Ledige skal få mulighet til å ta utdanning

Den viktigste formuen til Norge er alle som går på jobb.

Med et arbeidsliv som stiller stadig større krav til formell kompetanse er det avgjørende at vi investerer mer i menneskers utdanning og kompetanse, slik at ingen går ut på dato. Tiltak for å gjøre dette enklere og mer fleksibelt er derfor noe av det viktigste vi gjør.

Over flere år har regjeringen jobbet for å inkludere flere i arbeidslivet. Vi vet at grunnleggende kompetanse ofte er en forutsetning for å få jobb i dagens arbeidsmarked, og at folk med mindre formell kompetanse er overrepresentert i ledighetsstatistikken. Derfor har vi gjennom vår regjeringsperiode særlig prioritert å gi de med svake grunnleggende ferdigheter og mennesker uten videregående opplæring et bedre tilbud.

Pakke for kompetanseheving

Under koronakrisa opplevde vi nok en gang at de med lavest kompetansen stod først i køen når bedriftene måtte permittere og si opp folk. For å møte den økende arbeidsledigheten la regjeringen blant annet frem Utdanningsløftet 2020. En helhetlig pakke på kompetanseheving fra videregående til høyere utdanning og fagskoler. Pakken inneholder blant annet:

  • 5500 flere studieplasser og flere fleksible utdanningstilbud
  • Økt lærlingtilskudd frem til våren 2021
  • At flere avgangselever med hull i vitnemålet skal få mulighet til å fullføre
  • At flere skal få tilbud om å ta Fagbrev på jobb
  • Kompetanseløft for utsatte industriklynger
  • Og at flere permitterte og ledige kan fullføre videregående opplæring

Utdanningsløftet 2020 videreføres og styrkes til neste år med 2,5 milliarder kroner. I praksis betyr det at vi kan hjelpe så mange som 55 000 personer med å gjøre seg mer relevant for arbeidslivet.

I vår la regjeringen også frem kompetansereformen Lære hele livet. Det markerte hverken starten eller slutten på dette arbeidet. Stortingsmeldingen er en sammenstilling av regjeringens arbeid over tid, og en ambisjon for fremtidens utdanningssystem med helt konkrete tiltak.

En av utfordringene i dag er at utdanning er lite tilgjengelig for familiefaren med boliglån og stasjonsvogn i distrikts-Norge. Derfor har vi blant annet brukt rundt 300 millioner kroner på fleksible, digitale og desentraliserte utdanningstilbud. For eksempel har Høgskolen i Innlandet fått 3,3 millioner kroner til en nasjonal modell for fleksibel helsesykepleierutdanning og Høgskolen på Østfold 2,6 millioner kroner til IKT i barnehagen.

En annen utfordring er at folk som er permitterte eller ledige i liten grad har hatt mulighet til å bruke perioden på dagpenger til å styrke kompetansen sin. For at arbeidsledige og permitterte kunne benytte seg av alle tiltakene i Utdanningsløftet 2020 åpnet vi midlertidig for at folk kunne kombinere dagpenger med alle former for utdanning og opplæring, så frem de ikke mottar støtte fra Lånekassen. Ordningen gjelder til 1. juli 2021.

Å kombinere dagpenger med læring

Men behovet for kompetanse og opplæring stopper ikke på andre siden av krisen. Derfor sendte regjeringen denne uken ut på høring et forslag til en ny permanent ordning for å kunne kombinere dagpenger med opplæring og utdanning. Målet er at den nye permanente ordningen kan tre i kraft samme dag som den midlertidige koronaordningen utgår.

Vi vil fortsette å gjøre det enklere for folk å ta kompetansepåfyll i alle faser av livet, enten det er som ung, som dagpengemottaker eller som fast ansatt. Flere må få muligheten til å lære noe nytt og gjerne formalisere den praktiske kompetansen de har opparbeidet seg gjennom et langt arbeidsliv. For mange betyr økt kompetanse kortere vei tilbake til jobb og forhindre langtidsledighet. På den måten vil flere inkluderes i arbeidslivet.

1 en tanke om “Ledige skal få mulighet til å ta utdanning”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *