Med realfag skal landet bygges

Realfag er avgjørende for Norges vekst og velstand fremover. Da er det bekymringsfullt at nesten halvparten av norske niendeklassinger ligger på laveste nivå i naturfag.

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv

Etter noen begivenhetsrike uker i norsk politikk er det gledelig at statsministeren fant åtte nye statsråder som kunne gjøre det han selv omtalte som å «hoppe på i fart». 

Samtidig er det mindre gledelig å se at regjeringens politiske tog fortsetter i samme retning og tempo som før – med mer av den samme politikken vi har sett i tre og et halvt år, der økt offentlig forbruk og store skatteøkninger har spilt sentrale roller.

Hvis det er én ting jeg har lært gjennom min tid i politikken, er det at vi aldri må la de akutte krisene overskygge de langsiktige utfordringene. På toppen av alt det som skjer rundt oss i verden nå – med Russlands krigføring i Ukraina og Trumps påbegynte handelskrig – vet vi at de langsiktige utfordringene ikke har blitt mindre.

For eksempel gjelder det velferdsomstillingen vi skal igjennom fordi vi blir færre i yrkesaktiv alder per pensjonist. Klimaomstillingen som vi daglig blir minnet på ikke går raskt nok, eller den særnorske næringsomstillingen som fremtvinger seg fordi vi ikke lenger kan lene oss like mye på olje- og gassektoren.

For å møte disse omstillingene, må vi få opp norsk konkurransekraft og verdiskaping. Vi må satse på kunnskap, forskning, utvikling og innovasjon.

Alt dette begynner med skolepolitikken. En god skole gjør at alle barn, uavhengig av bakgrunn, får kunnskapen de trenger for å leve et godt og selvstendig liv. Vi vet at utdanning er viktig for å få seg jobb, og at en jobb å gå til er viktig for å bekjempe fattigdom.

Utvikling som bekymrer

Men en god skole er også viktig for samfunnet. Det gir flere kompetansen de trenger for å delta i arbeidslivet, betale skatt og bidra til fellesskapet. Kunnskap er helt avgjørende for at vi skal kunne opprettholde velferdsnivået vi har i dag. Da trenger vi næringer og arbeidsplasser som gir oss høy avkastning – og det er i stor grad kunnskapsintensive arbeidsplasser.

Norge har en stolt historie som havnasjon og energinasjon. Nå må vi også bli en teknologinasjon. Vi må løse samfunnets oppgaver på mer innovative måter. Vi må digitalisere og ta i bruk ny teknologi sånn at vi kan levere bedre tjenester til flere – for færre ressurser. Og vi må utvikle fornybare energiløsninger, mer effektive medisiner og nye hjelpemidler.

Uansett hva vi skal leve av i fremtiden, er realfags- og teknologikompetanse helt sentralt. NHOs kompetansebarometer viser at bedriftene trenger ingeniører og IKT-kompetanse, og at mangelen på ansatte med rett kompetanse hindrer vekst i næringslivet. Kanskje er ikke det så rart når vi vet at det ligger en beregning bak hvert hus? Bak hver vaksine finner vi et regnestykke, og bak hvert teknologiske fremskritt så finner vi en kode.

Det er bekymringsfullt at skoleresultatene gang på gang viser seg å være for dårlige, og at spesielt realfagskompetansen blant elevene er for svak. PISA-undersøkelsen viser at norske 15-åringers ferdigheter i matematikk, naturfag og lesing har falt kraftig siden 2018. Og TIMSS-undersøkelsen viser at 43 prosent av norske niendeklassinger ligger på laveste nivå i naturfag. Helt ferske tall viser også at stadig færre elever velger realfag på videregående skole.

Men hvordan skal vi egentlig lykkes med å bekjempe klimakrisen, skape nye lønnsomme arbeidsplasser eller å utvikle nødvendig teknologi hvis nesten halvparten av norske ungdommer ikke henger med i naturfagstimene allerede på ungdomsskolen?

Høyre vil innføre en ekstra time i naturfag på ungdomsskolen for å gi elever og lærere bedre tid til å lære mer og gjennomføre flere eksperimenter. Dagens timeantall i naturfag er så lavt at det er vanskelig for elevene å lære det de skal, og for lærerne å gi motiverende og praktisk undervisning. 

Skal vi få opp læringen, lærelysten og nysgjerrigheten for realfag, må elevene bruke mer tid på det – ikke mindre. I tillegg må vi sikre at lærerne som skal undervise i norsk, matte og engelsk har tilstrekkelig kompetanse, og at skolene har en tydelig plikt til å gi intensivopplæring til elever som henger etter.