Bærekraftig velferdssamfunn

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 21.10.17

Enten gjør vi små skritt for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn nå, eller så vil det tvinge seg frem dramatiske kutt som smerter.

 I 2030 skal Norge ha innfridd våre forpliktelser i Paris-avtalen, vi skal ta vare på flere eldre og budsjettene skal gjøres opp med en mindre andel oljepenger enn i dag. Den teknologiske utviklingen vil gi oss et arbeidsmarked som det er en fare for at flere havner utenfor.

Det er en konservativ dyd å forandre for å bevare. Hvis vi vil bevare Norge som verdens beste velferdssamfunn, er vi nødt til å stille oss selv spørsmålet om hvilke endringer som må gjøres for å møte utfordringene vi vet at kommer.

 Derfor vil den overordnede oppgaven for regjeringen de neste fire årene vil være å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Det var budskapet både i trontalen som ble lest av kongen ifb med Stortingets konstituering, og i statsbudsjettet for 2018 som ble lagt frem forrige uke.

Bærekraft i velferdsordningene, økonomien, klima- og integreringspolitikken er avgjørende for at Norge fortsatt skal være et godt – ja, la oss like gjerne si verdens beste – land å bo i.

Det er neppe noen stor politisk uenighet om at vi må skape et bærekraftig velferdssamfunn. Men når det kommer til konkrete politiske løsninger er det uten tvil helt reelle politiske forskjeller. F.eks skatte- og avgiftsnivå, effektivisering og modernisering for å få mer kvalitet og velferd ut av hver skattekrone, samt synet på arbeidslinja; om det alltid skal lønne seg å jobbe eller ei – og om det skal stilles krav til aktivitet og oppmøte for unge.

I årene som kommer vil utgiftssiden på statsbudsjettet øke blant annet som følge av at vi blir flere eldre, at det er nødvendig å styrke forsvaret og ruste opp infrastrukturen. Stadig økende skatter er ingen bærekraftig løsning for velferdssamfunnet. Hvis vi hvert år skal gripe til skatteøkning for å finansiere disse, eller andre satsinger i budsjettet, så vil vi raskt oppleve at skatte- og avgiftsnivået ender med å hemme den økonomiske veksten, hvilket fører til lavere jobbskaping. Forsøket på å hente inntekter til å finansiere velferden vil i praksis føre til lavere inntekter fra folks arbeid, og større utgifter til ordninger for de som ikke er i arbeid. Det er det motsatte av bærekraft, og betyr at det på et eller annet tidspunkt vil tvinge seg frem store kutt for å oppnå balanse.

Det gode alternativet er å legge til rette for flere jobber, slik at vi får flere i jobb og gjør det mulig at flere står lenger i jobb. Derfor foreslår vi i budsjettet for 2018 endringer i skatte- og stønadssystemet som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og å skape arbeidsplasser. At vi i årene fremover lykkes med å øke sysselsettingsandelen er avgjørende for å øke statens inntekter og redusere utgiftene. Særlig må innsatsen for å redusere andelen unge utenfor jobb og utdanning styrkes. Det er avgjørende ikke bare av hensyn til fellesskapet, men også fordi det er avgjørende for den enkelte. Flere i arbeid vil også sikre at vi fortsatt har små forskjeller i samfunnet. Et viktig grep for å få flere i arbeid er å kvalifisere flere til jobbene. Kunnskap har alltid vært viktig for Høyre, i årene fremover blir det enda viktigere.

Vi trapper opp tidlig innsats i neste års budsjett. Jo flere barn som får et best mulig utgangspunkt tidlig i livet, jo flere vil stå på egne ben som voksne. Mitt utgangspunkt er  at vi aldri skal gi opp mennesker. Å stille krav er å bry seg, og å ha tro på folk.  Derfor vil vi stille krav om oppmøte i videregående skole. Vi vil stille krav om aktivitet for unge sosialhjelpsmottakere. Jeg har møtt mange ungdommer som sier at de i utgangspunktet ikke var så glade for å bli stilt krav til, men som i ettertid er veldig glade for at det ble stilt krav. Det er også viktig at vi satser mer på de ordningene som viser seg å være mest vellykket for å trekke mennesker inn i arbeidslivet.

Fordi presset på de tilgjengelige ressursene blir større fremover, er effektivisering og modernisering avgjørende. Både fordi det skaper et større økonomisk handlingsrom enn vi får uten, og fordi det kan gi oss bedre velferdstjenester gjennom nye ideer og bedre løsninger. Regjeringen opprettholder i budsjettet avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, vi støtter IKT-prosjekter som forenkler folks hverdag og forsterker ordninger som vi vet er effektive for å få flere tilbake i arbeid. Kommunereformen skal fortsette. Den første jernbanestrekningen ble nylig konkurranseutsatt, og vi vil sette nye ut på anbud.

2030 kan høres ut som det er lenge til. De elevene som i høst begynte på skolen går ut av videregående da. Alle vi som er foreldre og ser hvor raskt årene går, vet at tiden er kortere enn man tror.

 

 

 

 

En takk til Børge

 

«Det har vært fire turbulente år for verden,» skrev Børge Brende denne uken i Dagens Næringsliv. Det har det. Og det har vært fire travle år for Børge. I dag går han av som utenriksminister. Jeg vil takke ham for en stor innsats for regjeringen og for landet.

De fire årene Høyre/FrP-regjeringen har sittet har det skjedd mye i internasjonal politikk. Russlands ulovlige anneksjon av Krim i 2014 skapte usikkerhet i hele vårt nærområde. Terrororganisasjonen ISIL tok kontroll over store deler av Irak og Syria, og klarte å ramme europeiske land med sin terror. Storbritannia skal gå ut av EU. Populister har styrket seg politisk i mange land og ønsker mindre internasjonalt samarbeid, om klima og om handel.

Det har satt vår liberale verdensorden under press. Regjeringen har bidratt til det globale fellesskapet gjennom å ta i bruk hele spekteret av virkemidler som fører til sikkerhet og stabilitet.

La meg trekke frem noen av de tingene jeg kommer til å huske, og som jeg synes Børge kan være stolt av:

Regjeringen har lagt frem offensive bistandsbudsjetter. Men viktigere enn kvantitet er at regjeringen har økt kvaliteten på bistanden. Vi mener god bistand er bistand som utløser vekst og utvikling. Og lite bidrar mer til det enn satsing på utdannelse, som regjeringen har doblet de siste fire årene. Innen helse har vi tatt lederskap gjennom opprettelsen av den nye koalisjonen for epidemisk beredskap og innovasjon – Cepi – som skal ha hovedkvarter i Oslo.

Fredsavtalen i Colombia bekrefter at kompetent og tålmodig norsk innsats for fred kan gi resultater. Ingen slik fredsprosess eies av én regjering. Men det er en styrke for Norge som fredsnasjon at alle regjeringer slutter opp om arbeidet.

Regjeringen har arbeidet målbevisst og konkret for nedrustning. Vi har bidratt til å fjerne kjemiske våpen fra Syria og levert viktige bidrag til gjennomføringen av atomavtalen med Iran.

Gjenopprettelsen av vårt forhold til Kina var en prioritet for regjeringen og Børge fra første dag. Normaliseringen gjør det mulig for oss å diskutere viktige spørsmål som global institusjonell arkitektur, miljø og klima, fred og forsoning, handel og økonomi samt internasjonale normer og verdier med verdens største land.

Samtidig har regjeringen lagt vekt på å styrke båndene til våre nærmeste partnere i Europa. Børge la i 2015 frem en Tyskland-strategi som har bygget videre på vårt brede samarbeid innen forskning, industri, samfunnsliv og kultur. I år har Norge på invitasjon fra Tyskland vært gjesteland i det viktige G20-samarbeidet. Regjeringen har benyttet denne unike muligheten til å løfte problemstillinger som er viktige både ute og hjemme, som antibiotikaresistens, internasjonal epidemiberedskap og behovet for flere nye, trygge jobber.

Børge har vært høyt og lavt i disse fire årene og dratt nytte av det enorme nettverket han har hatt personlig, og som han har utviklet de siste fire årene. Norge står sterkere etter fire år med Børge som utenriksminister.

Yrkesfagløftet er godt i gang

Besøk på byggeprosjekt. Foto.

Yrkesfagene var i altfor mange år nedprioritert hos norske skolepolitikere. Før vi gikk inn i regjering sa Høyre at det var nødvendig med et yrkesfagløft. Etter fire år kan jeg si at vi er godt i gang med Yrkesfagløftet. Det betyr likevel ikke at vi er i mål. Derfor satser vi videre i forslaget til statsbudsjett for 2018.

Forslaget innebærer at yrkesfagene styrkes med i overkant av 40 millioner og fagskolene med i overkant av 30 millioner. Dette kommer på toppen av de om lag 600 millionene vi har brukt på yrkesfagløft i 2013-2017.

Satsingene i årets budsjett er blant annet å:

  • Rekruttere flere lærebedrifter gjennom mer oppsøkende arbeid.
  • Opprette flere studieplasser i fagskolene. De 31,6 millionene går til 638 nye studieplasser i fagskolene i 2018.
  • Gi flere yrkesfaglærere mulighet til å hospitere ute i bedriftene
  • Opprette lektor 2-ordning for yrkesfag, gjennom at fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv skal bli involvert direkte i undervisningen på skolen.
  • Gjøre det lettere å bli yrkesfaglærer gjennom å opprette flere desentraliserte og fleksible studieplasser

I tillegg har regjeringen jobbet mye i forrige periode med å sikre flere læreplasser. Det er viktig fordi vi vet at mangel på læreplasser er en av de viktigste årsakene til at elever mister motivasjonen og slutter. I 2016 var det om lag 9000 søkere som ikke fikk læreplass. Lærlingtilskuddet har økt kraftig siden vi tok over. Økningen er på 21 000 kroner per kontrakt i vår periode. Vi har også skjerpet kravet om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud.

Høyre mente før valget i 2013 at det måtte finnes flere veier til målet om å få seg et yrke. Derfor har vi innført praksisbrev som et praktisk toårig løp, som et supplement til ordinære opplæringsløp. Elevene har også mulighet til å gå videre til fag- eller svennebrev etter fullført opplæring. Alle fylkeskommuner er nå pålagt å tilby praksisbrev. Dette er spesielt viktig for elevene som av ulike årsaker har store utfordringer med teorien.

Teorien må uansett gjøres mer relevant for elevenes fremtidige yrke. For å lære nok om yrket må elevene få mulighet til å fordype seg tidlig. Derfor tar nå vi en skikkelig våropprydding i yrkesfagene. Hvis du vil bli tømrer, skal du nå få mer av tømrerfaget, og mindre av andre ting. Jeg tror det vil gi mer faglig motiverende opplæring fra første dag, og forhåpentligvis vil færre falle fra.

Det er ikke alt vi vet om fremtiden, men vi vet med sikkerhet at vi vil ha et stort behov for fagarbeidere. Derfor er disse tiltakene vi har gjort og skal gjøre veldig viktige for å sikre at enda flere velger en yrkesfaglig utdanning og at de som starter fullfører. Yrkesutdanning er like bra som universitetsutdanning og et mesterbrev er like bra som en mastergrad.

 

Arbeid gir bedre psykisk helse

I dag er verdensdagen for psykisk helse. Svært mange av oss opplever igjennom livet å få psykiske helseutfordringer. Noen med diagnoser som varer livet ut og som må mestres, behandles og medisineres. Andre skades i barndommen gjennom overgrep, mobbing og mishandling. Andre igjen møter motgang, i arbeids- eller privatlivet som tårner seg opp og er vanskelig å mestre.

Uansett årsak til og varigheten av utfordringer skal alle bli møtt av et bedre hjelpetilbud, behandlingstilbud og oppfølging. God psykisk helsehjelp dreier seg ikke bare om behandling, samtale og medisinering. Det dreier seg og om å få innhold i dagene, flytte fokus fra egne utfordringer til andre oppgaver. Derfor er arbeid en viktig hjelp for svært mange som sliter med psykiske utfordringer.

I flere år har vi nå hatt forsøk med noe som kalles individuell jobbstøtte (IPS). Dette er en metode som er basert på at personer med psykiske helseproblemer kommer seg rasket mulig ut i arbeid. De får bistand og oppfølging av en jobbspesialist og får psykiske behandling parallelt.

Dette er i motsetning til det som vanligvis skjer, når man får psykiske problemer er sykemelding og tilbaketrekking fra arbeidslivet vanligst. Jeg tror det er mye vanskeligere å bli bedre eller mestre livet hvis du blir sittende hjemme å vente på neste behandlingstime. Da får du mye tid til å gruble og forverre problemene.

Arbeid er sunt for de aller fleste av oss, det viser òg evalueringen av IPS-forsøket. Evalueringen viser ar IPS har en statistisk sikker effekt på overgang til arbeid. Etter 18 måneder var 37 % av IPS-deltakerne i jobb, betydelig flere enn i kontrollgruppene. Når vi vet at psykiske lidelser er en hovedårsak til at særlig unge blir uføretrygdet er det viktig å lære av dette. Derfor utvider Regjeringen nå IPS-ordningen slik at flere NAV-kontor kan bruke metodikken. Det blir flere jobbspesialister gjennom neste års statsbudsjett.

For meg er likevel det aller viktigste resultatet, det jeg opplever når jeg møter deltagerne på IPS tiltakene. Stoltheten over å mestre, gleden over lønnsutbetaling, det å ha kollegaer, og ikke minst en arbeidsgiver som vet om slitet og hvilken støtte jobbspesialisten gir. Det å ha noe å gå til, fylle dagene med og oppleve mestring gir bedre psykisk helse.

Noe av det første jeg gjorde da jeg ble statsminister var å besøke IPS prosjekt, blant annet på Hadeland, sist uke var jeg i Askim og traff flere IPS deltagere. Bla Mathias Eide som startet på kjøkkenet i K&B Kjøkken og bar, og nå vikarier i baren. Et formidabelt steg når man har slitt med sosial angst.

Han sa selv at uten sin jobbspesialist Ernest Amponsah hadde han aldri kommet dit. Nå er han i jobb og ser fremover, før satt han hjemme og så mørkt på det.

I Norge må vi løfte arbeid og helse sammen fremover. Det er mye god helse i å ha jobb og oppleve mestring. Dette skal vi fortsette med.

Læreren du aldri vil glemme

 

Jeg husker godt min første lærer. Fru Høsteng var en eldre dame med grått hår og knute i nakken. Men fremfor alt var hun veldig snill og kunnskapsrik. Hun betydde mye for meg.

Jeg tror nok de aller fleste kan fortelle om en lærer som har betydd noe ekstra for dem. En som tegnet og forklarte slik at du forsto, som så deg når ting kunne være krevende. En god lærer er flink til å lære bort, lytte, inspirere, bry seg og er opptatt av at alle elevene skal ha det bra.

I dag, 5. oktober, er det verdens lærerdag. Jeg vil takke alle lærere for jobben de gjør, hver eneste dag.

Det er vanskelig å tenke seg en jobb som er mer meningsfylt og viktig, men også mer utfordrende enn å være lærer. Læreren er med på å forme barn og ungdoms liv, og spiller en nøkkelrolle i utviklingen deres.

Kunnskap danner grunnlaget for at alle unge har mulighet til å lykkes, uavhengig av hvem foreldrene deres er, hvor de kommer fra og hvor stor lommebok de har.

Lærerens rolle er uvurderlig.

Derfor er vi i Høyre så opptatt av å satse på læreren. Alle barn fortjener en drømmelærer, og læreryrket fortjener høyere status enn det har i dag. Mitt ønske er at læreryrket skal være blant de mest attraktive innen 2030. Vi har gjort mye viktig i perioden vi nå legger bak oss. Både for å heve kvaliteten på lærerutdanningene, men også for å sikre at de beste lærerne blir i klasserommet. Vi er likevel ikke i mål. De neste fire årene skal vi fortsette det vi har startet og gjøre enda mer. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, og elevene er Norges fremtid. Det gjør dette arbeidet så viktig.

Her er noen av grepene vi har gjort:

  • Alle elever skal møte en lærer med fordypning i matematikk, engelsk og norsk
  • Opptakskravet til lærerutdanningene har økt fra karakteren 3 til 4 i matematikk
  • De som startet på lærerutdanningen nå i august startet på en helt ny femårig masterutdanning
  • Vi har lagt frem en realfagsstrategi og elevene får nå en time mer naturfag.
  • En tredobling i antallet lærere som får etter- og videreutdanning
  • Startet forsøk med nye karriereveier for lærere, hvor lærerne kan bli lærerspesialist
  • Gitt kommunene penger til å ansette over 1800 flere lærerkolleger i 1.-4.klasse

Her er noe av tingene vi vil gjøre:

  • Fortsette satsingen på videreutdanning av lærere
  • Ha som mål at alle lærere skal ha fordypning i fagene de underviser i
  • Fortsette arbeidet med å etablere nye karriereveier i skolen
  • Vurdere om lærerprofesjonen selv skal ha et større ansvar for deler av skoleutviklingsmidlene

Lykkes vi med skolen, lykkes vi med alt.