Nei til rasisme og fremmedfrykt!

Fylkeslegen i Oslo og Akershus har slått fast at Ali Farah ble offer for diskriminering da han ble forlatt av helsepersonell i Sofienbergparken. Det er en svært alvorlig konklusjon. I tillegg sier han at handlemåten kan forstås med rasistiske overtoner, og ber Helsetilsynet vurdere påtale i saken. 

På mitt kontor henger et bilde som jeg fikk på introduksjonskurset i Trondheim. Det er et bilde av en gutt. På bildet står det: ”Ett menneske, ikke en representant for en hel kultur”. Jeg synes det sier mye.  

Rasisme og fremmedfrykt skal ikke forekomme i vårt samfunn. Men vi vet at holdningene er der likevel. Det som skjedde i Sofienbergparken var dramatisk, og tilfeldigvis godt dokumentert av tilskuerne. Derfor har det gått sterkt inn på oss. Samtidig legges jobbsøknader gang på gang nederst i bunken fordi søkeren heter Ibrahim i stedet for Ivar. Det burde gå minst like sterkt inn på oss. 

I Høyre er vi opptatt av å behandle hvert enkelt menneske som et selvstendig individ, uavhengig av kjønn, rase, legning eller religion. Vi vil ha et samfunn som gir muligheter for alle. 

Vi burde derfor alle benytte Ali Farah-saken til å gå i oss selv. Er vi forutinntatte i møte med andre mennesker? Setter vi personer i bås uten å se individet? Som politikere må vi også ta et særskilt ansvar. Vi må passe på at vi hele tiden uttaler oss slik at vi ikke skaper grobunn for rasisme og fremmedfrykt. 

I min tid som kommunalminister, under den forrige regjeringen, fikk vi på plass en del formelle verktøy. Vi utarbeidet en lov om etnisk diskriminering, vi utformet en handlingsplan med en rekke konkrete tiltak mot diskriminering, og vi omorganiserte likestillingsombudet til også å omfatte etnisk diskriminering. Dette er viktige tiltak mot fremmendfiendtlige uttrykk, men ikke noe vi kan lene oss tilbake på. Episoden i Sofienbergparken viser oss at vi alle må slåss mot hverdagsrasismen – hver dag.  

For noen år siden hadde vi en ungdomskampanje mot rasisme og fremmedfrykt. Alle partiene stilte seg bak kampanjen og elevene ved skolene våre satte saken på dagsorden. Jeg mener det nå er tid for en ny ungdomskampanje, og vil invitere de andre partiene til å være med på dette viktige arbeidet. Rasisme og fremmedfrykt har ingen plass i vårt samfunn. Hvert menneske er unikt og har krav på å bli behandlet som et individ. Det er noe vi jevnlig må minne hverandre på. 

Om særaldersgrensene, igjen

Jeg takker for mange kommentarer, spesielt til innlegget om særaldresgrensenes urimelighet.

Siden mange av dere har argumentert for at noe fysisk arbeid er tyngre enn annet og derfor bør ha lavere arldersgrenser, vil jeg si at jeg faktisk er enig i at man skal kunne gå av ved tidligere tidspunkt i enkelte yrkesgrupper – særlig av helsemessige årsaker. Problemet med særaldresgrensene er at det i stor grad utvikler seg til å bli en regel at man slutte, og ikke at man kan slutte. Abrahamsensaken viser jo dette, når en av våre erfarne politifolk blir bedt om å slutte og ikke blir tilbudt å stå lengre i jobb. Et problem er at arbeidsgiver (staten) ikke spør om man vil stå lengre, en annen ting er at det blir økonomisk veldig lite lønnsomt å fortsette med det man er mest kvalifisert for.

Jeg var nylig på Ringsaker lensmannskontor som leide inn igjen pensjonert politifolk for 80 kroner timen fordi det er det de maksimalt har lov til å betale. Vi flytter i dag god politifaglig kompetanse fra politiarbeid til annet arbeid. Jeg synes ikke det er god bruk av god kompetanse. Vi må derfor finne mer fleksible løsninger for dette. Jeg skjønner at grupper som har fremforhandlet gode ordninger vil kjempe for disse. Men kanskje vi kan finne gode mellomløsninger som gjør at politi og annet ikke mister kompetansen?