1 av 5 kan ikke lese og skrive GODT NOK

Jeg er glad for at vi får en diskusjon om vår tolkning av tallene fra flere undersøkelser om hvilke ferdigheter norske elever har i lesing og skriving. Mange Høyrefolk ynder å si at “1 av 5 elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig”. Jeg setter stor pris på redaksjonenes faktasjekking av politikerne, det bidrar til en bedre debatt og valgkamp. Så også når NRK går utsagnet om 1 av 5 elever i sømmene, og stiller spørsmålstegn ved hvilken forskning/faglig dokumentasjon som kan begrunne påstanden.  La meg få imøtekomme påstanden i resten av blogginnlegget her.

Faktum er at de nasjonale prøvene (2007) viser at 23 % av elevene havnet i nedre kategori på lese- og skriveferdigheter, en kategori for de som er så svake i lesing og skriving at de har problemer med å skrive jobbsøknad. NIFU STEP (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) sier i en rapport at 20 % av elevene ikke har de nødvendige faglige forutsetningene for å nå målet om yrkes- eller studiekompetanse.

At lesing og skriving er den aller mest grunnleggende faglige forutsetningen for å få yrkes- eller studiekompetanse vil jeg tro det er bred enighet om. Man må gjerne mene at utsagnet heller bør formuleres som: “Norsk skole gir ikke 1 av 5 elever de grunnleggende forutsetninger for å nå målet om yrkes- eller studiekompetanse”, for å høyne presisjonsnivået. Jeg har ikke som mål å overdrive tilstanden i norsk skole, men vi ønsker heller ikke å underdrive hvor alvorlig svikten mot 1 av 5 elever er.

Høyres problembeskrivelse av skolen vil fortsatt være at 1 av 5 elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok, og at 1 av 3 elever dropper ut av videregående – med de enorme konsekvensene det har for resten av livet til hver enkelt som sviktes. Og vi vil fortsatt fokusere på at bedre lærere er det viktigste vi kan gjøre for å få slutt på de begredelige tallene.

En av dem største ekspertene på dette området i Norge er Torleiv Høien, pensjonert professor (emeritus) ved Universitetet i Stavanger. Han uttaler i etterkant av denne saken at “dette er et svært alvorlig problem som ikke må forkludres av krangel om definisjoner” . Han sier videre at “De aller fleste som har lesevansker har også betydelige skrivevansker, og forskning viser at skrivevansker er mer vedvarende enn lesevansker”.

Jeg er helt enig.

Hovedpoenget i denne saken er at vi har store utfordringer i norsk skole, som vi må gjøre noe med. Da er det mindre viktig hvorvidt ordene “skikkelig” eller “godt nok” legges til bak utsagnet om 1 av 5, enn det faktum at 1 av 5 sviktes.

OPPDATERING 25. AUGUST KL 14.30

10 Replies to “1 av 5 kan ikke lese og skrive GODT NOK”

  1. Gikk på Økonomisk Høgskole i 1993, Alle kompisene med dårlige karakterer, som ikke viste hva de skulle bli,ble lærere. De som hadde greie karakterer er helt andre plasser nå.

  2. Er nok ikke helt enig i at forskjellen på å si at “1 av 5 ikke kan lese og skrive” og “1 av 5 kan ikke lese og skrive godt nok” bare er et definisjonsspørsmål.

    Og det er vel like greit å innrømme at det – også i partilederdebatten på NRK – hadde vært tid til å inkludere de to små ordene “godt nok” på slutten av setningen.

    Men litt kjapp googling ser ut til å tyde på at Høyre på nettet nokså konsekvent har brukt “skikkelig”, “ordentlig” eller “godt nok” som modifikatorer etter utsagnet “1 av 5 elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive”: http://hurl.no/dvA

  3. Det er jo helt klart at lærerkunnskapen og evnen til å lære fra seg vil gjenspeiles i eleven over tid, men det er nok ikke bare bedre lærere som må til.
    Som andre kommenterer i lignende tråder så er det mye opp til foreldre å lære barn selvrespekt, tro på seg selv og respekt for andre mennesker og dets eiendom. Det ser ikke ut som om dette er praktisert i alle hjem for tiden.
    Men hvem er dette sin feil?
    Vi foreldre av i dag er elever av i går, og vi hadde da respekt for lærere og voksne? Eller?
    Vi hadde vann i bassengene, vi hadde ekte trevirke på sløyden, vi fikk sukker, mel og fløte på husstell, vi hadde ekte garn å rote med i formingstimene…
    Mine barn (jeg har 4 stk) er fordelt på småskolen og ungdomsskolen i dag, og de har eks ikke tresløyd dersom ikke enkelte foreldre donerer trevirke og plater, spiker, lim etc.
    Jeg bor i en kommune styrt rundt og om skipsfart, både fiskeri, olje og transport. En skremmende stor del av vår befolkning kan ikke å svømme, enda vi har tre basseng innen kommunen, men bare ett med vann.
    Jeg høres kanskje ut som en “alt-var-så-mye-bedre-før” men det er jeg ikke. Jeg er 43 år gammel og skjems over enkelte politiske beslutninger som taes i dag. En kan her legge til at det er ikke mange beslutninger som egentlig taes, det blir stort sett bare diskutert hvordan beslutning man vil ta før det hele koker ut i kål.
    Klart; det er ikke alt som er like enkelt, men utdanning burde vel være basis for det meste?
    Hvordan vil Høyre bedre denne situasjonen?

  4. Da er kanskje ikke svaret mer pugging, men heller andre innlæringsmetoder, eller hva?
    Alle lærer ikke på samme måte, og det vet vi jo idag. Så hvorfor tro at økt timeantall skal endre det faktum?

  5. Hva er dine hjertesaker angående valget i 2009. Jeg vil gjerne vite hva høyre vil gjøre for ungdom i Norge angående fritidstilbud o.l. Hva vil skje på skolefronten?

  6. Kjære Erna,

    At man ikke skjønner at det er dette du mener, faller på sin egen urimelighet. Det er selfølgelig ingen som tror at 20% av 16åringer ikke kan A, B og C!!! Denne typen kveruleringer blir bare så utrolig patetisk!

    Jeg er ufattelig lei av at sånne småligheter blir pregende for medias dekning av debatten (kan det være de samme 1 av 5 som jobber i denne sektoren?).

    Men Erna: Du og dine gjør en strålende valgkamp!! Dere gjør meg stolt av å være Høyre-velger!

  7. Jeg synes Ernas styrke som politiker er at hun er saklig, etterrettelig og presis.

    Ble f.eks. imponert over at hun i likelønnsdebatten hos Unio her om dagen hørtes ut til å ha skjønt mer av hvordan forhandlingssystemet i norsk arbeidsliv fungerer enn de fleste andre i panelet.

    Jeg synes det er ille nok at 20 % av avgangselevene i grunnskolen ikke kan lese og skrive godt nok til å kunne klare videre utdanning. (En hovedforklaring til frafallet i videregående skole ligger åpenbart her.) Da bør man holde seg for god til å overdrive for å score et billig poeng, og rett og slett innrømme det når man har vært upresis, enten det er av tidsgrunner eller helt ubevisst.

    I forrige innlegg viste jeg til at Erna (og andre Høyre-politikere) på nettet så ut til å ha vært flink til å modifisere “1 av 5 kan ikke lese og skrive” med “godt nok” e.l. Dessverre kan det i følge http://stenm.blogspot.com se ut til at realiteten ikke er riktig så entydig.

    Men alle er forhåpentligvis enige i at det at 20 % ikke kan lese og skrive skikkelig, slett ikke er godt nok.

Comments are closed.