser et folk som ønsker å ta ansvar for landets politiske fremtid, et folk som ønsker åpenhet fremfor isolasjon. For meg er det en grunnleggende menneskerett å kunne vise sin misnøye.

Samtidig er jeg, i likhet med President Obama dypt bekymret for hva som vil skje videre. Vi vet at minst syv mennesker ble drept i går, kanskje er tallet enda større. Maktapparatet virker så alt for klart til å beskytte seg med alle midler, og tv-bildene viser hvordan opprørspoliti, svartkledde motorsyklister og sivilt religiøst politi slår ned på folkemengdene, mens kjente opposisjonelle fengsles. I tillegg til at journalister kastes ut av landet.

Dette er ikke akseptabelt!

Iran er et land med store kontraster. Som verdens nest største eksportør av olje, med ti prosent av verdens påviste oljereserver og over 300 milliarder dollar i eksportinntekter over de siste tre årene er potensialet enormt. Utfordringene er likevel kanskje enda større: inflasjon på 24 pst og offisiell arbeidsledighet rundt 13 pst skaper vansker for et land hvor halvparten av befolkningen er under 30 år. De unge krever endring og utvikling, men Ahmadinejad har ikke levert reform, til tross for skyhøye oljepriser de siste årene. Mange er også lei av at Iran sees på som en paria av det internasjonale samfunnet.

Dette er bakteppe for de folkelige protestene. Mange forventet en valgseier for opposisjonen, eller i det minste et meget tett valg. Når den sittende presidenten så får 62 pst av stemmene, kommer tankene om valgfusk fort, særlig fordi kravene til transparens overhodet ikke holdt akseptable standarder.

Nå i formiddag melder internasjonale medier at det mektige Vokterrådet ønsker en omtelling av stemmene. Det er positivt, og viser at det er reelle uklarheter rundt gjennomføringen og resultatet av valget. Samtidig må vi huske at Ahmadinejad har støtte i brede lag av den iranske befolkningen, særlig utenfor byene, og faktisk kan ha vunnet valget også uavhengig av eventuelt fusk. Fakta må klarere frem før man kan konkluderer endelig på hva som har skjedd.

Av stor betydning for resten av Midtøsten
Utviklingen i Iran er viktig ikke bare for iranere. Irans utvikling av rakett kapasitet og samtidig utvikling av kjernevåpen teknologi er blant de mest destabiliserende utviklingtrekkene i verden i dag. Kjernevåpenkapasitet i  Iran vil lede til en opprustningsaktivitet i mange andre land i Midt-Østen. Dette inntrykket ble befestet under min reise i Midt-Østen, som jeg blogget om i februar.

De siste dagers hendelser beskriver tydelig en reell splittelse i det iranske samfunnet. Det iranske regime skal vite at verden følger med og er dypt urolig for situasjonen i landet. Forhåpentligvis kan denne oppmerksomheten i seg selv bidra til at reaksjonene mot demonstranter dempes, og at ikke-voldelige uttrykk for misnøye respekteres. Dette forventer jeg også at utenriksministeren formidler tydelige overfor sin kollega i Teheran!

11 Replies to “Støtte til de fredelige demonstrantene i Iran”

  1. Jeg har ingen problemer med å støtte det iranske folket sin frihetstrang. Men jeg lurer på om du Erna, sammen med resten av verden er litt raske på labben i forhold til en undersøkelse gjort av amerikanerne som sier at Amadi…vant valget takket være støtte på landsbygden.Altså at dette er en klassisk Rokkansk sentrum periferi konflikt.

    På den anden side sa Heradstveit midtøsten ekspert at det er lite trolig at landsbygden stemte for Amad…siden konfliktlinjene går i forhold til stammegrupperinger.

    uansett så er det vel lite trolig at dette valget gikk helt knirkefritt for seg. Selv om det er flere presidentkandidater ( fire i tallet) enn det er i et amerikansk valg: TO ellers er jeg kjempeglad for at jeg ikke bor i Iran uansett. Jeg setter veldig stor pris på å være en norsk arbeiderklassegutt.

    Ellers håper jeg at du, Erna slutter å¨skyte vilt rundt deg med gevær. Noen kan bli truffet.

  2. Tja.. tror vel egentlig jeg har tatt høyde for rød stemmes synspunkt. I den senere tiden har jeg bare skutt med vanngevær.

  3. Det som er skummelt er at prestestyret er villige til å dø for sin tro om verdensherredømme. Om det går med noen tusener spiller jo ingen rolle for den hellige krig.

    Rød stemme syntes at 4 mulige kandidater og stemme på er bra i forhold til USA som hadde to. Da glemmer han at prestestyret hadde bestemt alle 4 i Iran. Det er nok ikke særlig mer enn to med ulikt politisk ståsted.

  4. Den iranske regjeringen er i Russland nå for å minne om at USA tapt over Den iranske revolusjonen men,folket ikke er lett å vinne over

    takk
    zohre

  5. Hei Erna, jeg synes din kommentar om at du, “i likhet med president Obama”, er dypt bekymret, er relativt typisk for norske politikere. Erna og Jonas Støre og Obama, liksom, da har vi trioen som er bekymret, dette bør Iran legge seg på minnet nå.

    Jeg bor i et land på den andre siden av kloden som innførte røykelov i 1994 (samme konsept som i Norge), lenge før Høybråten “oppfant” den. Norge strekker seg til Skagerrak.

    Norge er et pisseland. Unnskyld uttrykket, men hvordan skal jeg forklare at Norge ikke har noen påvirkningskraft på ingenting i den store verden? For å bruke dobbel negativ.

    Og Erna, siden du legger din blogg ut på Db, bør du ha sjenanse til å replisere “Sissy Foss'” kommentar om Irans ønske om verdensherredømme, kanskje forklare henne at Iran ALDRI har truet med å bruke sin atomkraft til atombomber mot noen land. Når Irans president sier at Israel bør slettes fra kartet, betyr ikke det det samme som det amerikanske uttrykket “slette fra kartet”, Hiroshima, Nagasaki, Indo-Kina. Dette er en politisk vending som alle andre land i regionen (++) er enige om.

  6. Takk til deres sympati med Iranskbefolkning, i hvert fall den delen av befolkning som er lei av bli brukt som nasjon mot de andre folk i verden eller deres respektive stat.
    Jeg har bar lyst å forklare noen punkter som det er nødvendig å avklare.
    For den Iranske folk er undertrykkelse er uakseptabelt. Det er ikke skjult for ingen at Iranske myndighet er intolerante mot vestlige normer og frihet, men menneskene sitt rett til å ha et vis grense til privat og samfunnsrettigheter skal ikke vær avhengig av hvor du er født eller hvor du bor.
    Ja, det er korrekt at det er ikke stor forskjell mellom opposisjonelle presidentkandidater. Men de siste dagene Iranske folk har ikke bare talt om hva de står for også har de sagt hva som ikke er ønskelig. De har talt at
    – Et rik land som Iran ønsker ikke å bruke sine ressurser til å mate terrorist organisasjoner i Libanon.
    – Iranske folk ønsker å bruke sine oljepenger til utvikling av teknologi også utvikle samfunnet til et positiv retning ikke til alt som kan være ødeleggende for verdenssamfunnet.
    – De ønske å uttrykket at tiden er inne for å være sammen med verdensbefolkningen istedenfor å tegne nytt verdenskart.
    – Ja Iranere er et dannet folk og er siviliserte, de ønsker ikke å betale for krigsføringer av ny maktsyk mennesker som tror at i denne tidspunkt av verdenshistorie kan drømme å herske et region som Midtøsten.

    Ja, Dem som forstår historien vet forstår at de skal støtte slik opprop av et nasjon som kjemper for sitt og ikke minst for framtidige verdenssamfunn. De ønsker ikke et ny Taliban blir født i verden. Iranere betaler høyest pris for dette. De ofret sine barn.
    Det miste vi kan gjøre for dem er å erkjenne deres rett til å ønske friheten.

    Vi bør ikke se på siste dager hendelse som et oppgjør mellom grupperinge internt eller noe form av maktøvelse.

  7. ENDELIG!!!
    Endelig skjer det jeg og mange med meg har ventet på. Det iranske folket reiser seg stolt og modig og protesterer mot år av undertrykkelse, død og ødeleggelse. Mitt håp er at motet det iranske folket nå viser, sprer seg til resten av MØ til Syria, Libanon, Jordan, Egypt,Gaza osv. og til muslimske regimer andre steder i verden. Vi må stå sammen med dem og vise at vi støtter dem i deres kamp mot terrorisme og innskrenking av den personlige friheten som foregår i disse landene.
    Det er selvfølgelig en mulighet for at Ahmadinejad virkelig har vunnet valget, som Erna sier, men det vil først vise seg etter at alle stemmer er talt opp på en forsvarlig måte. Og sjansen for at dette skjer er forsvinnende liten. Sensur og propagande ødelegger for vestens mulighet til å bedømme hva som virkelig skjer i Iran, da presteskapet selvfølgelig vil ha oss til å tro det de vil vi skal tro.

  8. For us who live in west and far from ME, it is not always easy to think what is going in a country like Iran during election. It is difficult for us to imagin that a gruppe of people can do every thing in theirs power to keep having their position. At such time we confusing our selves. We may belive that it is not possible that they may pump in extra vote and etc. In such confusion view we can not belive huge lies.
    However, According to a study is published by a proff. of the Institue of Iranian tudies at UN. St Andrews and of the London think tank Chatham House based on pulished data from Itan autorithy, That is very important to emphesis that the data com from (Iran Gov. autority)

    The repport says In 2005, Mr. Ahmadinejad got 17 million votes and in 2009 he got 24 million. So where did the new votes come from? One can see the point raised by looking at the results from the Provinces. Take Hamedan. In 2005, Mr. Ahmadinejad won 195,000 votes. In 2009, it was 765,000 a differece of 570,000. If you add to his 2005 vote the others who voted for conservative candidates in that year (97, 000) and the non-voters (218,000), you reach only 510,000.
    The report says that, for the official figures to be correct, 24% of former reformist voters must have voted for Mr Ahamdinajed this time.

    In Lorestan province, the study estimates that 44% of former reformist voters would have had to have voted for President Ahmadinejad.

    …And what shall we do???

Comments are closed.