Bedre kvalitet og økt kapasitet i Eldreomsorgen

I går presenterte vi 10 tiltak for bedre kvalitet og 3 tiltak for å øke kapasiteten i eldreomsorgen i Norge.

Vårt utgangspunkt er at eldreomsorgen må gjøre det mulig for alle å ha god livskvalitet hele livet,De som bruker omsorgstjenester skal få dyrke hobbyer, komme ut og gå turer, oppleve kultur, være i aktivitet og ha meningsfulle samtaler med andre mennesker.

Selvfølgelig vil graden av deltagelse og aktivitet være ulik, de som f.eks kommer på sykehjem har enten svært dårlig helse eller er demente. De skal likevel ikke oppleve at våre omsorgsinstitusjoner er oppbevaringsplasser, omsorgen skal være god, måltider et høydepunkt og det skal være tilpassete aktiviteter. Særlig de som blir demente bor lenge på sykehjem. Det er kjent at vi overmedisinerer og at mangel på aktivitet gir økt behov for sovemedisin. Derfor mener vi det viktig å løfte kvalitet og kunnskap om kvaliteten i den enkelte kommunene.

Vi vet svært lite om kvaliteten på eldreomsorgen, hvilken hverdag de eldre opplever. Derfor foreslår vi kvalitetsnormer og muligheten til å måle hvor godt man oppnår målene. Da får den enkelte kommune og en pekepinn på hvor de ligger i forhold til andre. Dette er viktig for å lære av de beste.

Vi vet ikke nok om kvaliteten i norsk eldreomsorg, men vi vet at det bygges for få sykehjemsplasser, særlig med tanke på fremtidige behov,
Vi mener kommunene fortsatt skal ha ansvaret for hele eldreomsorgen, det vil gi den mest sammenhengende, fleksible og eldrenære omsorgen. Likevel gir ikke dagens finansieringsmodell en høy nok takt på sykehjemsutbygging. Kommunene peker ofte på at driftskostnadene for kommunene er høyere ved sykehjemsplasser enn ved heldøgnsomsorgplasser. I omsorgsboliger får eldre statlig bostøtte, medisiner dekkes gjennom det ordinære refusjonsystemet, og pasienthjelpemidler dekkes av hjelpemiddelsentralen. Alt dette bidrar til at drift av sykehjemsplasser blir dyrere for kommunene enn heldøgns omsorgsboliger.

Det er denne forskjellen vi har foreslått å kompensere for slik at kommunene ikke av økonomiske grunner velger omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser

Aftenposten gjør idag et nummer av at vi ikke vil tallfeste hvor mange sykehjemsplasser som skal bygges. Behovet for sykehjemsplasser avhenger av hvor godt utbygd andre tjenester er. God hjemmesykepleien, bokollektiv for demente, gode omsorgsboliger vil alle bidra til mindre behov. På den andre siden trekker samhandlingsreformen andre veien. Flere flyttes tidligere ut av sykehus. Beslutningen om hva som bygges er kommunenes, å gå ut med tallvalgløfter når en selv ikke skal vedta byggingen tror jeg er lite lurt. Våre forslag gjør utbyggingsvedtakene i kommunene mer behovsorientert enn økonomiorientert. Det er et viktig steg på veien til bedre eldreomsorg.

Under her finner du de konkrete forslagene vi fremmet.

Høyres tiltak for bedre kvalitet

1. Etablere nasjonale kvalitetsnormer for pleie- og omsorgssektoren. I sammen med KS, ansatte og brukerorganisasjonene bør staten få utarbeidet noen nasjonale kvalitetsindikatorer for både institusjonsbasert og hjemmebasert pleie- og omsorg. Disse skal fange opp brukerne og pårørendes opplevelser av kvalitet. Dette skal ikke komme i tillegg til eksisterende rapportering, men enten bygge på eksisterende eller erstatte unødvendig rapportering. Hensikten er å sikre sammenlignende informasjon. På den måten kan en bruke informasjonen meningsfullt i arbeidet med kvalitetsforbedring.

2. Innføre ordning med «Bruker- og pårørendeutvalg» i ved heldøgns pleie- og omsorgstilbudene i kommunene, etter modell fra FAU ene i skolen.

3. Støtte etablering av en frivillig organisasjon som kan representere pårørende lokalt og nasjonalt.

4. Kompetanseheving gjennom en statlig satsing på etter og videreutdanning for de som jobber i pleie- og omsorgssektoren. Etablere egne lederutviklingsprogrammer i sammen med KS.

5. Statens helsetilsyns landsomfattende tilsynsmeldinger om ulike tema i primærhelsetjenesten og årsrapportene til pasient og brukerombudene skal behandles i kommunestyrene som en egen sak om kvalitet i tjenesten.

6. Innføre kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgsloven.

7. Innføre nasjonale krav til legedekning på sykehjem og likestille lønnsvilkårene mellom sykehjemsleger og sykehusleger.

8. Satse på økt forskning i primærhelsetjenesten og etablere flere undervisningssykehjem

9. Etablere en forpliktende nasjonal opptrappingsplan for habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.

10. Innføre fritt rehabiliteringsvalg

Høyres tiltak for bedre kapasitet:
1. Etablere en statlig driftstilskuddsordning for å nøytralisere forskjellen i driftskostnader mellom sykehjem og omsorgsboliger og stimulere kommunene til å bygge flere sykehjemsplasser.

2. Etablere en rentekompensasjonsordning på toppen av dagens husbankfinansiering av sykehjem og bofelleskap for demente.

3. Endre regelverket slik at det blir like enkelt for private/ideelle/borettslag å bygge ulike institusjoner og bofelleskap for eldre som det var å bygge ut barnehager.

5 Replies to “Bedre kvalitet og økt kapasitet i Eldreomsorgen”

  1. Håper Jonas Gard Støre,så Dagsrevyen i går.om at de som jobber vær tredje helg og mere til,må jobbe mere.det vi virkelig trenger er flere hender,jobber selv i helse vesenet så det vet jeg alt om.Jonas bør ta seg en over natting på en eller annen/sykehjem eller sykehus for og skjønne bedre.forskjel på teori/praksis.

  2. I en så arbeidsintensiv bransje som omsorgsyrket er så kan kvalitet også være et svært utfordrende begrep å styre etter. Det viktige er imidlertid at man har brukeren i fokus, det er jo i siste innstans de som skal ha en opplevelse av kvalitet.
    Mange av de brukerne som mottar omsorgstjenester gir tilbakemeldinger som tyder på at tid er en av de innsatsfaktorene som det skorter mest på. Dagens Eldreomsorg har blitt et slags “stoppe-klokke” race, noe som trolig er like utilfredstillende for såvel pasienter som pleiere. Om vi nå innfører flere eller nye kvalitetsparametre som krever målinger og rapporteringer så har vi i realiteten ikke vunnet særlig mye, nei en total holdningsendring må til og vi må snart begynne å se på de eldre som betalende kunder, kunder som har betalt for en service tjeneste og da bør vi slutte med å belønne de som klarer å betjene flest mulig “kunder” på kortest mulig tid.

  3. Vi trenger ikke flere hender i eldreomsorgen; vi trenger flere mennesker, med hoder – i god kombinasjon med hjerter! Og de trengs aller mest på ledelsesnivå og i byråkratiet. Der er det alfor mange hender (frikoblet fra hoder og hjerter) som er flittig opptatt med å skrive ut nye skrivebordsløsninger på etisk og praktisk vanskelige utfordringer, langt fra det virkelig liv. Hvis Høyre vil lykkes i å bedre eldreomsorgen, er det to vesentlige ting som må på plass: 1. Ta vare på de som allerede er engasjert i eldreomsorgen, som trives der og som ønsker å gjøre en god jobb for at syke, hjelpetrengende gamle skal ha det bra.Det gjør man ikke ved å innføre nye kontrollrutiner og krav, men ved å legge tilrette for at personalets faglige og etiske engasjement kan virkeliggjøres gjennom rimelige arbeidsvilkår. 2. Legg tilrette for kompetansehevende tiltak for de som jobber i eldreomsorgen. De har noen av de mest krevende oppgavene i helsevesenet. Da er det ikke nok med hender. Det er flott at dere vil satse på flere undervisningssykehjem!! Men de kan dessverre ikke trylle. Skalde lykkes, må det være rom for at personalet rundt om i de ulike tjenestene kan delta i kompetansehevende tiltak. Vi må ha flere sykepleiere og andre med avansert klinisk kompetanse i kommunehelsetjenesten for å ivareta samhandlingsreformens intensjoner. Da må kommunene ha råd til å satse på slik kompetanse. Bare slik kan de eldre få den hjelpen de ønsker og trenger. Det er flott å engasjere pårørende, de er allerede en viktig ressurs og kan opplagt bidra ytterligere til å holde fokus på kvalitet oppe. Men både pasienter og pårørende ønsker gode profesjonelle tjenester og ser at en forutseting for det er rimelige arbeidsvilkår og kompetanseheving for helsepersonalet. Lykke til!

  4. Et viktig poeng i en bedre eldreomsorg er økt kompetanse. Jeg vil bare komme med et lite hjertesukk i forhold til videre- og etterutdanning av sykepleiere her i Oslo. Hvorfor er utdanningen i aldersdemens og i geriatri kun å finne på private skoler hvor det koster en del å gå? Høgskolen i Oslo har psykiatrividereutdanning, men geriatrien er kun privat. Dette gjør at det er færre som har mulighet til å øke sin kompetanse. Og hvorfor er det fortsatt slik at den sykepleier som øker sin kompetanse ikke får høyere lønn? Lønnen er nemlig avhengig av spesifikke stillingshjemler, og ikke etter faktisk kompetanse. Om noen kunne gjøre noe med dette skulle jeg blitt fornøyd. Sykepleierne er faktisk verdt det.

  5. Jeg tror på frivillighet som et supplement i eldreomsorgen. Har lagt ut en del på twitter om organisasjonen “Livsglede for eldre”. Hvordan de arbeider og artikler fra sykehjem de er etablert på. Jeg tror det er viktig å lære av hverandre. Hva gjør de på et sykehjem eller omsorgssenter som fungerer, hvor både pasienter, pårørende og ansatte er fornøyde. Slike steder finnes i Norge…
    Jeg er opptatt av å få frem både det som er dårlig og det som faktisk er bra.
    Dette er en lenke jeg synes er fin å dele http://www.sykepleien.no/ikbViewer/nyhet/1218107/moter-eldre-for-a-skape-trygghet?p_document_id=1218107 Tror det er viktig å “fange” opp og forebygge f.eks. depresjon hos eldre. Opplever at veldig mange slite med dette etter f.eks. og ha blitt alene etter mange års ekteskap. Deprimerte eldre blir ofte likegyldige og gir litt opp, og trenger etter hvert mye mer hjelp.
    Til slutt deler jeg denne http://www.sykepleien.no/ikbViewer/fagutvikling/fagartikkel/849418/samtaler-med-eldre-om-livets-sluttfase?p_document_id=849418 Tenker det skaper trygghet og er forebyggende.
    Takk for meg 🙂

Comments are closed.