Et arbeidsliv for alle

I dag deltar jeg på feiringen av at Telenors Open Mind-prosjekt fyller 15 år.

Telenor Open Mind er et prosjekt inkluderer mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Det er en jobb det er verdt å gratulere dem med, men det er også en anledning til å be norsk næringsliv lære av Telenor.

Telenor er ikke alene om å inkludere samfunnets ubrukte ressurser i arbeidslivet. Jeg har besøkt flere bedrifter som gjør en god jobb, og jeg føler det er verdt å trekke frem særlig Stormberg og Scandinavian Fittings and Flanges i Stavanger. Men jeg har også besøkt mange bedrifter som kunne gjort mer.

Norge har de siste årene hatt en formidabel øking i sysselsettingen. I denne perioden burde vi ha greid å løfte flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet, men det har vi ikke lykkes med. Flere titalls tusen står utenfor arbeidslivet. Ikke fordi de ikke vil jobbe, men fordi de ikke får muligheten. De er en ressurs vi ikke lenger har råd til å sløse med.

La meg først understreke: Alle som ikke kan forsørge seg selv, skal få den hjelpen de trenger for å kunne leve et godt og verdig liv. Det er det ingen politisk uenighet om i Norge. Men mange av dem som med nedsatt funksjonsevne ønsker ikke å motta uføretrygd eller andre statlige overføringer. Det de ønsker er en sjanse til å vise hva de er gode for i arbeidslivet.

Funksjonshemmede har ofte full eller delvis arbeidsevne så lenge arbeidsplassen kan tilpasses deres behov. Som Manneråk-utvalget pekte på i 2001 kan ikke nedsatt funksjonsevne betraktes som en defekt: Funksjonshemninger oppstår i gapet mellom den enkeltes forutsetninger og de krav samfunnet stiller. Samfunnet har mange funksjonshemmende barrierer, noen er reelle og det trengs hjelpemidler for å bygge dem ned. Andre skapes mer av forutinntatte holdninger og fordommer om at det er vanskeligere å tilrettelegge enn det faktisk er.

Av og til kan det man normalt tenker på som en funksjonshemning faktisk være en fordel. Konsulentselskapet Unicus, med støtte fra Ferd Sosiale Entrepenører, har et samarbeid med Telenor Broadcast – hvor personer med Aspergers syndrom prøver ut programvare. Resultatene er strålende. Slik kreativ tenkning skulle jeg gjerne sett mer av i næringslivet.

Vi er dessverre ikke kommet så langt som vi burde, hverken når det gjelder tilrettelegging eller holdninger. I dag står over 70.000 utenfor arbeidslivet, ikke fordi de ønsker det, men fordi de har en funksjonshemning som gjør at de trenger litt ekstra hjelp. Norge har rett og slett ikke råd til å la så mange mennesker stå ufrivillig uten arbeid. Fremtidens velferd avhenger av at vi klarer å ta i bruk alle gode krefter og utnytte det potensialet som ligger i hver og en av oss.

Når enkeltmennesker med særskilte behov møter det store offentlige systemet er resultatet altfor ofte at man ender opp som passiv mottaker av en eller annen statlig ordning – særlig uføretrygd. Dette skyldes ikke vond vilje, men systemets indre logikk: På kort sikt er det gjerne enklere og billigere å innvilge en trygd enn det er å sette i verk individuelle tiltak tilpasset den enkeltes unike behov.

Men det vi trenger er ikke kortsiktige løsninger; det vi trenger er arenaer for inkludering.

En slik arena er Telenor Open Mind, som siden 1996 har hatt som mål å være en døråpner for ressurspersoner som står utenfor arbeidslivet. Et annet eksempel er statens traineeordning, der departementene forplikter seg til å ansette høyt utdannede personer med en funksjonshemning. Slike programmer sparer ikke bare staten for mange titalls millioner kroner i trygdeutbetalinger, men skaffer til veie uvurderlig arbeidskraft. Mest av alt gir det enkeltmennesker sjansen til å utvikle seg selv og alle sine evner. Jeg håper derfor store arbeidsplasser – både offentlige og private – vil la seg inspirere av prosjekter som Telenor Open Mind.

Staten har ikke bare en rolle som arbeidsgiver, men også en rolle som tilrettelegger i samfunnet forøvrig.

Særlig mindre bedrifter kan kvie seg for å ansette de med spesielle behov. Investeringer i rullestolramper eller tilpassede kontorplasser kan være en stor investering. Derfor har Høyre, som del av vår sysselsetningsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne, foreslått å innføre en ordning med Grønt kort. Den innebærer å slå sammen dagens tilretteleggingsgarantier og erstatte søknadsprosedyrene med én standardisert garanti, hvor utgifter til nødvendige tilretteleggingstiltak refunderes av NAV. En enkel og ubyråkratisk ordning som vil gjøre det mye lettere for funksjonshemmede å søke på jobber, og mye lettere for arbeidsgivere å ansette dyktige funksjonshemmede.

For meg er det viktig å gi så mange som mulig sjansen til å oppleve den frihet det gir å være selvforsørgende. Vi i Høyre ønsker at det skal legges til rette for et samfunn med muligheter for alle, hvor alle har frihet til å leve selvstendig og hvor alle som faller utenfor skal få en ny sjanse. Jeg håper både staten, næringslivet og samfunnet forøvrig vil være med å bidra til det.

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

8 thoughts on “Et arbeidsliv for alle”

  1. Mener å huske at Høyre var pådriver for Inkluderende Arbeidsliv. Husker at arbeidsplassen hvor jeg jobbet fikk inn flere med funksjonshemming. I tillegg kunne en bedrift ta inn lærlinger og innleide uten å garantere for ansettelse. Det var god arbeidstrening. Dette har forsvunnet mer og mer fra arbeidslivet de siste årene under Rødgrønn regjering.
    Men det som ikke nevnes er at 551.000 årsverk med arbeid gikk tapt på grunn av nordmenns dårlige helse i fjor som Høyre tidligere har kommentert i avisen. Dette sier kanskje noe om holdningen til arbeidsstyrken i Norge og hvor dårlig tilrettelagt det er for personer å komme seg tilbake i arbeidslivet. Det har som kjent vært litt for enkelt å bli kategorisert som ufør under den nye NAV reformen kombinert med rødgrønn regjering.

  2. Heia Erna

    Det ser ikke ut som LO helt deler den tanken. Arbeidslivet skal helst være for de som er medlemmer av LO. De som ikke er er det skal helst skremmes inn ! Det er ikke noe slikt man vil ha. Som vi ser er angrepet utelukkende rettet mot FRP men Torbjørn Røe Isaksen var i diskusjon med Arbeisministereni forrige dagens Dagsnytt 18. Et felles forsvar for en del standpunkter burde derfor finne sted om det skal bli en endring i Norge! Sentrum kommer aldri tilbake!

    http://freddystangnes.wordpress.com/2011/08/27/roar-flaathen-valg-17/

  3. Jeg har et spørsmål til de som skal sitte i statsråd med skatt.
    Hvorfor skal de som går på trygd arbeids ufør , ung uføre IKKE betale skatt? HVORFOR?

    Jeg er mellomleder. Har ung uføretrygdede ansatt under meg. Jeg er deres Sjef. De på ung utføre tjener MERE enn meg. FY , det er SÅ FEIL. Jeg betaler 36 prosent skatt.
    Burde ikke de som tjener under 400 000 ha mere å rutte med en en som går på trygd? En trygded som aldrig har hatt en vanlig jobb? En som går på trygd ung uføre, skal aldrig ha mer enn de som jobber i vanlig lavt lønnet arbeid. Det er så feil og urettmessig at ung ufre tjener mere enn sjefen, en som er i ordinær jobb, har låt ansvar. Det er noe hakkene feil med skatte systemet og. Det er noe feil med trygdeordninger når de trygdede ikke betaler mer enn 10 prosent skatt og får alt tilbake på katten , året etter. Alle på trygd burde betale minst 20 prosent skatt og ikke få noe igjen på skatten. de får tross alt pengene rett på konto fra skattebetalernes regning.
    Alle på rus, alkohol og narkomane får pengene ett inn på konto uten å gjøre noe for pengene.

    Gjør noe med problemet, rett opp skatten.

  4. Hei Erna! Åh jeg håper så inderlig at det blir bedre fokus ja på dem med funksjonshemming og funksjonsnedsettelser. Slik som alle med ADHD lærevansker alle sånne usynlige handicaps kommer til og bli mer prioritert i arbeidsliv. Det er slitsomt og aldri få en ordentlig sjanse på grunn av at arbeidsgivere velger jo bort oss veldig lett i forhold til andre uten dette. Tenk på hvor mange som kunnet jobbet og vært en del av fellesskapet viss en bare hadde fått tilretteleggingen en trenger til en viss grad og at det ikke hadde vært problem. Tenk så mange live som kunne blitt reddet til en bedre hverdag! Nei jeg har troen på deg Erna, Og håper og se dette som en løsning nå inn i fremtiden! 🙂

Kommentarer er stengt.