En god alderdom varer livet ut

Bildet er fra da jeg besøkte Aaraas gård i Nittedal. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

God eldreomsorg engasjerer over hele landet. Det merker jeg godt når jeg treffer eldre og pårørende og på mine reiser rundt i Norge.

De første ordene som møtte meg da jeg gikk inn i stallen på Aaraas gård i Nittedal var ”heia Rosenborg”. Men varmen i stemmen og smilene som møtte meg gjorde at jeg følte meg velkommen selv om alle vet at jeg er Brann-supporter. Møtet med de eldre på Inn på tunet-gården i Akershus var et av besøkene som gjorde inntrykk i år.

Fellesbilde sammen med de eldre og de som jobber på Aaraas gård. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

På gården får demente eldre et dagtilbud som gir gode opplevelser. Her får de eldre utfolde seg i mini-gartneriet, bake sveler eller stelle dyrene. Aktivitetene gir meningsfulle dager for brukerne, sosialt samvær, trygghet og mestring. Vi vet at det å bruke egne ressurser gjør det lettere å mestre livet og leve med sykdom. Derfor ønsker regjeringen å legge til rette for at personer med demens skal ha et godt aktivitetstilbud. Vi trenger flere slike eksempler på god eldreomsorg i årene fremover.

Aaraas gård i Nittedal. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

Leve hele livet

I høst vedtok Stortinget reformen «Leve hele livet». Den skal sikre at eldre får god omsorg og en verdig alderdom, uavhengig av hvor de bor. Alle kommunene må nå lage planer for hvordan de skal følge opp reformen.

For de aller fleste er det godt å bli gammel i Norge. Vi har gode og trygge velferdstilbud, og eldre får hjelp og støtte til å mestre sykdommer og sine aldersrelaterte utfordringer. Bruk av ny teknologi som gjør det mulig å bo hjemme og klare seg selv har for mange gjort hverdagen enklere.

Samtidig ser vi også det motsatte. Det svikter for ofte på de mest grunnleggende tingene som mat, aktivitet og fellesskap, riktig helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Store forskjeller

Vi skal ikke tåle den store ulikheten i kvaliteten på eldreomsorgen. Derfor vil vi jobbe på lag med kommunene, for at alle skal strekke seg mot å bli like gode som de beste. Hvor du bor skal ikke avgjøre hva slags kvalitet du får. Jeg har mange steder sett hvordan et så enkelt grep som å flytte middagen fra klokken 13 til kl 16 har hatt stor betydning for de eldres livskvalitet. De spiser mer, sover bedre og noen kan også redusere medisinbruken. Små justeringer kan være avgjørende for at omsorgen blir god.

Enkle og viktige grep 

Hvor viktig det er med riktig mat til riktig tid fikk jeg se med egne øyne da jeg besøkte Kvaløysletta sykehjem i Tromsø i september. På Kvaløysletta har de endret måltidsrytmen slik at de eldre spiser frokost, lunsj, middag og kvelds til faste tider. De ansatte får nødvendig opplæring i ernæring og det gir større muligheter for aktivitet for de eldre på formiddagen og de blir naturlig sliten. Måltid på riktig tidspunkt gir bedre livskvalitet.

Kvaløysletta sykehjem i Tromsø. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

Eldreomsorg er mer enn sykehjem

Det blir stadig flere eldre i samfunnet. I 2040 vil det være mer enn 1,4 millioner mennesker over 65 år i Norge. Flere lever lenger, både med og uten sykdom. Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og det skal vi legge til rette for. For eksempel gjennom forebyggende hjemmebesøk for å kartlegge tilpasninger i boligen eller ny og innovativ velferdsteknologi som sørger for at de eldre får den hjelpen de trenger. Med denne reformen går vi vekk fra at eldreomsorg reduseres til en debatt om sykehjem.

I februar besøkte jeg Knut Breirem (97) på Stovner i Oslo. Bydelen har etablert et vurderingsteam som sørger for systematisk samarbeid med sykehusene når pasientene skrives ut. Takket være ordningen kunne 97-åringen på Stovner få et skreddersydd tilbud da han ble utskrevet. Nå bor han i egen omsorgsleilighet og klarer seg stort sett selv.

Se video fra besøket her:

Altfor mange eldre sliter når de blir skrevet ut fra sykehus. På Stovner har de etablert en god ordning og i stedet for å sitte passiv på sykehjem kunne Knut i februar gladelig fortelle om sine ukentlige kurong-kamper med kameratene.

Mange har fravær fra jobb fordi de er pårørende

Når vi legger til rette for at eldre får muligheten til å bo lengre hjemme, betyr ikke det at innsatsen fra de pårørende økes tilsvarende. Tre av fire pårørende sier situasjonen går ut over deres egen helse. Mange har fravær fra jobb fordi de er pårørende. Da er det vår oppgave å legge til rette for et bedre samarbeid. Mange eldre og pårørende føler på utrygghet fordi tjenestene ikke henger godt nok sammen. Bedre sammenheng og koordinering gir både bedre tjenester og økt trygghet.

Lære av hverandre

Nå er det opp til kommunene å lage planer for hvordan «Leve hele livet» skal følges opp i praksis. Vi har satt av midler i statsbudsjettet for 2019 for å bistå kommunene med både utvikling, gjennomføring og evaluering av planene. Alle kommuner blir også invitert til å delta i et læringsnettverk, slik at de kan dele erfaringer og lære av hverandre.

Skal vi forbedre eldreomsorgen må vi dokumentere det som fungerer bra og det som fungerer dårlig. Når vi vet hvor skoen trykker har vi bedre forutsetninger for å heve kvaliteten. Da må vi også ha åpenhet om resultatene. Da synliggjøres kvaliteten og gjør det enklere for kommunene å lære av hverandre. På den måten får vi likere kvalitet på tvers av kommunegrensene.

Bedre kvalitet og økt kapasitet i Eldreomsorgen

I går presenterte vi 10 tiltak for bedre kvalitet og 3 tiltak for å øke kapasiteten i eldreomsorgen i Norge.

Vårt utgangspunkt er at eldreomsorgen må gjøre det mulig for alle å ha god livskvalitet hele livet,De som bruker omsorgstjenester skal få dyrke hobbyer, komme ut og gå turer, oppleve kultur, være i aktivitet og ha meningsfulle samtaler med andre mennesker.

Selvfølgelig vil graden av deltagelse og aktivitet være ulik, de som f.eks kommer på sykehjem har enten svært dårlig helse eller er demente. De skal likevel ikke oppleve at våre omsorgsinstitusjoner er oppbevaringsplasser, omsorgen skal være god, måltider et høydepunkt og det skal være tilpassete aktiviteter. Særlig de som blir demente bor lenge på sykehjem. Det er kjent at vi overmedisinerer og at mangel på aktivitet gir økt behov for sovemedisin. Derfor mener vi det viktig å løfte kvalitet og kunnskap om kvaliteten i den enkelte kommunene.

Vi vet svært lite om kvaliteten på eldreomsorgen, hvilken hverdag de eldre opplever. Derfor foreslår vi kvalitetsnormer og muligheten til å måle hvor godt man oppnår målene. Da får den enkelte kommune og en pekepinn på hvor de ligger i forhold til andre. Dette er viktig for å lære av de beste.

Vi vet ikke nok om kvaliteten i norsk eldreomsorg, men vi vet at det bygges for få sykehjemsplasser, særlig med tanke på fremtidige behov,
Vi mener kommunene fortsatt skal ha ansvaret for hele eldreomsorgen, det vil gi den mest sammenhengende, fleksible og eldrenære omsorgen. Likevel gir ikke dagens finansieringsmodell en høy nok takt på sykehjemsutbygging. Kommunene peker ofte på at driftskostnadene for kommunene er høyere ved sykehjemsplasser enn ved heldøgnsomsorgplasser. I omsorgsboliger får eldre statlig bostøtte, medisiner dekkes gjennom det ordinære refusjonsystemet, og pasienthjelpemidler dekkes av hjelpemiddelsentralen. Alt dette bidrar til at drift av sykehjemsplasser blir dyrere for kommunene enn heldøgns omsorgsboliger.

Det er denne forskjellen vi har foreslått å kompensere for slik at kommunene ikke av økonomiske grunner velger omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser

Aftenposten gjør idag et nummer av at vi ikke vil tallfeste hvor mange sykehjemsplasser som skal bygges. Behovet for sykehjemsplasser avhenger av hvor godt utbygd andre tjenester er. God hjemmesykepleien, bokollektiv for demente, gode omsorgsboliger vil alle bidra til mindre behov. På den andre siden trekker samhandlingsreformen andre veien. Flere flyttes tidligere ut av sykehus. Beslutningen om hva som bygges er kommunenes, å gå ut med tallvalgløfter når en selv ikke skal vedta byggingen tror jeg er lite lurt. Våre forslag gjør utbyggingsvedtakene i kommunene mer behovsorientert enn økonomiorientert. Det er et viktig steg på veien til bedre eldreomsorg.

Under her finner du de konkrete forslagene vi fremmet.

Høyres tiltak for bedre kvalitet

1. Etablere nasjonale kvalitetsnormer for pleie- og omsorgssektoren. I sammen med KS, ansatte og brukerorganisasjonene bør staten få utarbeidet noen nasjonale kvalitetsindikatorer for både institusjonsbasert og hjemmebasert pleie- og omsorg. Disse skal fange opp brukerne og pårørendes opplevelser av kvalitet. Dette skal ikke komme i tillegg til eksisterende rapportering, men enten bygge på eksisterende eller erstatte unødvendig rapportering. Hensikten er å sikre sammenlignende informasjon. På den måten kan en bruke informasjonen meningsfullt i arbeidet med kvalitetsforbedring.

2. Innføre ordning med «Bruker- og pårørendeutvalg» i ved heldøgns pleie- og omsorgstilbudene i kommunene, etter modell fra FAU ene i skolen.

3. Støtte etablering av en frivillig organisasjon som kan representere pårørende lokalt og nasjonalt.

4. Kompetanseheving gjennom en statlig satsing på etter og videreutdanning for de som jobber i pleie- og omsorgssektoren. Etablere egne lederutviklingsprogrammer i sammen med KS.

5. Statens helsetilsyns landsomfattende tilsynsmeldinger om ulike tema i primærhelsetjenesten og årsrapportene til pasient og brukerombudene skal behandles i kommunestyrene som en egen sak om kvalitet i tjenesten.

6. Innføre kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgsloven.

7. Innføre nasjonale krav til legedekning på sykehjem og likestille lønnsvilkårene mellom sykehjemsleger og sykehusleger.

8. Satse på økt forskning i primærhelsetjenesten og etablere flere undervisningssykehjem

9. Etablere en forpliktende nasjonal opptrappingsplan for habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.

10. Innføre fritt rehabiliteringsvalg

Høyres tiltak for bedre kapasitet:
1. Etablere en statlig driftstilskuddsordning for å nøytralisere forskjellen i driftskostnader mellom sykehjem og omsorgsboliger og stimulere kommunene til å bygge flere sykehjemsplasser.

2. Etablere en rentekompensasjonsordning på toppen av dagens husbankfinansiering av sykehjem og bofelleskap for demente.

3. Endre regelverket slik at det blir like enkelt for private/ideelle/borettslag å bygge ulike institusjoner og bofelleskap for eldre som det var å bygge ut barnehager.