Det viktigste først

På ethvert område hvor man ønsker å gjøre endringer må man prioritere det viktigste først. Om huset ditt er i ferd med å falle sammen hjelper det for eksempel lite å bytte gardiner, hvis det er grunnmuren som er problemet.

Slik er det også med skolen. Nå sier ikke jeg at skolen holder på å falle sammen, men det er et problem at 1 av 5 norske elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Det er et problem at 30 % av elevene ikke fullfører sin påbegynte videregående utdanning. Og det er et problem at 70 % av norske elever ikke får den tilpassede undervisningen de har krav på.

Da må vi gjøre det viktigste først.

Jeg har vært på mange skoler i forbindelse med skolestarten de siste ukene. Og jeg har blitt imponert av mye av det jeg har sett. Særlig har jeg blitt møtt av en mengde dyktige og engasjerte rektorer.

Hvor viktige gode rektorer er for en god skole har blitt dokumentert i boken ”Riktig rektor?” skrevet av Morten Melhus og Pernille Dysthe. De har intervjuet 11 rektorer som alle har snudd dårlige resultater til å komme godt over gjennomsnittet.

Forfatterne peker på at det først og fremst ikke er mangelen på ressurser som er problemet i skolen, men mangel på god ledelse. De peker på at gode ledere utgjør forskjellen på A- og B-skoler, og at det er et skille i norsk skole som er høyst reell. I Aftenposten uttalte de at ”Tusenvis av norske skolebarn får dårligere skolegang på grunn av dårlige skoleeiere.”

Skoleeiere er ikke rektorene, det er politikerne. På fylkes- og kommunenivå er det politikere som er skoleeiere, og som må ta sitt ansvar for at skoleledelsen gjør en god jobb.

Å ansvarliggjøre skoleledelsen for de resultatene den enkelte skole oppnår er en viktig del av politikernes jobb. Men det må også satses på bevisst utdanning i det å være en god leder.

En annen avgjørende faktor, ja den aller viktigste, er gode lærere. Syv av ti lærere melder selv at de har behov for mer etter- og videreutdanning. Det er en oppgave skoleeiere og skoleledelse må gå sammen om å løse på en god måte slik at kunnskapsnivået hos norske lærere heves, og i tur kunnskapsnivået hos norske elever. Byrådet i Bergen fortjener ros i så måte for å ha gjort en god innsats med å være aktive og bevisste skoleeiere som har satset på etter- og videreutdanning

Høyre har foreslått egne opplegg for etter- og videreutdanning av lærere hvor innsatsen er målrettet for å oppnå en kompetanseheving i de fagene og på de skolene hvor det er størst behov.

Man kan ikke prioritere alt på én gang, man må gjøre det viktigste først. Det viktigste for Høyre er bedre skoleledelse, bedre skoleeiere og bedre lærere. Vi prioriterer det fordi vi har like høye ambisjoner for barn, som barn har for seg selv.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har i liten grad tatt disse utfordringene på alvor. Når Høyre har forsøkt å løfte problemstillingene har vi blitt møtt med anklager om at vi setter skoler og lærere i gapestokk. Halvorsen har valgt å bruke sin energi på å detaljstyre det som er mindre viktig. Da tenker jeg f.eks på at det er blitt et lovbrudd for kommunepolitikere å heller bruke fruktpenger på en god lærer, enn flere pærer. Og at hun nå sysler med tanken om å lovfeste hvor mange elever det kan være per lærer.

Høyre er ikke imot frukt og grønt i skolen, men vi er mot at det skal prioriteres på bekostning av mer etter- og videreutdanning. Høyre er ikke imot flere lærere i skolen, men vi er mot at det skal prioriteres foran bedre lærere i skolen.

Å gjøre norsk skole handler om å prioritere det viktigste først. Høyre vil prioritere bedre skoleeiere, bedre lærere og bedre skoleledelse.

(Denne artikkelen står på trykk i min BA spalte 8 september – men ligger ikke på nett, derfor publiserer jeg den her og :))

5 Replies to “Det viktigste først”

  1. En god ledelse har stor betydning for at vi skal kunne få et løft og en utvikling. Det samme gjelder også innenfor helse og omsorg. Uten ledere som tør (eller har kompetanse til det) ta ansvar, oppstår ofte ukulturer og misnøye. Dette går så ut over kvaliteten på ytelsene hver enkelt bruker/elev mottar.
    Bra innlegg Erna! Vi må satse på økt kompetanse, og ikke nødvendigvis flere lærere/pleiere!

  2. Noe av problemet i skolen er vel “forgubbing”. Det er ufattelig mange gamle lærere som “er utgått på dato” for mange år siden. Det har vel også vært endel feilslått skolepolitikk opp igjennom. Det kan til tider bli for mye (misforstått) pedagogikk, slik at formålet med skolen (lære fag) blir satt i bakgrunnen.
    Det er ufattelig mange gode lærere som utretter undere med elevene. Men det er også mange lærere som dreper ønsket og viljen til å lære noe, hvor skolen istedet blir en negativ opplevelse

  3. Hei Erna!

    På papiret er alt enklere enn i praksis, det er forståelig. Skoleledere, lærere, bygninger osv. er viktige. Men hva med barnet? Og barnets forutsetninger? Mange barn som har tatt foreldrene med seg og flyttet til Norge, er svært innsatsvillige når de kommer i kontakt med et norsk skoleopplegg. Hvorfor? Jeg antar det er fordi de kommer fra land hvor rammene er mye mer rigide. Et menneske er ikke laget av et materielt miljø, mennesket er biologi og plassert inn i dette miljøet. Tilbake til ‘huset’ ditt, hvis det bygges av papp, hva så …? Da hjelper det ikke med krykker og stillaser. Du skjønner sikkert hvor jeg vil. Vi må ta utgangspunkt i selve mennesket for å forstå hva som er nødvendig, alt etter hva saken dreier seg om. For å være rett på sak; jeg ser at barn forstår langt, langt mer idag, enn det de voksne sier er så viktig å lære. Tidligere var denne indoktrineringen helt i orden, men i løpet av de siste ti-tyve årene er den ikke i orden lenger. Barn forstår alt allerede ved fødselen, men er hjelpeløse fordi de ikke kan de voksnes språk og de voksne kan overhodet ikke barnets språk. Og så setter miljøet/kulturen/samfunnet/politikken inn og påvirkningen er ensidig på de voksnes premisser. Er det rart at det ofte ender i ‘slåsskamp’ mellom barn og voksne på mange arenaer? I sin hjelpeløshet bygger politikerne opp et kommunalt og statlig ‘hjelpeapparat’ rundt et friskt og meget utviklet barn. Et hjelpeapparat ala “Knappestøperen” som skal avlære barnet dets medfødte visdom og presse det inn den primitive formen samfunnet bestemmer. Likhetsskolen er ikke bare et politisk fenomen, det stikker dypere enn som så. Den politiske tenkningen må legges helt om uavhengig av partier.

    Lykke til!

    Turid.

  4. Jeg er ganske sikker på at de aller fleste foreldre vil respektere en avgjørelse til fordel for bedre undervisning på bekostning av frukt og skolemat til barna. (Men jeg er også klar over at noen barn må følges opp pga. mangelfull ernæring av ulik grunn. Lærere, foreldre og helsetjeneste må her spille på lag.)

  5. Hei Erna
    Når jeg kan se tilbake på alle disse årene med utdanning som jeg ble ferdig med for 2 år siden tror jeg noe av problemene med dagens skole kommer av måten lærerene legger opp undervisningen på. Slik jeg oppfater det blir dagens undervisning ført på en måte som kun passer de beste elevene i klassen mens resten blir hengende nogenlunde eller langt etter.

    Jeg tror et av hovedproblemene som blant annet
    kom med reform 94 er at lærerene har for mange forskjellige emner i de forskjellige fagene som skal læres bort iløpet av et skoleår. Dette fører til at mange ikke rekker og fordype seg tilstrekkelig i et emne før det begynnes på det neste.

    At det fører til at mange elever opplever lav mestringsfølelse og blir demotiverte fordi lærerene underviser i et tempo som mange ikke klarer og holde ordentlig følge med trengs det ingen doktorgrad for og forstå.
    Jeg har selv slitt med lærevansker gjennom hele oppveksten
    og vet hvordan det kjennes og føle seg som en idiot fordi du ikke har annleg til og tilegne deg den samme mengden kunnskap i det samme tempoet som de fleste andre klarer.

    Det hadde sikkert vært bedre om skolen kunne
    legge opp til en undervisning for vær enkelt elev
    i forhold til hvor fort og hvor mye den eleven klarer og tilegne seg av kunnskap i de forskjellige fagene.
    Idag er det slik at alle skal igjennom den samme kværna uansett.

    Dette håper jeg inderlig Høyre får en slutt på,
    jeg tror det beste hadde vært og eventuelt droppe noen emner i de forskjellige fagene for og bremse ned tempoet på undervisningen slik at alle skal få en mulighet til og fordype seg og lære ting skikkelig.

    Jeg tror med andre ord det er bedre og lære litt færre ting bra en for mange ting dårlig.
    Håper du og høyre vinner valget neste år og
    gjør skolehverdagen bedre for alle.

    Hilsen Alexander

Comments are closed.