Ernas blogg

Faller EØS-avtalen bort, vil ledigheten øke, verdiskapingen synke og velferden svekkes.

EØS-avtalen dreier seg om mer enn handel og markedsadgang. Avtaleverket sikrer oss like rettigheter som forbrukere når vi handler varer og tjenester. Det gjør at vi fremfor 31 ulike nasjonale regelverk om en vare eller tjeneste, har ett. Noe som er forenklende for både næringsliv og forbrukere.

Den gir også norske borgere rettigheter til å bo, reise, jobbe, studere og få helsehjelp i EØS-området. Det er EU som har sikret at tidligere sjokkregninger på mobilbruk på ferie nå er historie, ikke mobilselskapene.

Gjennom avtalen får vi tilgang til EUs indre marked. Dermed utvides hjemmemarkedet til norske bedrifter fra fem til 500 millioner personer, og fra i underkant av 300.000 til over 26 millioner foretak. Vi eksporterte varer og tjenester til EØS-området for nærmere 280 milliarder kroner i 2017.

Cirka 80 prosent av all vår eksport går til EØS-området. EØS-avtalen gir norske bedrifter rett til å delta i offentlige anskaffelser i det indre marked. Disse anskaffelsene har en verdi på cirka 420 milliarder euro per år. Europa er også det viktigste markedet for norsk skipsfart.

Dersom EØS-avtalen faller bort, vil vår handelsrelasjon med EU bygge på handelsavtalen med EF fra 1973 og WTO. Handelsavtalen fra 1973 er en gammeldags handelsavtale med et svært begrenset virkeområde. Den regulerer bare handel med produkter – i praksis industrivarer.

De generelle WTO-bestemmelsene gir også norske forbrukere og bedrifter vesentlige dårligere vilkår enn EØS-avtalen.

I praksis betyr det at norsk næringsliv vil møte helt andre barrierer i Europa. For eksempel vil over 200 vogntog med sjømat som daglig passerer grensen til EU, bli gjenstand for EUs veterinærkrav og full grensekontroll.

Alle varepartier som skal inn i EU må få utstedt helsesertifikater. Det vil gi økte kostnader og ventetid. Norske bedrifter vil ikke kunne delta i offentlige anskaffelser.

Skjer dette, vil konsekvensene for norsk næringsliv være katastrofale. Norge er et lite land som har bygget sin velferd på handel med andre land. I en tid med reell fare for handelskrig blir derfor en avtale med vårt suverent største marked enda viktigere.

Det så vi da Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker sa at Norge ikke vil rammes av en straffetoll på stål og aluminium, som kan ilegges andre land utenfor EU.

EØS-avtalen kan falle bort på to måter. Enten ved at Norge sier den opp, eller ved at vi ved å si nei til rettsakter fra EU gjennom reservasjonsretten, opplever at hele EØS-avtalen eller området det gjelder settes ut av spill. Det vil ha større konsekvenser enn at ting forblir som i dag.

At Norge sier opp EØS er lite sannsynlig. Jeg er mer bekymret for at det er sterkere tendenser til politisk bevegelse i retning av å bruke reservasjonsretten.

Erfaringene fra brexit så langt tilsier at hvis vi legger ned veto, vil det få store konsekvenser. EU aksepterer ikke at Storbritannia plukker noen rettigheter som de ønsker, samtidig som de ikke vil akseptere de plikter som følger med.

Et forpliktende samarbeid innebærer både rettigheter og plikter – dette gjelder også for Norge.

Derfor bekymrer det meg at ulike partier er i bevegelse om EØS. Flere partier har varslet motstand mot EUs fjerde jernbanepakke og planene om et felles europeisk arbeidsmarkedsbyrå. Jernbanepakken er et godt eksempel på hva slags Europa vi har takket være EU.

Mens man tidligere bevisst bygget jernbanen for at det skulle være vanskelig å kjøre tog mellom land, av frykt for militær invasjon, vil man nå gå motsatt vei. Effekten blir at tog kan konkurrere med fly som et effektivt reisemiddel på kontinentet, på en helt annen måte enn før. Noe som vil bidra til lavere utslipp av klimagasser.

Derfor skal man blant annet implementere standardiserte tekniske løsninger. Den andre delen av jernbanepakken handler om å avholde konkurranse ved kjøp av offentlige persontransporttjenester. I Norge har vi erfaring med dette på Gjøvikbanen.

Transportøkonomisk institutt konkluderte allerede i 2010 med at det ga lavere kostnader for det offentlige og bedre tilbud til passasjerene, uten at det gikk på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser.

Et felles europeisk arbeidsmarkedsbyrå kan bli et godt bidrag til å bekjempe grensekryssende arbeidslivskriminalitet. Likevel er det varslet motstand også mot dette.

Tidligere var det bred konsensus om at EØS var en stolpe i norsk politikk. Nå kan den være i ferd med å rives opp. Partiene som bidrar til det, står i praksis for en politikk som vil svekke jobbene og velferden

Erna og skolebarn med iPad. Foto.

Dagens generasjon er i praksis den første heldigitale generasjonen. Der jeg som ung måtte møte opp på døren eller ringe på fasttelefonen for å få tak i vennene mine, er hele verden nå et tastetrykk unna for dagens unge.

Ungdom bruker og forstår sosiale medier og teknologi på en helt annen måte enn oss som vokste opp før mobiltelefonen og internett var allemannseie. Selv om den teknologiske utviklingen i all hovedsak er positiv og gir oss muligheter vi ikke kjente til for bare noen år siden, byr det også på noen utfordringer.

Tilgjengelig 24/7
For det første gjør digitaliseringen at du er tilgjengelig hele tiden. Du får varsler på telefonen hver gang noen sender en “snap” eller liker et bilde du har lagt ut på Instagram. Det vibrerer i smartklokken din hver gang noen sender deg en melding på Messenger.

Det gjør noe med oss. Det kan gjøre at vi faller ut av samtalen rundt middagsbordet når det skjer noe på mobilen, eller at vi er mer opptatt av å ta det perfekte bildet i stedet for å følge med på det som faktisk skjer.

Men det er jo ikke slik at vi er nødt til å være tilgjengelig hele tiden. I blant må vi skru av varslene på telefonen for å få ro. Det haster ikke å svare på en snap. Det er ikke noe problem om noen må vente en time eller tre for å få svar på meldingen. Her har vi foreldre et særskilt ansvar for å være gode forbilder for våre barn.

Eksponering i sosiale medier
For det andre bidrar sosiale medier til en selveksponering vi ikke har sett tidligere. Ungdom er ekstra sårbare for kroppspress, usunne idealer og mobbing. Særlig unge jent opplever et stort kroppspress. I en SIFO-undersøkelse oppgir 85 % av jentene at de opplever kroppspress. 50 % av jentene mener at det å lese visse blogger skaper kroppspress. Dette påvirker jentenes forhold til egen kropp og selvbilde. Det er usunt og for noen blir det alvorlig.

Selv om dårlig selvbilde ikke er et nytt fenomen blir unge utsatt for press på en helt annen måte i dag. Muligheten til å redigere bildene du legger ut, gjør at unge jenter og gutter kan ende opp med en forventning til hvordan de skal se ut som ikke er i nærheten av det normale.

Forskning viser at 9 av 10 jenter i 16-årsalderen ønsker å endre på kroppen sin. Jentene oppgir også at enkelte blogger har en del av skylden for kroppspresset de opplever. Hva skal vi gjøre når jenter og gutter nede i 10-årsalderen daglig eksponeres for det perfekte liv med et perfekt, gjerne retusjert og operert ytre?

Mitt svar er at vi må ta tilbake det normale. Derfor er jeg veldig glad for at barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland har tatt et initiativ overfor bloggerne for å få dem til å forstå hvilken påvirkningskraft de har overfor barn og unge, og hvilke muligheter til har til å være positive og sunne rollemodeller. Det er også viktig å endre seksualundervisningen og gjøre den mer relevant og treffsikker. På den måten Kan vi styrke selvbildet og identitetsutviklingen unge går gjennom i ungdomsskolealderen. Skolen bør gi et riktig bilde av hva som er normalt, og utfordre kroppspresset og de uoppnåelige idealene, og normalisere det normale.

I tillegg må vi gi bedre og raskere hjelp til de som sliter. Mye kan løses igjennom forebygging. Ved at ungdom blir mer bevisste på egne følelser og hvordan man kan og må mestre hverdagen. Derfor har vi styrket skolehelsetjenesten med over en milliard siden 2014. For de som trenger mer hjelp og oppfølging skal vi nå innføre et pakkeforløp for utredning og behandling av barn og unges psykiske helse

Avstanden mellom foreldre og barn
For det tredje så kan digitaliseringen bidra til å øke avstanden mellom foreldre og barn. Vi som ikke har vokst opp i en digitalisert verden, kan ha problemer med å forstå hva barna våre gjør når de bruker sosiale medier. Og ikke minst sette grenser. Men selv om vi ikke har vokst opp med sosiale medier, så har vi et ansvar for å forstå hvordan de fungerer og følge med. Hvis vi ikke gjør det, så vet vi heller ikke hva barna våre utsettes for. Vi må prate mer med barna våre om det som skjer i deres hverdag. Få dem til å forstå at det såkalt perfekte utseendet som de eksponeres for ikke er ekte. At de ikke må operere for å føle seg fin. At et filter er noe som er morsomt og ikke noe du må bruke fordi du ikke er pen nok. Vi må ta tilbake det normale.

Høyres barne- og ungdomspolitikk
Vi vet at Norge er et godt land å vokse opp i. Vi vet også at norsk ungdom trives og er godt fornøyd med livet. Vi er et land med sjenerøse velferdsordninger, høy tillit og små forskjeller. Men samtidig som Norge er et godt land å vokse opp i, vet vi at noen barna trenger hjelp.

Linda Hofstad Helleland lanserer i disse dager en stor satsing på barn og ungdom. Høyres mål for barne- og familiepolitikken er at alle barn skal ha en god og trygg oppvekst. Barna våre er fremtiden og den viktigste innsatsfaktoren for å realisere et bærekraftig velferdssamfunn. Ved å gi dem en god oppvekst, sørger vi for at de har et godt fundament for å gjøre det godt i livet. Jeg ser frem til å jobbe sammen med Linda om dette.

Posts

EØS sikrer norsk velferd

Nye utfordringer for barn og unge

Del denne siden:

Del denne siden: