Vi må stålsette oss for en farligere verden

Truslene mot tryggheten og friheten vår er mer alvorlige enn på lenge. I møte med en farligere verden må vi sikre norske kjerneinteresser og tørre å si hva som er litt mindre viktig.

Dette innlegget ble først publisert i VG

I dag legger Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem nye trussel- og risikovurderinger for Norge. Vurderingene kommer samtidig som vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

«Den dype freden» som har preget tiårene etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning, er med Russlands fullskalainvasjon av Ukraina for alvor over. Den store optimismen og troen på en mer fredelig og demokratisk verden er borte. Stormaktsrivaliseringen er tilbake, og for første gang på lenge utspiller det seg både invasjonskrig, hybridkrig og handelskrig som direkte truer Norge og våre interesser.

Utfallet av Russlands krigføring mot Ukraina er avgjørende for vår egen sikkerhet. Det er seier eller tap for Russland som vil avgjøre hvorvidt Putin-regimet får utvidet sine ambisjoner om å utøve avgjørende innflytelse over sitt «nære utland». Kampen om den regelstyrte verdensordenen Norge som et lite land er avhengig av, utspiller seg i praksis i skyttergravene i Øst-Ukraina.

Russland, sammen med aktører som Kina og Iran, opptrer også stadig mer selvhevdende og aggressive overfor land i Europa. De bruker alle mulige virkemidler til å true og påvirke. Cyberangrep, hybrid krigføring, sabotasjer og påvirkningsoperasjoner er blitt normalen snarere enn unntaket. De mange sabotasjene og hybridangrepene i Østersjøen er bare en smakebit av hva vi har i vente.

Regimene i Russland, Kina og Iran har en uttalt frykt for våre verdier, vårt levesett og vår styringsform. Geografisk og strategisk er Norge plassert i midten av den nye stormaktsrivaliseringen. USA, Russland og Kina viser allerede at de i langt større grad vil hevde sine interesser i Arktis. De siste tiders diskusjon om regionen er et forvarsel til oss nordmenn om at vi må gjøre mer for å sikre våre interesser i nord.

Katastrofe å havne mellom to stoler

Samtidig ser vi at en ny Trump-administrasjon er villig til å gå langt. Handelskrigen USA har startet mot sine naboland og Kina vil raskt kunne utvide seg til å ramme Europa og Norge. Som en liten og åpen økonomi som lever av å eksportere varer til Europa og verden rundt oss, er vi svært sårbare.

EU har allerede varslet mottiltak dersom Trump innfører straffetoll mot europeiske varer. Det er vanskelig å understreke hvor katastrofalt det vil være for Norge om vi havner mellom to stoler i en handelskrig mellom USA og EU. Det er helt avgjørende for norsk økonomi og norske arbeidsplasser at vi unngår europeiske mottiltak og tollmurer.

Her hjemme opplever vi også på nært hold hvordan utenlandske kriminelle nettverk gjør folk mer utrygge i hverdagen. Kriminaliteten har økt kraftig de siste årene og blir mer profesjonell og organisert. Samtidig er det under Støre-regjeringen har blitt over 300 færre politifolk i gatene til å forebygge og bekjempe kriminaliteten.

Alle disse utviklingstrekkene peker mot en farligere og mer urolig verden hvor uforutsigbarheten vil råde. Med begrensede ressurser og innflytelse, må Norge i en slik situasjon prioritere våre kjerneinteresser først. Frihet, trygghet og handelstilgang er ikke lenger noe vi kan ta for gitt.

Det aller viktigst nå

For Høyre betyr dette i første omgang tre ting:

For det første må vi verne om EØS-avtalen og knytte oss tettere til land som deler våre verdier. Jeg vil advare mot mindre samarbeid og dårligere relasjoner med Norges viktigste venner, allierte og handelspartnere. Dette er ikke tiden for å stille spørsmål ved hvilket verdifellesskap Norge skal tilhøre. Det er heller ikke tiden for å sette EØS-avtalen i spill.

Jeg mener også vi må være ærlige på hvilke konsekvenser en slik utvikling vil kunne få. Mer alenegang for Norge i en farligere verden vil gjøre oss mer sårbare. I verste fall kan det få katastrofale følger for norske eksportbedrifter og arbeidsplasser.

For det andre må vi fremover prioritere hardere i utenrikspolitikken. Når verden blir mer urolig, må vi prioritere det viktigste for å sikre norske kjerneinteresser og tørre å si hva som er litt mindre viktig. Ingen utenrikspolitiske saker er viktigere for Norge enn handelsforbindelsene våre nå, og ingen konflikter er viktigere enn Ukraina.  

Norge kan ikke prioritere alle konflikter og engasjement like høyt. Skal vi unngå å havne mellom to stoler i en handelskrig mellom USA og EU, må vi prioritere opp vårt engasjement i nettopp EU-landene og USA. Skal vi demme opp for trusselen fra regimer som Russland, Kina og Iran, må vi vise at kostnaden ved å forsøke å gjeninnføre en verdensorden hvor den sterkestes rett råder, er utålelig. Da må vi støtte Ukraina til en full og hel seier. Det betyr at engasjementet i andre regioner hvor Norge ikke har like sterke interesser, må tones ned.

For det tredje må vi snu nedbyggingen av politiet og gå hardere til verks mot de kriminelle gjengene som skaper utrygghet for folk i hverdagen. Vi må være strengere mot kriminelle gjenger og ungdommer, få mange flere politifolk i gatene og bygge et moderne politi og rettsvesen som kan forebygge mer, bekjempe bedre og straffe hardere. Vi må også stramme kraftig inn i innvandringspolitikken.  

Det er ingen ny dyp fred i sikte. I overskuelig fremtid vil våre interesser, våre verdier og vårt levesett være under sterkere press enn på lenge. Jobben vår er å være ærlige om hvilke prioriteringer – og nedprioriteringer – det vil kreve. Høyre er klare for å ta ansvar for å trygge Norge i en farligere og mer uforutsigbar verden.