Fattigdom skal ikke gå i arv

Vi må bruke de gode tidene til å få flere i jobb og hjelpe familiene som sliter med lav inntekt. Gratis barnehage til flere er et tiltak som regjeringen legger frem i statsbudsjettet.

Store barneøyne og spente smil møter oss når vi kommer inn døren. Siv, Trine og jeg er på besøk i Torshovdalen barnehage for å danse BliMe-dansen og for å se hvor viktig barnehagen er for å integrere familier inn i det norske samfunn. Før vi danser forteller barna ivrig om gårsdagens tur til sentrum, og mange fine tegninger skal vises frem.

Mange tenker at barnehage er til for foreldrene, slik at de kan gå på jobb. Men sannheten er at barnehage er for barn! Fordi den legger et godt grunnlag for videre utvikling, blant annet ved å utvikle språk og sosiale ferdigheter.

Forskning viser at barn som kommer tidlig i barnehage gjør det bedre på skolen og lykkes mer i livet.

Regjeringen har allerede innført gratis barnehage (gratis kjernetid) for tre-, fire og fem-åringene. Nå utvider vi ordningen slik at også to-åringene får gratis barnehage fra 1. august 2019.

For å sikre gratis barnehage til flere foreslår samtidig at foreldre som ikke sliter med dårlig økonomi betaler en femtilapp mer i måneden fra august neste år.

Her er jeg på besøk i Torshovdalen barnehage sammen med Siv Jensen (FrP) og Trine Skei Grande (V).

I Jeløya-erklæringen pekte regjeringen ut seks store utfordringer Norge står overfor, og som vi må løse. En av disse utfordringene er å redusere fattigdom. Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt har vært økende gjennom mange år.

Fattigdom handler ofte om at mor eller far ikke er i jobb. Derfor er det aller viktigste at flere kommer i jobb. Da må det skapes flere jobber, og vi må kvalifisere folk til jobbene. I tillegg må vi hindre at fattigdom går i arv.

Barn i lavinntektsfamilier skal ha de samme mulighetene til å skape sin egen fremtid som andre.

Regjeringen har de siste årene hatt en rekordsatsing for å hjelpe barn i lavinntektsfamilier. Behovet er imidlertid stort, og i 2019-budsjettet setter regjeringen av ytterligere 181 millioner til målrettede tiltak for disse barna.

Det betyr at vi nå bruker i underkant av 900 millioner kroner på målrettet bekjempelse av barnefattigdom.

I praksis betyr satsingen at flere familier skal få bostøtte slik at de kan skape et trygt hjem for seg og sine. Enda flere barn skal få tilbud om gratis fritidstilbud i sin kommune.

Vi styrker satsingen i by-områdene i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger. Og enda flere barn skal få reise på ferie selv om mor og far har dårlig økonomi.

Som statsminister har jeg flere år besøkt tilbudet ferie for alle – som blant annet drives av Røde Kors. Med støtte fra statsbudsjettet kan organisasjonen tilby ferietur til foreldre og barn. Det kan være mange grunner til at mor eller far ikke kan spandere ferie på familien.

Det kan være dårlig økonomi er psykiske utfordringer. Senest i sommer besøkte jeg Røde Kors/Ferie for alle på Oscarsborg – og kjørte ribb-båt med smilende barn. Slike opplevelser gjør inntrykk både på meg og på de familiene som får ferieopplevelser.

Neste år skal vi sørge for at enda flere barn og foreldre har gode ferieminner å fortelle om når høstregnet kommer.

Når vi diskuterer fattigdom handler det ofte om statistikk og hvor mye penger familiene bør få. Men mange hjelpetiltak som gratis barnehage og ferie for alle måles ikke i statistikkene. Likevel betyr tiltakene så mye i folks hverdag.

I Torshovdalen barnehage har vi danset, lest og lekt. Neste år får enda flere barn mulighet til å bli med på leken.

Bli demensvenn!


Hukommelsen er en viktig del av hverdagen vår. Enten det dreier seg om å huske koden til bankkortet, eller hente frem minner fra barndommen i hyggelige samtaler med familie og venner.

De fleste av oss har kjent på ubehaget ved «å glemme». Det kan enten være et passord, eller et tall du trenger i diskusjonen ved lunchbordet. For mange eldre blir slike opplevelser en del av hverdagen.

Mennesker som rammes av demens opplever ofte å miste nettverk når de trenger det som mest. Noen blir isolert eller trekker seg tilbake fra samfunnet, fordi de  føler seg misforstått.

Da regjeringen utviklet Demensplan 2020 fikk vi mange innspill fra personer med demens og deres pårørende på dialogmøtene vi arrangerte rundt i landet. Mange av innspillene handlet om deltakelse.

De handlet om behovet for å delta i avgjørelser om eget liv. De handlet om behovet for å delta i dagliglivet. Og om å få bruke egne ressurser og om å bli møtt med respekt og forståelse.

Derfor er et av de sentrale målene med nye planen å skape et samfunn der mennesker med demens kan delta. En av deltakerne på dialogmøtene sa det slik: “Vi har masse ressurser, unntatt hukommelse.”

Innspillene fra demensplanen har vi også tatt med oss da vi utarbeidet eldrereformen Leve Hele Livet. Mer kunnskap og mer åpenhet om sykdommen er kanskje det viktigste verktøyet for å legge til rette for mer deltakelse.

Vi arbeider målrettet med å heve kunnskapen om demens i helse- og omsorgstjenesten og i andre sektorer. Mange har blant annet fått opplæring i demensomsorg – men det er ikke nok.

Derfor er jeg veldig glad for kampanjen “Demensvenn” som skal spre kunnskap om demens og hvordan det er å leve med sykdommen. Å være demensvenn er en solidaritetserklæring til alle som er berørt av demens. Det innebærer ikke konkrete forpliktelser, utover å motta informasjon om demens og gjøre bruk av informasjonen i møte med personer som har demenssykdom.

Generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Det er viktig, og vi kan alle bidra.

Trykk her for å bidra (Nasjonalforeningen.no)

For mange av oss vil oppleve at noen vi bryr oss om får en demenssykdom. Noen av oss vil oppleve å få den selv.

Jeg har blitt demensvenn sammen med toppseriespillerne Anne Lise Olsen (Vålerenga), Ingrid Moe Wold (LSK Kvinner), Sofie Tunes (Lyn) og og Maren Hauge (Vålerenga).

Da trenger vi mer kunnskap i samfunnet om demens, og vi trenger kampanjer som Demensvenn.

Tusen takk for invitasjonen til å være med på denne viktige kampanjen.  Bli med du også.