Et løft for yrkesfagene

Jeg har i dag presentert Yrkesfagsløftet til Høyre. Slik Høyre løftet den teoretiske kunnskapen på allmennfagene og i grunnskolen gjennom Kunnskapsløftet vil vi nå heve den teoretiske kunnskapen på yrkesfagene.

Ikke gjennom å lage mer teori. Men gjennom å gjøre eksisterende teori knyttet til utøvelsen av det yrket man utdanner seg til. Det er viktigere for en mekaniker å bruke engelsktimene på å forstå fagengelsken som ligger til grunn for manualene de skal lese på jobben enn det er med diktanalyse.

Jeg innser dette ikke høres ut som noe nytt. Mange politiske partier har sagt det en god stund. De fleste sier i sitt partiprogram noe langs linjene av at ”teorien på yrkesfag må yrkesrettes mer”. I det ligger det en innrømmelse av at vi i dag lærer bort mye som ikke er relevant.

Når man leser forskningsrapporter hvor elever kan fortelle at de skriver eventyr om hvordan hus bygges fremfor å bygge dem – da skulle det bare mangle politikerne innrømmer det.

Det ingen har gjort foreløpig er å ta konsekvensene av hva vi vet og foreslå konkrete tiltak for hvordan det skal endres.

I dag ble det slutt på det. Som første parti har Høyre levert forslag til en helhetlig og radikal kursomlegging av yrkesfagene.

Vårt utgangspunkt er at veien til gode fagarbeidere går ikke via studiekompetanse. Respekten for yrkesfaglig utdannelse og kompetanse som et verdifullt selvstendig studie må gjenreises. Samtidig skal vi ha flere ordninger for de som på et senere tidspunkt finner ut at de ønsker å ta høyere utdanning og må opparbeide seg generell studiekompetanse.

Helt konkret ser planen vår for gjennomføring ut som følger:

Fag og teori må henge bedre sammen

1) Høyre vil ha egne læreplaner for yrkesfagene i den videregående skolen. Innholdet og undervisningen i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag skal knyttes direkte opp til det aktuelle studieprogram og det utvikles nye eksamener for disse.

2) Høyre vil lage et rekrutteringsprogram for å motivere erfarne fagfolk til å skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse og bli lærere i yrkesfag.

Tillate flere opplæringsmodeller

3) Høyre vil utvide tilbudet om praksisbrev til å bli en nasjonal ordning. Praksisbrev er en enda mer praktisk rettet yrkesutdanning enn fagbrev og svennebrev og er en alternativ vei til fagopplæring.

4) Høyre vil tillate alternative opplæringsløp som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift for elever.

5) Høyre vil at elever i hele landet skal ha tilbud om Tekniske og Allmenne fag (TAF). TAF er en modell som gir både fagbrev og studiekompetanse gjennom teoretisk opplæring i skole kombinert med praktisk opplæring i bedrift.

6) Høyre vil endre privatskoleloven og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene og stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner og den offentlige skolen.

Senere spesialisering og kompetanseheving:

7) Høyre vil beholde dagens krav til generell studiekompetanse. Voksne som har fullført yrkesfag og som vil gå videre til høyere utdanning, skal gis tilbud om påbygningskurs uten øvre aldersgrense.

8) Høyre vil videreutvikle fagskoletilbudet og ser disse skolene som et godt alternativ til annen høyere utdanning for fagfolk som ønsker videre spesialisering i faget sitt.

9) Høyre vil gjøre det mulig å kombinere fagskoleutdanning med teori som kvalifiserer til høyere utdannelse og utvikle flere muligheter for spesiell studiekompetanse innen flere fag (Y-veien).

8 Replies to “Et løft for yrkesfagene”

  1. Jeg er det man vel kan kalle “solid høyremann”, i tillegg til å være norsk- og historielærer på videregående. Men nå fristes jeg til å si “var” høyrevelger. Jeg er utrolig skuffet over dette, og jeg føler at du bent frem tråkker på fagene. Det er faktisk viktig at elever lærer å lese og skrive skikkelig! Dette er en skammelig nedvurdering av allmennfagene. Yrkesrettingpratet er ikke annet enn snikfjerning av basisfag fordi de er vanskelige og krever innsats. Fagene er allerede nok yrkesrettet! Leseforståelse, språkforståelse og kunnskap om samfunnet er MEGET viktig. Det er blitt så populært å skylde frafall på lærerne og på hvor “dumme og kjedelige” basisfagene er. Gjerne med henvisninger til “1700-talls-dikt” (som du, nesten ufint, kaller vår litterære tradisjon), Ibsen og Shakespeare. Vel, dette ER IKKE MED på læreplanene til vg1 og vg2 yrkesfag! Kanskje feilen også kan ligge andre steder? Kanskje ikke alle passer til å ta vgs, og i alle fall ikke med en gang? Kanskje eleven som er myndig eller nær myndig alder også burde stilles til ansvar? Jeg trodde Høyre var mot leke og dulleskolen, men jeg tok visst feil.
    Hilsen meget skuffet allmennlærer.

  2. Hei Erna,

    Dette er musikk i mine ører. Endelig kommer det forslag om tiltak som kan rette opp skadene etter Hernes’ teoretisering av yrkesfagopplæringen.

    Jeg har de siste årene arbeidet med yrkesfaglig opplæring for å bringe ansatte fram til fagbrev – ansatte som på grunn av teoretiseringen av yrkesfagene ikke har mestret skolen og derfor blitt “dropouts”.

    Samtidig som allmennfagene tilpasses yrkesfagelevenes behov, må en huske at praksistimene må økes slik at elevene i større grad kan lære gjennom håndens gjerning. Dette var et av godene med skolen før reform 94 og bidro til at lærerne i langt større grad evnet å holde elevene på skolen.

    Dette arbeidet vil jeg gjerne bidra til gjennomføringen av, men enn så lenge: Lykke til med et høyst påkrevd arbeid. Dette haster og vi har mistet alt for mange elever på veien.

    Mvh Eirik Zahl
    Kristiansand

  3. Endelig.
    Selv om jeg bor i Danmark på tiende år følger jeg fremdeles med i norsk politikk, og synes dette er det beste intiativ jeg har hørt om i lang tid.
    Yrkesfag utdannelsene er utdannelser mange av de teoretisk svage unge velger -fordi de ikke vil kunne klare en teoretisk utdannelse som allmenfag unektelig er.
    Mange av dem som er teoretisk svage er ordblinde, hvilket betyr at de har behov for hjelp med lesing og skriving.
    Mer teori/ubrukelig teori(som diktanalyse..) vil bare gi dem ennå dårligere selvtillit -nå er det ennå mer de ikke kan finde ut av…
    Hva skal man med teoretiske fag når det er hendene man skal bruke når man er ferdig utlært?
    Selvfølgelig er det nødvndig med engelsk kunnskaper og det er nødvendig å kunne lese og skrive (og for noen fag matematikk eller naturfag, osv.)-men man skal passe på så man ikke piller hele selvtilliten ut af de unge mennesker: De skal jo helst ikke holde opp midt i det hele fordi det blir uoverskulelig for dem.

    Synes at man burde se over til nabolandene når/hvis en ny reform innenfor yrkesfagene skal utarbeides. I DK er det et godt system, selvsakt ikke uden fei, men et system som tilgodeser unge, eldre ufaglærte, ordbline og voksne som ganske enkelt vil i gang med en ny utdannelse.

    To skoler som utskiller seg fra mengden er
    EUC som er en yrkesfaglig/teknisk skole med mange flere muligheter enn en yrkesfaglig skole i Norge og VUC som tilbyr alle allmenfaglige fag som enkeltfag. Man kan selv ta de fag man har behov for for å komme videre i utdannelses systemet. Det er mange utdannelser som bare krevet etpar fag på videregående nivå -og dem kan man ta i almidelig skoleundervisning -eller som fjernundervisning over nettet.
    Og de har også en ordblindeundervisning (dansk OG engelsk!!)ut over det sedvanlige.
    Det er virkelig værd å kikke inn om deres hjemmesider 🙂 og få inspirasjon til (og også lysten til?) å lære noe nytt 😉

    http://www.eucsyd.dk/Vis.aspx

    http://www.vucsyd.dk/index.htm

  4. En kommentar til Kristians innlegg:
    Hans utgangspunkt er at en tilrettelegging av allmennfagene for yrkesfag, er en “skammelig nedvurdering” av allmennfagene. Hvorfor det? Kan ikke innlegget like gjerne uttrykke en skammelig nedvurdering av yrkesfagene?
    For ikke å gå i skyttergravene, så la oss se litt på problematikken:
    Læring er en prosess som foregår i den enkeltes hode og innlæringen spriker fra ren teoretisk tilnærming i den ene enden til ren praktisk tilnærming i motsatt ende. For å optimalisere læringen må skolen derfor tilpasse seg den enkelte elevs måte å lære på. Skolereform etter skolereform har hatt dette som mål, men hva har skjedd de siste 50 årene?
    I Folkeskolens dager ble omlag 1/3- del av elevmassen tatt opp på realskolen. Etter to år ble omlag ½- parten av disse tatt opp på gymnaset og den andre ½- parten fullførte realskolens tredje år.
    Gymnaselevene som fullførte to års skolegang med mer eller mindre gode resultater. Disse (ca 15 % av folkeskolens elevmasse) ble rekrutteringsgrunnlaget for våre to universiteter i Bergen og Oslo samt NTH i Trondheim.
    De omlag 2/3- deler av elevmassen som ikke kvalifiserte seg til realskolen, fortsatte i framhaldsskole, yrkesskoler eller forsvant ut i arbeidslivet som ufaglært arbeidskraft.
    Innføringen av ungdomsskolen medførte at hele elevmassen skulle gjennom den tidligere realskolens pensum. Ble det forventet at evnen til teoretisk læring hadde endret seg?
    Med innføringen av Reform 94 fikk alle elever rett til videregående opplæring fram til studie- eller yrkesfaglig kompetanse. Yrkesfagelevene skulle i tillegg til to år yrkesfaglig opplæring også få et tilbud om et tredje påbyggingsår slik at de kunne tas opp til høyere utdanning.
    Styrkingen av allmennfagene skjedde på bekostning av praksisopplæringen som ble halvert nærmest over natten.
    I løpet av de 50 årene som har gått etter innføringen av ungdomsskolen, har allmennfagene fått en stadig større del av undervisningstiden. Det pedagogiske prinsipp ”læring gjennom håndens gjerning” synes å være mer eller mindre glemt.
    Til tross for at Hernes som den store skolereformator, definerte det ”integrerte menneske”, så har neppe normalbefolkningens evne til å lære gjennom en teoretisk tilnærming økt siden 60- tallet. Dette synes også å bekreftes av at signaler fra høyskoler og universiteter om at kunnskapsgrunnlaget hos studentene stadig har blitt svakere.
    Jeg har selv bakgrunn fra yrkesfag. Dette har imidlertid ikke forhindret meg i å studere verken tekniske eller filosofiske fag. Min erfaring tilsier imidlertid allmennfagene bør tilpasses målgruppen og ikke motsatt.
    Det er derfor mitt håp at en kan samles om å møte elevene på deres egne premisser og gjennom et felles krafttak styrke den yrkesfaglige opplæringen i stedet for å snakke om nedvurdering av forskjellige opplæringsmål. I så måte synes Høyres utspill å danne en god plattform å arbeide videre på.

  5. Greit. La oss fjerne norsk, engelsk og matte da. La oss fjerne disse “tullefagene”, denne masete og ødeleggende “teorien” totalt, allerede fra barneskolen av. Det er jo bare “1700-tallsdikt-analyse”.

    Etter dette utspillet fikk Høyre en mindre velger i Tromsø, selv om hun kanskje vant noen velgere og….

    Populist-Erna! Faen og!

  6. Til Kristian:
    Så du Brennpunkt? Det var en total dokumentasjon over hva som har gått galt. Vi skal ikke fjerne norsk, matte eller engelsk. Vi skal endre innholdet i fagene for å gjøre dem praktisk rettet – dermed tror vi at flere blir engasjert og lærer mere.

    Synes du må ta andre litt mer seriøst og argumentere , ikke bare påstå at andre er populister. Er det populistisk å hindre at flere rekrutteres til uføre i ung alder?

  7. Enig med Kristian fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag bør bort, riktignok ikke fra barneskolen av, men på yrkesfagene. De som går elektro trenger naturligvis matte, de som går jordbruk naturfag, de som går borreteknikk engelsk og matte etc. Men FELLESFAG er nettopp konseptet som gjør at man “skriver eventyr om hvordan hus bygges fremfor å bygge dem”.

    Når elevene velger yrkesfag må vi ta valget deres på alvor!

    (Hvis vi ikke tar valgene deres på alvor vil mange velge å slutte, og da lærer de seg ikke yrkesfagene en gang…)

Comments are closed.