Disse pasientene fortjener å bli tatt på alvor

fullsizerender-33
Maren delte sine erfaringer om hvordan det er å leve med ME da jeg besøkte St. Olavs hospital i Trondheim på mandag. Jeg er takknemlig for innsikten hun formidlet.

De kan bli liggende i sengen eller på sofaen i dagevis og slite med å komme seg opp, uansett hvor mye de egentlig vil.

Å være rammet av sykdommen ME er tøft.

Forskerne vet lite om langvarige utmattelsestilstander, og det er lett å bli stemplet som «lat og tiltaksløs» av personer uten innsikt i lidelsen.

Langvarige utmattelsestilstander (CFS/ME) er sykdommer som forskere vet lite sikkert om.

For dem som er rammet kan det være et ork bare å komme seg ut av døren. Klarer de å samle nok krefter til å gjøre noe de gjerne vil, kan prisen bli høy.

Nemlig nye timer med søvn.

I Trondheim tidligere denne uken møtte jeg Maren Hustad, som fortalte om hvor vanskelig det er å bli forstått.

19-åringen har vært mye borte fra skolen på grunn av ME. Hun føler at store deler av livet har forsvunnet.

Jeg er opptatt av at vi skal ta menneskene som lider av utmattelsestilstander på alvor – uansett hva som måtte være den medisinske forklaringen på at sykdommen rammer.

Da jeg satt på Stortinget i helsekomiteen fikk jeg mange tilbakemeldinger fra folk som opplevde at helsetjenesten ikke var for dem. Jeg fikk høre om barn og unge som ikke fikk behandling og hjelp.

Slike tilbakemeldinger har jeg også fått som statsminister, og sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie har regjeringen grepet fatt i utfordringene.

  • Fra vi inntok regjeringskontorene har vi satset på å styrke kunnskapsgrunnlaget for denne typen lidelser, slik helseforetakene har sagt det er behov for.
  • I 2015 ble det bevilget 16 millioner kroner til et pilotforsøk med diagnosesentre for at pasientene skal få et bedre tilbud om utredning av tilstanden og et enklere møte med tjenestene. Satsingen har blitt videreført, og det er opprettet et læringsnettverk med aktuelle fagmiljøer.
  • Regjeringen har siden 2013 i alle sine tildelingsdelingsbrev til Forskningsrådet bedt om at de prioriterer blant annet forskning på ME/CFS og andre utmattelsessykdommer.
  • Den såkalte Rituximabstudien er finansiert med midler fra Norges forskningsråd, de regionale helseforetakene og Helse Vest. Studien er i dag fullfinansiert. Resultater fra studien skal legges frem på en internasjonal forskningskonferanse om ME i London i juni 2017.

I tillegg har jeg tatt initiativ til en kartlegging om langvarige utmattelsestilstander.

Nå foreligger resultatene. Fylkesmennene har gjennomgått omfanget av barn og unge som er så syke at de er borte lenge fra skolen.

Kartleggingen viser at lidelsen rammer mange familier. Det er sårbare pasienter med ulike behov – og det er krevende både for pasienter, foreldre og behandlere. Vi snakker om tilstander som kanskje ikke har blitt nok prioritert fordi det ikke passer inn i opplagte kategorier.

Undersøkelsen viser at det i skoleåret 2015/2016 var rundt 270 rapporterte tilfeller av elever ved grunnskoler og videregående skoler som hadde fravær over tre måneder på grunn av kjent ME. Det er grunn til å tro at tallene er høyere på grunn av manglende rapportering.

Dessverre er det slik at unge med langvarige utmattelsestilstander ofte faller ut av skolen. Slik rammes de ekstra hardt.

Derfor er det viktig at vi gir dem et godt tilbud. Regjeringen prioriterer tre tiltak:

  • nasjonal og internasjonal forskning
  • tett samhandling i behandlingsløpet og
  • bedre mulighet for pleie og omsorg gjennom den nye pleiepengeordningen.

I tillegg til forskning som gjøres her hjemme, er Norge også aktør i det internasjonale forskningssamarbeidet for å gi et godt tilbud til pasienter med denne tilstanden.

Det viktigste for pasientene og deres pårørende er å finne årsakene, slik at de kan få så treffsikker behandling som mulig.

Regjeringen har gitt 38 millioner kroner til et pilotprosjekt for utvikling av tverrfaglig utredning av disse pasientene i spesialisthelsetjenesten. Slik vil vi sikre en «én dør – én nøkkel»-løsning, slik at pasientene ikke blir kasteballer i systemet og kan få fastsatt sin diagnose og få god oppfølging raskest mulig.

Alle pasienter skal møtes med høy faglig kvalitet og profesjonalitet i tjenestene. Helsedirektoratet har utarbeidet en faglig veileder til helsepersonell i sykehus og kommuner som skal bidra til dette.

Maren fortalte meg at noe av det viktigste for henne er å oppleve en aksept i helsetjenesten – for at hun er rammet av sykdom og for at hun trenger hjelp og oppfølging.

Det fortjener hun og alle andre som er rammet.

Dette har gitt bedre helse og økt trivsel på sykehjemmene

Middag til middagstid gir bedre helse og økt trivsel på sykehjemmene. Nå følger vi opp med handlingsplan.

Mange norske kommuner har tatt oppfordringen. De flytter middagen på sykehjemmene til det som er vanlig middagstid for folk flest. Det er jeg glad for.

Underernærte pasienter er fremdeles en stor utfordring for helsetjenesten.

Nå jobber regjeringen med en ny handlingsplan for å bedre kostholdet blant våre eldre, også for de, som bor på sykehjem.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie vil legge frem planen om under en måned. Litt lenger ned i bloggen kan du lese mer om hva vi tenker å gjøre.

Jeg har lenge vært opptatt av hva vi kan gjøre for at våre eldre skal kunne spise godt og riktig, og jeg har besøkt en rekke sykehjem både i inn- og utland for å lære.

fullsizerender-29
Middagstid på Bjørkelia bokellektiv på Gjøvik. Sykepleier Mohsen er en stolt utøver av sitt fag – og vet også å se sammenhengene mellom god og riktig mat, trivsel og helse.

Ett av de mest inspirerende besøkene var på Gjøvik, hvor jeg møtte sykepleier Mohsen Jamei på Bjørkelia bokollektiv før jul.

Jeg fikk bli med på kjøttkakemiddagen klokken 15.30, og det var så god stemming rundt bordet at jeg kom for sent til min neste avtale.

Jeg løftet frem den flinke sykepleieren frem i min nyttårstale:

Han så at de eldre spiste for lite. Flere var underernært. Før halv to var både frokost, lunsj og middag servert.

Mohsen Jamei flyttet middagen til halv fire. Og han sørget for bedre tid til hvert måltid. Resultatene er fantastiske.

De eldre har gått opp i vekt. Sover bedre om natten. Er mer aktive. Hans engasjement har gitt andre mennesker et bedre og mer verdig liv. Opptil 60 prosent av eldre i institusjon er underernært.

Nå arbeider regjeringen for at alle eldre skal få middag senere på dagen. Enkle grep i velferdstjenestene kan gi store forbedringer. For å løfte kvaliteten i vår eldreomsorg, må vi jobbe smartere. Da trenger vi flere slike ideer.

Mat i sykehjem handler om mer enn at bare kjøkttkakene og torsken kommer på bordet: Det dreier seg også om trivsel, livskvalitet, helse – ja, om hverdagen til mange tusen av våre eldre.

erna-solberg-i-askim-4197
Eldreomsorgen i Norge er generelt sett veldig god, men det er fortsatt et problem at kvaliteten varierer for mye. Vi skal strekke oss langt for å gi våre eldre en så god hverdag som mulig.

Hvor viktig det er at eldre spiser godt viser en rekke aktuelle forskningsrapporter. I januar kom en studie som viser at en av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere, ifølge rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring.

En fersk studie fra Hordaland viser i tillegg at et vekttap på bare tre kilo kan ha dødelig utgang for eldre mennesker. Det er doktorgradsstipendiat Teresa Risan Haugsgjerd og professor Grethe Seppola Tell ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen som har undersøkt sammenhengen mellom vektendring og død i aldersgruppen 71-74 år.

Det gjøres allerede mye godt arbeid. Dessverre hører vi likevel om ernæringsrelaterte utfordringer hos pasienter og brukere både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Vi vet at uhensiktsmessige måltidsrytmer kan føre til at pasienter og brukere ikke får mat når de trenger det eller rekker å bygge opp en god appetitt når måltidet serveres.

erna-solberg-i-askim-4237
Varm lunsj og sen middag. Måltidsrutinene på Løkentunet i Askim legges nå om. I går stod deilige karbonadesmørbrød på menyen.

De som har flyttet middagen til middagstid har gode erfaringer med at beboerne spiser mer og går opp i vekt, blir roligere om kvelden og sover bedre. Enkelte kan også redusere legemiddelbruken.

Som jeg nevnte jobber regjeringen nå med en bredere gjennomgang av eldre og ernæring. Vi vil legge frem tiltak allerede i mars i en egen handlingsplan for bedre kosthold

Vi jobber med nye tiltak, men vil også videreutvikle tiltak vi allerede er i gang med, slik at kosthold også blir inkludert her:

  • Vi vil styrke “Kompetanseløft 2020” som skal bidra til å sikre tilstrekkelig kompetanse i tjenestene, slik at den også inkluderer kompetanse om ernæring.
  • Vi vil vurdere hvordan ernæring kan inngå i arbeidet som er satt i gang for å utvikle en trygghetsstandard for kvaliteten i  sykehjem.
  • Vi vil legge inn ernæring som nytt innsatsområde i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender».
  • Vi vil se på Helsedirektoratets arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer på ernæring i omsorgstjenesten, for å få økt kunnskap om ernæringssituasjonen blant personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester.

Etter nyttårstalen har en rekke kommuner som ennå ikke har flyttet middagen i sykehjemmene sine bestemt seg for å se på mulighetene for å gjøre det.

erna-solberg-i-askim-4261
God stemning på Løkentunet i Askim.

I går besøkte jeg Løkentunet i Askim. Askim Høyre fremmet forslag om å flytte måltidene allerede i februar i fjor, og fra og med mars i år vil hele sykehjemmet ha senere middag og varm lunsj.

Erfaringene er gode, og der var en glede å få bli med på lørdagsmiddagen!

I Moss flytter siste sykehjem middagstiden i disse dager, Lindesnes og Kvinnherad er i ferd med å gjøre det. Svelvik tok beslutningen i desember. I Fjell er et pilotprosjekt i gang. Drammen og Oppegård har tatt steget allerede. I Sola fremmes forslag neste uke. Skodje tok initiativ i fjor høst etter oppfordring fra Bent.

For å nevne noen eksempler.

Det skjer veldig mye godt arbeid ute i norske kommuner. Takk til alle helsearbeidere, øvrige fagfolk og politikere som vil være med på å løfte kvaliteten i omsorgen og hverdagen for våre eldre.

Det fortjener de!

Mer norsk mat og rekordhøy landbruksproduksjon – et løft for distriktene

Erna hilser på de lokale kuene

Norsk jordbruk har fått en opptur med denne regjeringen. Det har aldri vært større produksjon i landbruket i Norge – og i tillegg er omsetningen på lokalmat økt med nesten ti prosent det siste året.

Den siste dagen i august i 2013, like før valget, var det en bekymret Trygve Slagsvold Vedum som gikk ut i VG med en advarsel.

Skulle jeg vinne valget og de rødgrønne tape, ville det «være dramatisk for hele landbruksnæringen», spådde den daværende landbruksministeren.

«Uten tilskudd og tollvern vil fårikålsesongen bare være et minne. Det blir ingen norsk fårikål med Erna» la han til.

Slik har det ikke gått. Nordmenn nyter fortsatt sin fårikål.

Og ikke nok med det. Landbruket går attpåtil så det suser.

  • ØKT INNTEKT: Under denne regjeringen har bøndenes inntektsvekst vært vesentlig høyere enn for andre grupper. For perioden 2014 til 2017 prognoserer jordbruksavtalen med en vekst på nesten 20 prosent.
  • MER NORSK: Selvforsyningsgraden, som falt med forrige regjering fra 53 til 47 prosent, har med denne regjeringen gått opp 3 prosent, fra 47 til 50 prosent. Det kan også nevnes at andelen norske råvarer i kraftfôret har økt med 9 prosent fra 2014 til 2015.
  • LAVERE IMPORTBEHOV: Det har vært en økning i det grovfôrbaserte husdyrholdet, som for eksempel lammekjøtt, som for første gang på tiår ikke lenger har importbehov for å dekke markedet. Det kraftfôrbaserte husdyrholdet har også hatt en økning.
  • ØKT TOTAL PRODUKSJON: Jordbruksproduksjonen i Norge er mangfoldig, og plante- og husdyrproduksjonene hadde en verdi på 31,7 milliarder kroner i 2015. Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket økt med 2,8 prosent.
  • MER REINKJØTT: Reindriften er også en del av jordbruket, og det ble i høst slaktet langt flere rein enn tidligere år. Samtidig er gjennomsnittsvektene gått opp både på voksne dyr og kalver. Økt slakting og økte vekter har bidratt til at tilgangen på norsk reinsdyrkjøtt er større enn på lenge.
  • FÆRRE NEDLEGGELSER: Regjeringen har gitt bøndene handlingsrom til å utvikle gårdene sine og styrket grunnlaget for økt produksjon. Reduksjonen i tallet på bruk flater ut. Under forrige regjering ble det lagt ned cirka 1000 bruk per år, med denne regjeringen er tallet cirka 800. Investeringsnivået er høyt og ifølge NIBIOs driftsgranskinger for 2015 var nettoinvesteringene høyest på Vestlandet. Tallet på konkurser har alltid vært lavt i jordbruket – nå er det rekordlavt.

Det er mye optimisme blant bøndene. En undersøkelse fra Trøndelag Forskning og Utvikling viser at melkebøndene var mer fornøyde i 2016 enn i 2011, og at færre angrer på yrkesvalget.

Over 40 prosent ønsker dessuten å øke melkeproduksjonen på bruket sitt i løpet av det nærmeste tiåret.

«Den største utfordringen i 2011 var økonomi. I dag oppgir melkebøndene derimot at det er tilgang på melkekvoter og leiejord som hindrer økt produksjon», sier Gunnar Nossum, seniorrådgiver ved Trøndelag Forskning og Utvikling, til eget nettsted.

Det tyder på optimisme – og det er jeg glad for!

Les mer: Høyre løfter Distrikts-Norge – levende lokalsamfunn over hele landet

Den unike norske naturen og høy kvalitet i arbeidet i jordbruket gir oss store muligheter også fremover. I tillegg er norske bønder langt framme med å ta i bruk ny teknologi.

Mer enn en tredel av kyrne blir melket med robot, noe som gjør oss verdensledende. Innovasjonsviljen til norske bønder gir mer presisjonsjordbruk, god plantehelse og friske produksjonsdyr.

Norge er i tillegg ett av landene i verden som bruker minst antibiotika i produksjonen av mat. Forbrukere i Norge kan være sikre på at maten som blir produsert i Norge er sunn og trygg mat.

En skikkelig dyrevenn: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Foto: LMD
En skikkelig dyrevenn: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Foto: LMD

Jordbruksmeldingen Jon Georg Dale la frem før jul viderefører alle de sentrale virkemidlene for at den positive trenden skal kunne fortsette.

Tittelen er «Auka produksjon, betra effektivitet og styrka konkurransekraft» og målet er en effektiv næring som leverer det forbrukerne etterspør, og som kan hevde seg i den økende konkurransen – også internasjonalt.

Regjeringen har også lagt frem reiselivsstrategien «Opplevingar for einkvar smak, strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressursar». Her målretter vi politikken for reiselivet basert på ressursene i landbruket og reindriften.

Les mer: Slik skal mat og genuine opplevelser gjøre Norge til en reiselivsvinner

Velferdsstaten Norge er bygd opp på de rike naturressursene vi har – ressurser som løfter lokalsamfunnene våre. Det er viktig å legge til rette for verdiskapning, private initiativ og gründervirksomhet i Distrikts-Norge for at vi skal kunne opprettholde bosettingen.

Med vår ja-politikk er det klare målet å ta hele landet i bruk.

På veien mot det digitale Norge må vi skape mer, ikke skatte mer

fullsizerender-27
Inspirerende møte med medtech-gründere på Verify the Solution innovasjonslab i Horten nylig.

Som teknologioptimist mener jeg at ny teknologi representerer fantastiske muligheter. Muligheter til å løse oppgaver, kurere sykdommer og gjøre oppdagelser vi før bare har kunnet drømme om.

Samtidig skal vi ikke være naive. Endringene stiller oss også overfor noen vanskelige veivalg, og potensielt store utfordringer.

Tempoet er høyt, og de løsningene som fungerer i dag, kan være avleggs i morgen.

Tirsdag diskuterte Jonas Gahr Støre og jeg mulighetene og utfordringene knyttet til ny teknologi og den økende digitaliseringen av samfunnet, sammen med konsernsjef Sigve Brekke og Skandinavia-sjef Berit Svendsen i Telenor samt investor og «gründer-engel» Trond Riiber Knudsen.

Det er mye som skjer nå, og jeg tror bare vi så vidt har sett begynnelsen.

Vi står ikke overfor en omstilling fra én stabil situasjon til en annen. Rask teknologisk utvikling betyr en fremtid med vedvarende endring. For å lykkes må vi tenke nytt på mange områder.

Les mer: Enklere å lykkes som gründer

Fremover må vi som samfunn sikre folks trygghet – ikke gjennom å love stabilitet, men ved å bidra med det folk trenger for å tilpasse seg. For å henge med, og ikke falle utenfor.

Det er imidlertid ikke vår oppgave som politikere å komme med alle svar. Planøkonomi og statlig detaljstyring fungerer om mulig enda dårligere i det digitale samfunnet enn i det industrielle. Men vi må ta inn over oss de endringene som kommer, og sørge for at vi, både som samfunn og som enkeltmennesker, er best mulig rustet til å møte fremtiden.

For å lykkes må vi fokusere på hovedoppgavene.

  • Livslang læring: Utdanning og kompetanse er nøkkelen til fremtidens verdiskaping. Kravet til kompetanse vil øke fremover, samtidig som høy endringstakt i arbeidslivet betyr at de fleste arbeidstakere vil få behov for oppdatering av kunnskap eller utdanning innenfor helt nye områder, også etter at de har etablert seg i arbeidslivet. Høy kvalitet og fokus på basisferdigheter i grunnopplæringen blir viktigere enn noen gang, både i seg selv, og som basis for den enkeltes mulighet til å stadig tilegne seg ny kunnskap gjennom et langt arbeidsliv. Også evne til kritisk tenkning og kildekritikk blir viktigere i en tid hvor produksjon og deling av informasjon i voksende grad foregår på sosiale medier.
  • Verdiskaping: Gode rammevilkår for gründere og bedrifter går aldri av moten. Digitaliseringen gjør det mulig for bedrifter å være langt mer mobile og etablere seg uavhengig av hvor markedene er. Da blir det enda viktigere at vi har gode rammevilkår som gjør det attraktivt å drive bedrift i Norge. I tillegg må staten bruke sin størrelse som innkjøper til å stimulere innovasjon, ikke til å kvele den. Ved å kjøpe tjenester og produkter i markedet fremfor å drive egenproduksjon, kan det offentlige bidra til utviklingen av nye norske eksportnæringer. Jeg tviler på at norsk offshoreteknologi ville vært i verdensklasse i dag hvis all oljeboring på norsk sokkel hadde blitt foretatt at av en statlig etat. Hvor kunne norske helsebedrifter vært i dag hvis vi i større grad hadde tillatt privat innovasjon og konkurranse innenfor offentlige helsebudsjetter de siste 50 årene? Arbeiderpartiet lukker gjerne døren for de private initiativene, også innenfor helse- og omsorgstjenesten. Heller ikke i dag ville Jonas gi noe klart svar på hvordan han vil ta med seg de private kreftene i arbeidet med å digitalisere Norge.
  • En moderne og relevant offentlig sektor: Innbyggerne må møte en offentlig sektor som klarer å ta i bruk nye verktøy, oppdaterer lover og regler i takt med utviklingen og tilby de tjenestene og løsningene som trengs i møte med nye utfrodringer. Å tviholde på gamle kommunegrenser, lensmannskontorer og arbeidstidbestemmelser er en dårlig start.

Høyre i regjering har allerede tatt viktige grep – for å modernisere Norge, for å løfte skolen – særlig realfagene og kompetansen hos lærerne, for å ruste skattesystemet til å møte omstillingen – og for å styrke virkemiddelapparatet og løfte innovasjon og nyskapning.

Les mer: Vi heier på de unge!

Nå i vinter har Høyres programkomité kommet med en rekke forslag for å øke antallet gründere fremover, for å bedre tilgangen til kompetent og risikovillig kapital samt skape flere lønnsomme jobber.

Som jeg poengterte i debatten tirsdag, er det ikke riktig medisin at det offentlige skal inndra overskudd som kunne vært brukt til å investere i eksempelvis oppstartsbedrifter. Det vil være konsekvensen vil være hvis Arbeiderpartiet får viljen sin og hever formuesskatten.

Også på veien mot det digitale Norge må vi skape mer, ikke skatte mer.

Trygghet i hverdagen – om PSTs trusselvurdering mot Norge

erna-solberg

Vi er heldige som bor i ett av verdens tryggeste land. Det skal vi huske, også når vi i dag har blitt presentert for de fremste truslene Norge står overfor i 2017.

I dag la sjefen i Politiets sikkerhetstjenesten (PST), Benedicte Bjørnland, frem PSTs trusselvurdering for 2017.

PSTs oppgave er å forebygge og etterforske trusler mot rikets sikkerhet, som fremmed etterretning eller terrorisme. Vår evne til å forsvare et åpent og demokratisk samfunn er avhengig av at flest mulig er bevisste på truslene vi står overfor.

PST gjør hvert år en trusselvurdering – en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Trusselvurderingen gjør det lettere for politikere, politiet, andre offentlige etater, næringsliv og forskere å være forberedt.

I en usikker verden har det vært viktig for Høyre og FrP å satse på PST. I løpet av våre tre år i regjering har vi økt PSTs budsjett med omlag 300 millioner kroner, som blant annet har gått til å styrke etaten med cirka 150 nye medarbeidere.

Så hva er nytt i årets trusselvurdering?

PST varsler at vi må vente forsøk på fremmed etterretningsvirksomhet mot Norge og forsøk på å påvirke norske beslutningsprosesser. Internasjonalt har vi sett flere eksempler dette de siste årene.

Det som er spesielt vanskelig med slik påvirkningsvirksomhet, er at det ikke alltid er mulig å gjenkjenne den som det. Et eksempel kan være spredning av falsk informasjon, slik NRK nylig fortalte.

Å avdekke og stanse etterretningsvirksomhet er en av PSTs sentrale oppgaver, og høyt prioritert. Sammen med Stortinget har vi økt PSTs bevilgning med 7 millioner kroner for å håndtere utfordringer med digital spionasje og sabotasje. Men fordekt påvirkningsvirksomhet, som ofte spres via tradisjonelle og sosiale medier, er vanskelig å avdekke og bekjempe. Først og fremst krever den kanskje et kritisk blikk fra oss alle sammen, på den informasjonen vi leser og ikke minst den vi deler.

PST sier at ekstreme islamister fortsatt utgjør den største terrortrusselen mot Norge.

Flere europeiske land er imidlertid mer utsatt for terrorangrep enn Norge. Den gode nyheten i årets trusselvurdering er at stadig færre rekrutteres til ekstrem islamisme – PST sier at radikaliseringen til slik ekstremisme har vært synkende siden 2013/2014. Dette har vært et viktig, prioritert område for oss fra vi tiltrådte. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i 2014. Godt samarbeid med kommuner, skoler og lokalt politi skal hindre at ungdom blir sårbare for radikalisering og rekruttering til voldelige, ekstreme organisasjoner. Det at flere sentrale rekruttere i det ekstreme islamistiske miljøet har blitt straffeforfulgt og fengslet de siste årene har redusert rekrutteringen.

PST er videre bekymret for at enkelte høyreekstreme miljøer i Norge nå styrker seg. Det nylige, forferdelige terrorangrepet på en moské i Québec illustrerer, på samme måte som terrorangrepet på Oslo og Utøya 22. juli 2011, at høyreekstrem terror er en reell trussel.

PST advarer mot at konspiratoriske ideer om innvandring og islam bygger opp om høyreekstrem ideologi. Vi må unngå en slik negativ spiral hvor en polarisert samfunnsdebatt styrker krefter som er villige til å bruke vold, uansett hvordan de begrunner den.

Det er også en viktig grunn til at jeg nylig har uttalt meg kritisk til USAs nye innreiseforbud for borgere fra syv muslimske land. Vår strategi i kampen mot terror er å bygge en bred koalisjon som inkluderer moderate muslimske krefter, som er en motvekt mot ekstremistenes verdier. Jeg er bekymret for at et generelt innreiseforbud ikke bygger opp om denne felles innsatsen.

PSTs trusselvurdering sier noe om hvor vi skal rette den viktige innsatsen for å skape trygghet i hverdagen.

Vi skal ikke gå rundt og være redde, men vi skal kunne forberede oss og beskytte oss mot alvorlige trusler. Bevissthet og åpen debatt er den beste måten å oppnå det på.

Folkekirken i en ny tid – samlingspunkt og tradisjonsbærer

fullsizerender-26
En stemningsfull og fin start på dagen med flott gudstjeneste i Nidarosdomen.

Ved årsskiftet skilte stat og kirke lag. Det er staten kirken er blitt skilt fra, ikke folket.

Det er heller ikke et skille fra historie og tradisjoner. For de blir med oss inn i en ny tid.

Like fullt var 1. januar 2017 en historisk begivenhet.

Og i år, hvor vi markerer at det er 500 år siden reformasjon – du husker kanskje noe fra en religionstime fra barneskolen om Martin Luther og tesene hans – så er 2017 et spesielt år i kirkelig sammenheng.

Man visker ikke ut et lands tradisjoner med noen lovendringer. Derfor er endringene i forholdet mellom kirke og stat resultatet av små og store steg gjennom nær 100 år, der kirken gradvis har fått mer selvstendighet og ansvar.

For oss som møter kirken ved livets store anledninger, i glede og sorg, er det ikke meningen at skillet skal merkes.

I dag har jeg vært på gudstjeneste i Nidarosdomen i anledning det første kirkemøtet etter delingen mellom stat og kirke.

Det er en egen ro over slike søndags formiddager.

Dagens gudstjeneste var en flott og høytidelig markering av en levende folkekirke som tåler forandring og nye oppgaver, og som samtidig tar vare på historien og tradisjonene.

For den norske kirke skal fortsatt være en folkekirke for det store flertall av nordmenn.

img_1011
Nidarosdomen er et mektig byggverk. Men selv om den ærverdige bygningen er gammel, er den norske folkekirken i stadig endring – for å tilpasse seg en ny tid.

Vi kommer til å møte prester i alle lokalsamfunn som fortsatt skal være tilstede der vi er. Det diakonale arbeidet fortsetter, og trosopplæringen fortsetter som før.

Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse vil vi fortsatt ha. Og vi vil støtte opp om støtte Den norske kirke, både gjennom penger og lover.

Istedenfor at staten skal bestemme har Kirkemøtet overtatt mye av den myndigheten som staten hadde før. Det er nå det øverste organet i Den norske kirke.

Og selv om prestene ikke lengre er ansatt i staten, så blir arven og historien med oss inn i en ny tid.

Norge er blitt et mer fler-religiøst land og det er naturlig å støtte andre tros- og livssynssamfunnene på lik linje.

Mitt håp for Den norske kirke er det jeg også ønsker for alle trossamfunn:

En åpen og inkluderende kirke, der vi med våre ulike liv og erfaringer kan bli møtt og kjenne oss hjemme.

Ha en god søndag!

Stine Sofie Senteret – lys i mørket for voldsutsatte barn

fullsizerender-25

Med fantastisk utsikt over skjærgården, omkranset av høye trær og grønne åser, ligger Stine Sofie Senteret.

Et fristed for barn og unge som har gjennomgått noe av det tøffeste som kan ramme.

Stine Sofie Senteret er et mestringssenter for voldsutsatte opp til 18 år, deres trygge omsorgspersoner og søsken.

Tirsdag hadde jeg gleden av å besøke senteret i Grimstad kommune. Ada Sofie Austegard tok varmt imot og viste meg rundt i de lyse, flotte lokalene.

Senteret tilbyr seks dagers kursopphold med fokus på mestring og glede for hele familien.

sdr
Nydelige omgivelser med utsikt over sørlandsskjærgården.

Her møter gjestene andre i lignende situasjon. Målet er å skape gode felles opplevelser i trygge rammer.

De besøkende får hjelp til å utvikle gode verktøy for best mulig å håndtere en vanskelig situasjon, med fokus på økt mestring i hverdagen.

Det viktigste av alt er at barn som har gjennomgått vold eller seksuelle overgrep får en uke med glede og latter.

Og det ligger alt til rette for. Her er det flotte og fargerike leker, softis-maskin, lyd- og filmstudio, klatrevegg, bibliotek formet som en labyrint – og et åpent kjøkken som serverer god, hjemmelaget mat.

Senteret er også smakfullt innredet og utsmykket, blant annet med flotte illustrasjoner av den dyktige gatekunstneren Joy fra Bergen. Han har et stort hjerte for Stine Sofie Stiftelsen.

Det er ingen tvil om at omgivelsene i seg selv bidrar til trivsel og glede – og kanskje lyser opp en tilværelse som ellers er preget av mye dystert.

fullsizerender-24
Inspirerende kunstverk på veggene, signert gatekunstneren Joy fra Bergen.

Regjeringen støtter senteret med nesten 30 millioner kroner, slik at de kan tilby gratis opphold til dem som trenger det.

For Høyre og regjeringen er det viktig at voldsutsatte skal få bedre beskyttelse, at etterforskningen av volds- og overgrepssaker skal prioriteres og at alle tjenester skal ha god og riktig kompetanse.

Et samlet storting vedtok i juni i fjor at regjeringen skulle fremme en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn. Planen ble lansert i slutten av oktober.

Feltet krever felles innsats fra mange sektorer, og derfor er det seks departementer som står bak dette arbeidet.

Planen inneholder både tiltak for å gi bedre hjelp til de berørte og tiltak for å kunne forebygge at vold og overgrep skjer. Regjeringen gikk i statsbudsjettet for 2017 inn for en tverrdepartemental satsing på over en halv milliard kroner knyttet til opptrappingsplanen, og innsatsen vil trappes ytterligere opp i planperioden.

Vi styrker også offeromsorgen gjennom å etablere offeromsorgskontor i alle landets tolv politidistrikt.

Det offentlige kan bidra med mye, men jeg setter utrolig stor pris på det engasjementet personer som Ada Sofie Austegard og hennes team i Stine Sofie Stiftelsen legger ned.

fullsizerender-22
Det legges opp til mange spennende aktiviteter på Stine Sofie Senteret. Jeg ble imponert på omvisningen tirsdag.

I min første nyttårstale som statsminister sa jeg at en god barndom varer livet ut.

Å vokse opp i en trygg og kjærlig familie, å oppleve mestring og å trives og lære, bygger en solid grunnmur for resten av livet.

Barne- og familiepolitikken har ligget mitt hjerte nær i hele min politiske karriere, og tidligere i januar lanserte jeg fem løfter til barn.

Dette er løfter som vi i Høyre skal ta med oss inn i arbeidet med nytt partiprogram, og som skal være en del av målet vårt om å skape verdens beste samfunn for barn å vokse opp i.

Løftene er ambisiøse, men er noe å strekke seg etter.

  1. Barn skal ikke mobbes. 
  2. Barn skal gå på en skole som gir dem verdens beste muligheter. 
  3. Barn som har det vanskelig, skal få god hjelp. 
  4. Barn skal ikke utsettes for vold og overgrep.
  5. Barn skal kunne delta på minst én fritidsaktivitet. 

Jeg vil rette en stor takk til alle som står på for å gi barn en trygg og god oppvekst.

Innsatsen dere gjør bidrar til å forandre liv – for alltid.