Posted on

Bedre kvalitet og økt kapasitet i Eldreomsorgen

I går presenterte vi 10 tiltak for bedre kvalitet og 3 tiltak for å øke kapasiteten i eldreomsorgen i Norge.

Vårt utgangspunkt er at eldreomsorgen må gjøre det mulig for alle å ha god livskvalitet hele livet,De som bruker omsorgstjenester skal få dyrke hobbyer, komme ut og gå turer, oppleve kultur, være i aktivitet og ha meningsfulle samtaler med andre mennesker.

Selvfølgelig vil graden av deltagelse og aktivitet være ulik, de som f.eks kommer på sykehjem har enten svært dårlig helse eller er demente. De skal likevel ikke oppleve at våre omsorgsinstitusjoner er oppbevaringsplasser, omsorgen skal være god, måltider et høydepunkt og det skal være tilpassete aktiviteter. Særlig de som blir demente bor lenge på sykehjem. Det er kjent at vi overmedisinerer og at mangel på aktivitet gir økt behov for sovemedisin. Derfor mener vi det viktig å løfte kvalitet og kunnskap om kvaliteten i den enkelte kommunene.

Vi vet svært lite om kvaliteten på eldreomsorgen, hvilken hverdag de eldre opplever. Derfor foreslår vi kvalitetsnormer og muligheten til å måle hvor godt man oppnår målene. Da får den enkelte kommune og en pekepinn på hvor de ligger i forhold til andre. Dette er viktig for å lære av de beste.

Vi vet ikke nok om kvaliteten i norsk eldreomsorg, men vi vet at det bygges for få sykehjemsplasser, særlig med tanke på fremtidige behov,
Vi mener kommunene fortsatt skal ha ansvaret for hele eldreomsorgen, det vil gi den mest sammenhengende, fleksible og eldrenære omsorgen. Likevel gir ikke dagens finansieringsmodell en høy nok takt på sykehjemsutbygging. Kommunene peker ofte på at driftskostnadene for kommunene er høyere ved sykehjemsplasser enn ved heldøgnsomsorgplasser. I omsorgsboliger får eldre statlig bostøtte, medisiner dekkes gjennom det ordinære refusjonsystemet, og pasienthjelpemidler dekkes av hjelpemiddelsentralen. Alt dette bidrar til at drift av sykehjemsplasser blir dyrere for kommunene enn heldøgns omsorgsboliger.

Det er denne forskjellen vi har foreslått å kompensere for slik at kommunene ikke av økonomiske grunner velger omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser

Aftenposten gjør idag et nummer av at vi ikke vil tallfeste hvor mange sykehjemsplasser som skal bygges. Behovet for sykehjemsplasser avhenger av hvor godt utbygd andre tjenester er. God hjemmesykepleien, bokollektiv for demente, gode omsorgsboliger vil alle bidra til mindre behov. På den andre siden trekker samhandlingsreformen andre veien. Flere flyttes tidligere ut av sykehus. Beslutningen om hva som bygges er kommunenes, å gå ut med tallvalgløfter når en selv ikke skal vedta byggingen tror jeg er lite lurt. Våre forslag gjør utbyggingsvedtakene i kommunene mer behovsorientert enn økonomiorientert. Det er et viktig steg på veien til bedre eldreomsorg.

Under her finner du de konkrete forslagene vi fremmet.

–

Høyres tiltak for bedre kvalitet

1. Etablere nasjonale kvalitetsnormer for pleie- og omsorgssektoren. I sammen med KS, ansatte og brukerorganisasjonene bør staten få utarbeidet noen nasjonale kvalitetsindikatorer for både institusjonsbasert og hjemmebasert pleie- og omsorg. Disse skal fange opp brukerne og pårørendes opplevelser av kvalitet. Dette skal ikke komme i tillegg til eksisterende rapportering, men enten bygge på eksisterende eller erstatte unødvendig rapportering. Hensikten er å sikre sammenlignende informasjon. På den måten kan en bruke informasjonen meningsfullt i arbeidet med kvalitetsforbedring.

2. Innføre ordning med «Bruker- og pårørendeutvalg» i ved heldøgns pleie- og omsorgstilbudene i kommunene, etter modell fra FAU ene i skolen.

3. Støtte etablering av en frivillig organisasjon som kan representere pårørende lokalt og nasjonalt.

4. Kompetanseheving gjennom en statlig satsing på etter og videreutdanning for de som jobber i pleie- og omsorgssektoren. Etablere egne lederutviklingsprogrammer i sammen med KS.

5. Statens helsetilsyns landsomfattende tilsynsmeldinger om ulike tema i primærhelsetjenesten og årsrapportene til pasient og brukerombudene skal behandles i kommunestyrene som en egen sak om kvalitet i tjenesten.

6. Innføre kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgsloven.

7. Innføre nasjonale krav til legedekning på sykehjem og likestille lønnsvilkårene mellom sykehjemsleger og sykehusleger.

8. Satse på økt forskning i primærhelsetjenesten og etablere flere undervisningssykehjem

9. Etablere en forpliktende nasjonal opptrappingsplan for habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.

10. Innføre fritt rehabiliteringsvalg

Høyres tiltak for bedre kapasitet:
1. Etablere en statlig driftstilskuddsordning for å nøytralisere forskjellen i driftskostnader mellom sykehjem og omsorgsboliger og stimulere kommunene til å bygge flere sykehjemsplasser.

2. Etablere en rentekompensasjonsordning på toppen av dagens husbankfinansiering av sykehjem og bofelleskap for demente.

3. Endre regelverket slik at det blir like enkelt for private/ideelle/borettslag å bygge ulike institusjoner og bofelleskap for eldre som det var å bygge ut barnehager.

Posted on

De eldste fortjener det beste

VGs Hanne Skartveit har skjønt det, de eldste fortjener det beste omsorgstilbudet vi kan skaffe. Da er den rød-grønne monopolpolitikken en dårlig løsning. I lørdagens utgave av VG ga hun korrekt et bilde av et privatdrevet sykehjem som var konkurransutsatt.

Hennes nyanserte kommentar står i sterk kontrast til mye av den ideologiske skremselspropagandaen som deler av venstresiden hele tiden bruker mot konkurranseutsetting og private tilbud. Ja, det finnes tilbud som er for dårlig, både i offentlig drift og i privat drift, ofte dreier det seg om dårlig ledelse, rutinemangel som leder til høyt sykefravær osv.

Men det venstresiden alltid ser bort fra, er de mange solskinnshistoriene som finnes, og det faktum at blant de best sykehjemmene på kvalitet i f.eks Oslo, så er konkurranseutsatte privatdrevne sykehjem blant de beste.

På fredag besøkte jeg  Ammerudlunden sykehjem i Oslo, som drives av et privat firma for kommunen. De pårørende har to ganger kåret dette til Oslos beste sykehjem. Ammerudlunden er først og fremst et trygt og godt hjem for de eldre. Dette sykehjemmet har lavt sykefravær, høy andel faglærte, god helgebemanning og gode aktivitetstilbud. Det er det eneste sykehjemmet i Oslo og Akershus som ikke har fått en eneste negativ merknad etter tilsyn fra Fylkeslegen. I tillegg får de mer igjen for ressursene enn andre sykehjem, slik at vi frigjør midler til å bygge flere sykehjemsplasser.

Men de rød-grønne vil sette en stopper for gode tilbud som Ammerudlunden. Venstresiden er mer opptatt av hvem som driver sykehjemmet, enn om beboere og ansatte har det bra. De ønsker et omsorgsmonopol, der vi må ta til takke med kommunens tjenester. Dette er en politikk vi forlengst har forlatt på alle andre områder, fordi vi innså at monopol i feks tjenestemarkedet skaper køer, ventetid og dårlig service. Dårlige offentlige omsorgstjenester tvinger frem et klassedelt system, der bare de rike kan kjøpe seg god omsorg.

Høyre vil at alle skal få omsorg av beste kvalitet, og vi lar gjerne de private drive flere sykehjem for kommunen så lenge dette gir de eldre et bedre tilbud. Jeg vil utfordre Jan Bøler, Audun Lysebakken og andre dogmatikere til å svare på hvorfor de vil avvikle de beste omsorgstilbudene vi kan gi dem. Det er mulig de tenker som sin kollega Ap-ordfører Rita Ottervik i Trondheim, som uttalte at det er fint at de eldre har det bra, men det er ikke poenget…

Jo, det er faktisk akkurat det som er poenget!

Posted on

Kvalitet og kompetanse

Jeg syns det var interessant å lese Sykepleierforbundets uttaleser i Dagens VG om at Arbeiderpartiet er mer opptatt av sysselsettingspolitikk, enn av kvalitet og kompetanse i omsorgstjenesten.

Det har de helt rett i.

Da Høyre i 2007 gikk inn for en målsetning om at alle ansatte i omsorgsektoren skal være faglærte fikk vi ikke støtte fra regjeringspartiene. Høyre mener at god omsorg krever god kompetanse. Dagens sykehjemsbeboere er ofte svært syke eldre, som trenger et godt medisinsk tilbud, ikke oppbevaring. Dette er blitt enda tydeligere etter at Helseministeren endelig har innrømmet at regjeringen har brutt sitt løfte om flere ansatte i eldreomsorgen.

Vi må rekruttere flere sykepleiere som kan sikre et bedre medisinsk tilbud på sykehjem og i hjemmesykepleie. Høyre vil bevilge en kompetansepott som b.l.a vil bidra til økt lønn for sykepleiere og andre utdanningsgrupper i offentlig sektor. Disse kvinnene har sakket akterut i lønnsutviklingen, fordi fagforeningene har prioritert lavtlønnede. God omsorg krever god kompetanse, derfor må vi ha flere sykepleiere. Vi må også styrke mulighetene for fagutvikling og forskning, slik at omsorgstjenesten blir en attraktiv arbeidsplass.

Høyre vil også styrke legedekningen i sykehjem, ved å innføre et tilskudd som sikrer at leger i sykehjem tjener like mye som leger i sykehus. Vi må sørge for flere dedikerte sykehjemsleger, i stedet for å pålegge fastleger å jobbe litt i sykehjem noen dager i uken. Sykehjemslegene må få hospitere på sykehus for å sikre bedre muligheter for fagutvikling. Høyre vil også investere mer i de mer enn 30 % ufaglærte i omsorgssektoren som gjør en formidabel innsats og som står overfor svært krevende oppgaver, ofte uten faglig støtte. Disse må gis et kunnskapsløft slik at de får økt kompetanse og brukerne får et bedre tilbud.

Det må satses mer på forskning og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, for å sikre at kvaliteten i tilbudet blir bedre og samtidig gjøre det faglig attraktivt å jobbe der. Det holder ikke å øke innsatsen fra nærmest null til nesten ingenting, slik Stoltenberg foreslår. Vi må ta et krafttak for forskning og kunnskap om pleie og eldreomsorgen for at den skal styrkes. Høyre har fulgt dette opp i våre budsjetter, og vil fortsette med det også etter valget.

Posted on

Verdighet krever handling, ikke bare nye lovregler.

Problemet i omsorgstjenesten er ikke mangel på lovverk, det er daglige brudd på lovverket som er problemet. Verken eldre eller unge får den gode omsorgen de har krav på. En verdig eldreomsorg kan ikke skapes gjennom en viljeserklæring. En verdig eldreomsorg kan bare skapes gjennom målrettet arbeid, økte bevilgninger, strukturelle reformer og fokus på kompetanse og kvalitet i omsorgssektoren. Det finnes ingen snarveier.

Regjeringen, Krf. og Venstre la i går frem et lovforslag og en forskriftsendring som de kalte verdighetsgaranti. Jeg er blitt spurt av enkelte hvorfor Høyre ikke var med på dette. Da må vi spole tilbake til kommunevalget i 2007, og den påfølgende politiske høsten.
I kommunevalgkampen holdt Høyre fokus på valgfrihet og kvalitet i hele den kommunale omsorgstjenesten, både for eldre og yngre mottakere av hjelp. Krf lanserte en verdighetsgaranti. Da Stortinget behandlet regjeringens Omsorgsmelding på høsten, måtte en motvillig Sylvia Brustad forhandle med opposisjonen fordi Jens hadde lovet det i valgkampen.

Vårt utgangspunkt var å få en forpliktende handlingsplan for å forbedre omsorgstjenesten med konkrete mål for utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger og rekruttering av og kompetanseheving for fagfolk. Det var utgangspunktet til Venstre og Krf og, men det ville ikke regjeringen. Vi brøt, de ble og begrepet Verdighetsgaranti var det mest konkrete som kom ut av det.

Verdighetsgarantien er symbolpolitikk. Hvis du har en garanti på en TV du har kjøpt, får du pengene tilbake hvis den ikke fungerer. I verste fall kan du gå rettens vei for å få det du har krav på. Slik er det ikke med verdighetsgarantien. Eldre pleietrengende kan ikke slå i bordet med verdighetsgarantien og kreve bedre omsorg. Det er ikke en verdighetsgaranti, det er et verdighetsønske.

Innholdsmessig er det og lite som skiller denne “garantien” fra den kvalitetsforskriften som Ingjerd Schou laget som sosialminister i 2003. Men la meg slå det fast – det er ingenting gale med verdighetsgarantien, men den løser ingenting heller.

Det er konkret handling og målbare ambisjoner som må til.

Høyre vil ha en god omsorg!
Hvis vi skal sørge for en verdig omsorg, må vi få flere plasser og bedre kvalitet i omsorgstilbudet. Vi må også satse mer på avlastningsplasser, slik at det er mulig for pårørende å ta seg av sine nærmeste uten å slite seg helt ut. Høyre har foreslått mange tiltak for å rekruttere flere sykepleiere og leger til omsorgstjenesten. Vi har også foreslått et kunnskapsløft for de tusenvis av ufaglærte som gjør en formidabel innsats, men som står overfor krevende oppgaver og stort ansvar.

Vi har også foreslått å styrke kompetansen og de medisinske tilbudet i sykehjemmene, slik at de kan behandle syke eldre der, og ikke må sende dehydrerte og demente eldre frem og tilbake til sykehuset som pakkepost.

Høyre har i alle sin alternative statsbudsjett de siste tre årene foreslått å øke bevilgningene til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten med ca 250 mill kr utover regjeringens forslag. Dette omfatter også bedre tilbud om omsorg ved livets slutt (samt rekruttering av flere fagfolk, kunnskapsløft osv).

Pasientene må få bedre mulighet for å leve, ikke bare overleve. Pasientene må få bedre tilbud om opptrening slik at de kan mestre hverdagen etter et slag, et fall eller et hjerteinfarkt. Mange eldre stues bort ¨på sykehjem, fordi de ikke får opptrening slik at de kan bo hjemme så lenge som mulig. Bedre rehabilitering vil være en god investering i bedre livskvalitet for pasientene, og samtidig sikre god bruk av samfunnets ressurser ved å redusere behovet for sykehusinnleggelser og omsorgstjenester.

Bedre rehabilitering har vært Høyres fremste satsingsområde innenfor helsebevilgningene de siste årene.

Posted on

Vi trenger alle gode krefter i eldreomsorgen!

I Aftenposten kunne vi onsdag lese om Kathrine Evensen, leder for et privatomsorgsfirma i Skien, som rett før jul i fjor fikk en sjokkmelding fra Skatt Sør, da etaten forlangte etterbetaling av nærmere 1 million momskroner.

Begrunnelsen, kan vi lese, var at Evensen ikke hadde noen formell avtale med kommunen. Det hjalp ikke at alle brukerne som fikk hjelp hadde kommunalt vedtak på at de hadde krav på hjelp – en hjelp kommunen ikke hadde kapasitet til å gi.

Eksempelet er dessverre svært illustrende for regjeringens private allergi – hvor ideologi er viktigere enn å gi eldre mennsker den hjelpen de har krav på. Imotsetning til regjeringen mener jeg at vi trenger alle de gode krefter vi kan få i kampen for en bedre eldreomsorg, uavhengig av om de er private eller offentlige. Vi trenger flere personer som Kathrine Evensen, ikke færre.

Ikke overraskende var hennes første tanke å legge ned, ettersom marginene for mange private omsorgsfirmaer slett ikke er store, og et millionkrav ville føre til konkurs. Dersom hun ikke hadde bestemt seg for å ta opp kampen med regjeringen, så hadde alle ansatte mistet jobben og færre eldre hadde fått et godt tilbud. Heldigvis bestemte Evensen seg for å sloss og vant frem i klagenemda. Riktignok synes jeg det er usigelig trist at Kathrine Evensen måtte bruke masse tid på å bekjempe urettferdig statlig byråkrati, fremfor å bruke kreftene sine på å tilby bedre eldreomsorg (kanskje til og med tilby en ekstra arbeidsplass eller to). Jeg kan love at dersom Høyre kommer i regjering så vil vi spille på lag med de som arbeider med eldreomsorg, ikke mot, uavhengig av om de jobber i privat eller offentlig sektor!

Jeg synes denne saken er et lysende eksempel på at hendene er like varme i privat som offentlig sektor, og at dersom vi legger til rette for likebehandlig mellom begge sektorene så vil vi øke tilbudet, valgmuligheten og kvaliteten i eldreomsorgen. At mange av de ansatte var uføretrygdede, men som gjennom Evensen sitt firma fikk muligheten til å bruke sin restarbeidskraft, er rett og slett et glimrende praktisk eksempel på godt arbeidsmiljø i privat sektor.

Jeg håper virkelig at regjeringen tar til fornuften og ikke omgjør beslutningen til klagenemden. Kathrine Evensen er en av dem som ønsker å bidra slik at det skinner av eldreomsorgen – spørsmålet er om Jens Stoltenberg ønsker å la henne få lov til nettopp det!