Kolberg må lytte til Askøy!

I Aftenposten i går kunne vi lese om Askøy kommune utenfor Bergen, som har bestemt seg for å sette ut tyve sykehjemsplasser på anbud på nytt, på grunn av de gode erfaringene de har hatt de siste årene. Askøy styres av Arbeiderpartiet. Kommunen går dermed på tvers av Martin Kolbergs og Jens Stoltenbergs partidekret om at alle sykehjem skal drives av kommunen.

Ravnanger bo- og servicesenter drives av Norlandia. Lederen av helse- og omsorgsutvalget i kommunen, Jan Kåre Stura fra Arbeiderpartiet uttaler at man ikke alltid kan ”være ideologisk når man behandler saker”. Det viktigste, ”både for bestemor og bestefar, er at de får et godt tilbud”, fortsetter han. Vel talt, Stura! Han burde fortelle Jens Stoltenberg noen sannhetens ord.

Det er jo sant som Stura sier, at det å jobbe på et privat sykehjem er som å jobbe på et hvilket som helst annet sykehjem, bare at de har en annen arbeidsgiver. Det er fremdeles kommunen som betaler for tjenesten og kommunen som har ansvaret for at tjenesten holder god kvalitet. På Ravnanger holder de åpenbart god kvalitet, ettersom både brukere og pårørende er fornøyd med tilbudet.

Det positive ved å sette sykehjem ut på anbud er at det blir en konkurranse på kvalitet mellom ulike tilbydere. Beboere og pårørende får anledning til å bestemme hva som er et godt og hva som er et dårlig tilbud. Det er bra! De vet hva de snakker om og hva som passer best for dem. Valgfrihet er et viktig kvalitetsfremmende tiltak i seg selv.

Askøy Arbeiderparti bør ikke bare fortelle Martin Kolberg og Jens Stoltenberg hvordan konkurranseutsetting virker i praksis. De bør også ta seg en tur til rødgrønne Trondheim. Der trenger de sårt et tips eller to. Etter at de kom til makten i 2003 har de rekommunalisert velfungerende sykehjem. Hvorfor?

Arbeiderpartiets nestleder, Helga Pedersen, uttalte på NRK ukeslutt på lørdag at omsorgbehov ikke egner seg for konkurranseutsetting og anbud. Så kan man selvsagt spørre: Hva da med de private barnehagene? De dekker da vitterlig et stort omsorgsbehov. Det hadde ikke vært mulig å nærme seg full barnehagedekning uten private barnehager.

Helga Pedersen mener på sin side at man ikke kan sammenlikne private barnehager med private tilbud innen eldreomsorgen. ”Private aktører er i markedet for å tjene penger. Barnehagesektoren er sterkt offentlig regulert og finansiert”, sier Pedersen. Sterkt offentlig finansiert er også konkurranseutsatte sykehjem, all den tid det er kommunen som betaler regningen uansett hvem som driver sykehjemmet. Vilkårene i anbudet settes av kommunen, og er de samme uansett hvem som driver sykehjemmet. Det er opp til politikerne å bestemme.

Hva er galt med å slippe alle gode krefter til for å dekke et økende behov? Hva er galt med å gi eldre mennesker mulighet til å velge mellom forskjellige tilbud? Hva er forskjellen på private aktører i barnehagesektoren og sykehjemssektoren?

Jeg anbefaler både Pedersen, Stoltenberg og Kolberg en studietur til Askøy kommune. Endelig et Arbeiderpartilag som har skjønt at man må sette gode resultater over retorikken fra Youngstorget. Spørsmålet er: Klarer de å stå i mot presset fra statsministeren? For eldre og pårørende som vil velge selv, så er fremdeles det tryggeste å stemme på Høyre!

Ap- partiet for dem som har mest fra før!

I Moss møtte jeg en 84 år gammel blind dame som selv betalte for den hjelpen hun fikk fra det private firmaet "Den lille hjelperen". Hun kjente disse hjelperne og stolte på dem. Derfor ville hun heller betale av egen lomme, selv om hun kunne ha fått kommunal hjelp. Dette var en helt vanlig pensjonist uten noe mer til overs enn de fleste andre. Burde ikke kommunen heller latt henne velge den lille hjelperen som sin hjemmehjelper?

Høyre vil ha et samfunn der valgfrihet og medbestemmelse er for alle, ikke bare for dem med den største lommeboken. Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiets politikk er for dem som har mest fra før.

Arbeiderpartiet vil ha et samfunn der de rike kan velge selv, mens resten av oss må ta til takke med det Jens Stoltenberg og LO har blitt enige om. Det er det fellesskapsløsninger betyr – at LO og Ap har blitt enige om noe i fellesskap. Denne gangen er det at alle skal med. 
Alle eldre og pleietrengende skal ha det samme velferdstilbudet, uavhengig av hva de trenger og hva de selv måtte ønske. Alle som jobber med velferd skal være ansatt i kommunen og organisert i LO. Alle elever skal gå i den samme skolen, uavhengig av deres individuelle ønsker og behov. Alle som vil ha noe annet, noe som passer bedre for dem – de må kjøpe det selv. Arbeiderpartiets politikk er usosial, segregerende og diskriminerende.

Høyres mål med velferdsstaten er at den skal hjelpe flest mulig til å stå på egne ben, skape sine egen fremtid og ha frihet til å gjøre sine egne valg. Arbeiderpartiets mål er å gjøre flest mulig mennesker avhengig av offentlig hjelp og støtte.

Høyre vil ha en helt ny måte å tenke på velferd på: Offentlig velferd skal ikke være en livsstil, men en ny sjanse til å klare seg selv! Alle skal være trygge på at det offentlige tilbudet skal dekke grunnleggende omsorgs-, helse- og utdanningsbehov og alle skal være trygge på at man ikke umyndiggjøres selv om man passerer 81.  
Høyres velferdspolitikk er å gjøre mer for dem som trenger det mest – og gi valgfrihet og medbestemmelse til alle – uavhengig av alder eller størrelse på lommeboken. Jeg mener voksne mennesker må ha frihet til å bestemme over sitt eget liv. Når du er gammel nok til at du trenger hjemmehjelp eller må flytte på sykehjem, da er du også voksen nok til å bestemme hvem som skal hjelpe deg eller hvor du vil bo.

Jens Stoltenberg og Martin Kolberg tråkker på eldre menneskers verdighet og selvrespekt når han vil nekte dem en valgfrihet som for mange er helt avgjørende for deres livskvalitet og glede. Stoltenberg sier at eldre mennesker selv skal få bestemme når de skal legge seg og når de skal stå opp. Men å velge noe så grunnleggende som hvem som skal slippe inn i hjemmet ditt eller hvilket sykehjemstilbud som passer best for deg, det skal altså forbeholdes dem som har mest fra før.  
Jeg synes det er smålig.

Valgfrihet handler egentlig om noe så vesentlig og enkelt som å gi enkeltmennesker og familier makten tilbake. Det er ikke kommunen som skal bestemme hva som er god kvalitet. Det er den som mottar tjenesten som skal bestemme om han eller hun er fornøyd. Hvis man ikke er fornøyd så kan man alltids bytte. Kommunen har ansvaret, kommunen betaler for tjenesten – men i Høyre vil vi også slippe til alle dem som har gode ideer for hvordan tjenestene kan bli bedre og mer målrettet for brukerne.  

Det er verdighet og det er å ta mennesker på alvor! 

Jens Stoltenbergs problem er ikke at han setter ideologi foran gode resultater. Problemet er at Arbeiderpartiets ideologi ikke gir gode resultater.