Mer politi – nå!

Det henger 500 ledige politiuniformer rundt omkring i landet, som bare venter på å bli tatt i bruk. Hvorfor skjer det ikke noe, Storberget? 

Mange mennesker føler seg utrygge i lokalmiljøet. 2 av 5 er redde for å ferdes i sentrum på kvelds- og nattestid. Åpenlys narkotikaomsetning og prostitusjon i mange av de store byene gjør sentrum utilgjenglig for barnefamilier. Mange opplever at saken deres blir henlagt selv om gjerningsmannen er kjent, og mange opplever at politiet ikke har kapasitet til å slå ned på hverdagskriminalitet. Sånn kan vi ikke ha det!

Jeg mener at folk skal og må ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås, samtidig som politiet må ha nok mannskap til å være synlige i bybildet der folk bor og ferdes.

De politifolkene vi har gjør en strålende innsats med begrensede ressurser, men de fortjener å være flere om alle de oppgavene de har. Det er ikke mulig å prioritere alt fra gjenger og barneporno på nett til hverdagskriminalitet med de ressursene politiet har i dag.

Høyre har over lang tid foreslått mer penger til politiet enn det Stoltenberg-regjeringen gir, i tillegg til mer midler til å bekjempe organisert kriminalitet og styrking av det forebyggende arbeidet blant barn og unge.

Hvis det var opp til Høyre hadde de 500 ledige stillingene i politiet vært besatt nå. Vi vil ta friheten og tryggheten tilbake, fra kriminelle til oss som er lovlydige borgere. Man skal være trygg når man er utenfor hjemmet, ikke når man er utenfor loven!

Ingen lærerløfter fra Regjeringen!

Da Jens Stoltenberg lanserte Aps skolepakke på Utøya, ble ikke satsing på lærerne nevnt med ett eneste ord. Planene var flere timer og leksehjelp, men lærerens rolle ble glemt. Verken Ap eller SV har i denne valgkampen gitt et eneste løfte om å skaffe flere lærere eller øke kompetansen blant de vi har. Til tross for at flere timer krever flere lærere. Og ikke minst: mer kunnskap i skolen lar seg ikke realisere uten at lærerne får styrket sin kompetanse. Så, i forrige uke, skjedde det noe interessant. Etter at Høyre hadde lansert sine løfter om å satse på læreren, begynte regjeringspartiene febrilsk å snakke om læreren. Men har vi hørt noe konkret om hva de vil gjøre? Har de noe nytt å komme med?  Kunnskapsministeren snakker fortsatt om de tiltakene den forrige regjeringen satte i gang -som et ledd i reformen ”Kunnskapsløftet”. De har imidlertid glemt noe viktig: Det er en satsing som etter planen tar slutt neste år. Det er derfor Høyre tenker lenger. Kunnskapsløftets satsing er en god start som trenger kontinuerlig påbygging. Jeg vil derfor utfordre kunnskapsministeren: Hva skal komme etter neste år, Djupedal? Høyre har lansert flere konkrete tiltak som beviser at vi ønsker å satse på læreren i mange år fremover: 

  • 1,1 mrd kroner mer til etter- og videreutdanning av lærere ved å videreføre den  nasjonale satsingen også etter 2008. Lokale skoleeiere må følge opp denne satsningen og sørge for at alle skoler har kartlagt sine læreres kompetanse. Skolelederne må bruke denne kartleggingen som grunnlag for en handlingsplan for kompetanseutvikling blant lærerne.

 

  • Lærernes etter- og videreutdanning må være fagspesifikk, og relevant for de fag den respektive lærer underviser i. Det må stilles krav om faglærer allerede fra første klassetrinn.

 

  • Det må stilles krav til at rektor har skolelederutdanning, og skoleledelsens rolle som pedagogisk leder må styrkes.

 

  • Opptakskravene til allemennlærerutdanningen må heves, særlig i norsk og matematikk, samtidig som allmennlærerutdanningen spesialiseres mot klassetrinn.
  • Det må lages en handlingsplan for hvordan næringslivet og offentlige institusjoner kan trekkes aktivt inn i undervisningen.
  • Det må vurderes å innføre stillinger i skolen etter modell av professor II i høyere utdanning.
  • Vi vil etablere en ordning med ettergivelse av 20 000 kr av studielånet ved fullført lærerutdanning. Vi vil ha en nasjonal plan med statlige økonomiske bidrag til etablering av bonus- og arbeidstidsordninger som tilbys til de realfagslærerne som ønsker å fortsette i skolen fra fylte 55 år.

Dette er konkrete tiltak som bør gjennomføres i samarbeid mellom kommuner og stat, og de bør gjennomføres snart.  Det viktigste vi kan gjøre for å bedre kunnskapen i skolen, er å sikre at læringsmiljøet i klassene blir bedre. Da må  vi ha lærere med autoritet og faglig kunnskap, vi må ha skoleledere som tør å lede skolen, og vi må ha åpenhet om resultater. Åpenhet vil gjøre at lokalpolitikere, foreldre og velgere kan se skolen i kortene og korrigere kursen hvis det er nødvendig. Til tross for dette har ikke Regjeringen har svart på èn av disse utfordringene. Skal kommunene satse på læreren trengs det klare signaler fra regjeringen – de har vi ikke hørt ennå.