Slik skal Høyre skape en enda bedre skole

På besøk på Vahl skole i Oslo.
På besøk på Vahl skole i Oslo.

I dag har Høyre lagt frem skoleløftene våre. Det er mange gode grunner til å være ambisiøse.

Denne uken får 60 000 barn sitt første møte med skolehverdagen her i landet. Selv har jeg vært innom flere skoler i ulike fylker. Forventningene blant førsteklassingene er store. Vi skylder dem å gjøre alt vi kan for at de skal gå i oppfyllelse.

Vi i Høyre vil ha en skole som gir muligheter for alle. Hvor barna kan få kjenne på den gode følelsen av mestring, hvor drømmer kan bli virkelighet, hvor alle skal ha noe å strekke seg etter.

I en tid der Norge skal møte omstillingen, er svaret å satse på kunnskap.

Jeg har sagt det mange ganger før, men gjentar det likevel: Kunnskap er vår nye olje. Kilden til det er oppvakte, kunnskapsrike barn og unge.

Nettopp derfor setter vi i Høyre oss også høye mål for fremtidens skole.

Vi vil:

  1. Videreutdanne minst 25 000 lærere innen 2020.
  2. Støtte opp om læreren som fagperson.
  3. At våre kommuner skal være de mest aktive skoleeierne og stille klare krav elevenes læringsresultater.
  4. Være en garantist for å videreføre nasjonale prøver og sikre foreldrene åpenhet om resultatet for sin skole og sin kommune.
  5. Arbeide for flere lærlingplasser gjennom økt lærlingtilskudd, krav til lærlinger ved offentlige innkjøp og flere plasser i offentlige sektor.
  6. Bedre tilbudet i kommunene til voksne som trenger opplæring i grunnleggende ferdigheter.
  7. Forsterke innsatsen mot mobbing.

Dessverre er det slik at mange elever ikke lærer nok på skolen i dag. Rundt 40 prosent av elevene i 10. klasse som var oppe til matematikkeksamen i vår, fikk karakteren 1 eller 2. Samtidig viser resultater fra den internasjonale undersøkelsen PISA at mellom 15 og 20 prosent av elevene går ut av grunnskolen med ekstremt svake lese- og regneferdigheter.

Norge har svært mange gode lærere. De må likevel få mulighet til å utvikle sin kunnskap og sine evner og bli enda bedre. Jeg synes ikke det er godt nok når vi har en grunnskole der én av fem matematikklærere og én av syv norsklærere ikke har noen fordypning i faget de underviser i. Det er ikke lærernes, men politikernes ansvar å rydde opp i det. Vi må gi lærerne mulighet til å få den faglige fordypningen de ønsker og trenger.

Dersom barna våre går ut av grunnskolen uten basisferdighetene de bør ha, er risikoen høy for at de faller fra eller ikke består videregående opplæring. De det gjelder risikerer å havne i en ond sirkel, ettersom sjansen for at de også blir stående utenfor arbeidslivet øker.

Så vet vi i Høyre at skal du lære godt, må du også føle deg trygg. Derfor er det så viktig at vi jobber mot mobbing på alle plan. Vi trenger tydelige og synlige voksne som reagerer og stopper mobbing. Foreldre som snakker med barna om behovet for å inkludere alle i vennemiljøet.

Det er også avgjørende at barn og unge har andre voksenpersoner å gå til, og derfor styrker vi skolehelsetjenesten.

Som jeg skrev i min forrige blogg om utdanning på mandag, er ingenting viktigere for menneskers muligheter i livet enn utdanning. Utdanning sikrer arbeid, velstand og velferd. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd.

Likevel er det slik i dag at skolen ikke klarer å kompensere for sosiale forskjeller hjemmefra. Skillelinjer går videre fra den ene generasjonen til den neste. Det skal vi anstrenge oss for å gjøre noe med.

Regjeringen har satset bredt og sterkt på skolen helt fra vi tiltrådte. Vi har fått gjort mye, men som det altså fremgår av målene, har vi fortsatt store planer.

Vi har blant annet:

  • Nesten tredoblet satsningen på videreutdanning og lagt til rett for at over 5000 lærere får mulighet til å ta videreutdanning i 2015-2016. Denne historiske satsningen vil videreføres i årene som kommer.
  • Etablert nye karriereveier i skolen. Fra høsten 2015 er det satt igang pilotprosjekt for nye karriereveier i skolen ved å prøve ut en funksjon – lærerspesialist – for om lag 200 lærere. Denne ordningen vil utvides i de kommende årene.
  • Innført kompetansekrav i grunnskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, slik at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i de basisfag de underviser i.
  • Vedtatt å innføre femårig masterutdanning for lærere og skjerpet karakterkravet i matematikk for å bli lærer.
  • Vedtatt en nasjonal fraværsgrense i videregående skole som innføres neste år.

I tillegg lanserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vår store realfagssatsing onsdag. Det er avgjørende at vi blir bedre i matematikk og naturfag dersom Norge også i fremtiden skal forbli et konkurransedyktig hightech-land. Gjør vi ikke noe med disse fagområdene nå, sakker vi akterut internasjonalt. Derfor er strategien «Tett på realfag», som vil gjelde både i barnehage, grunn- og videregående skole, så utrolig viktig.

Om få uker er det kommune- og fylkestingsvalg. Det er ikke likegyldig hvem som styrer rundt omkring i landet. Høyre er skolepartiet. Våre lokalpolitikere tar ansvar og er garantisten for at kommunen tar ansvar som skoleeier.

Ha et godt skoleår!

Alle barn skal ha det bra på skolen

Spent stemning på første skoledag.
Spent stemning på første skoledag.

I dag har rundt 60 000 barn første dag på skolen – spente og fulle av forventninger. Jeg ønsker at de skal kunne fortsette med å glede seg til å gå på skolen når de står opp om morgenen, hver eneste dag.

I morges fikk jeg være med på første skoledag ved to skoler i Drammen. Det er alltid helt spesielt å se spenningen og begeistringen i øynene til de ferske elevene.

En god skole evner å opprettholde denne gnisten.

Mitt første besøk i dag var til Åskollen skole, en moderne skole som blant annet satser kraftig på IKT i undervisningen. Det andre besøket gikk til Frydenhaug skole og ressurssenter, som er særlig tilpasset barn med nedsatt funksjonsevne. De tar imot elever fra flere kommuner.

Alle elevene får en skreddersydd opplæringsplan, som meisles ut i tett samarbeid med hjemmet. Høy kompetanse, tverrfaglighet og omsorg for den enkelte står i høysetet.

Vår skole skal gi alle en mulighet til å strekke seg. Det er flott å se den utviklingen som skapes.

Elevene ved Frydenhaug skole og ressurssenter får tett individuell oppfølging.
Elevene ved Frydenhaug skole og ressurssenter får tett individuell oppfølging.

Drammen kommune er i norgestoppen på skole. Gjennom mange år har vår ordfører Tore og teamet hans satset på god skoleledelse og tilpasset opplæring. Læringsmiljøet er over landsgjennomsnittet – og har vist markant bedring over tid. Jeg er glad for at kommunene fører en ambisiøs politikk på dette feltet.

Selv husker jeg ennå hvor spent jeg var da jeg begynte på Starefossen skole i Bergen på sensommeren 1967.

Noen måneder tidligere hadde jeg tatt en såkalt skolemoden-test, fordi foreldrene mine søkte om å la meg få ta fatt på skolegangen ett år før tiden. Jeg husker at jeg måtte ta plass i et testrom på Lærerhøgskolen, hvor jeg fulgte en undervisningsøkt. Ekspertene sjekket om jeg kunne sitte i ro og virkelig var klar for å bli skolejente.

Noe av det jeg var mest spent på da skolen begynte, var selvsagt hvem jeg skulle komme i klasse med. Heldigvis havnet jeg sammen med noen av dem jeg hadde gått i barnepark med før. Det var en trygghet.

Noen andre av dem jeg kjente best begynte på en annen skole, men heldigvis gikk det fort å få seg nye venner.

Det beste vennskapet er gjerne dem som oppstår mellom klassekamerater – ja, selv i dag har jeg klubb med noen av jentene fra første klasse.

Vi deler på noe av det samme. Bare med dem kan jeg snakke om vår flotte klasseforstander i første og andre klasse, fru Høsteng, som var en eldre dame med grått hår og knute i nakken. Hun var veldig snill og kunnskapsrik.

Skolen skal være et trygt og godt sted å være. Dessverre vet vi at det ikke alltid er slik. Nesten fire prosent av elevene oppgir at de mobbes to eller flere ganger i uken.

Barn som mobbes har det vondt når det skjer, men tar også ta med seg de smertefulle minnene gjennom hele livet.

Meg selv som førsteklassing i 1967.
Meg selv som førsteklassing i 1967.

Slik skal vi ikke ha det. Vi kan ikke godta at mange tusen elever hver eneste dag gruer seg til å gå på skolen.

Barna skal trives i klasserommet, i skolegården og hjemme. De skal få kjenne på den gode følelsen av mestring. De skal få den støtte de trenger til å ta ut sitt potensial, til å blomstre.

Ingenting er viktigere for menneskers muligheter i livet enn utdanning. Utdanning sikrer arbeid, velstand og velferd.

Det grunnlaget som legges allerede fra første skoledag er viktig for hver eneste dag som følger – livet ut.

I januar inviterte jeg til et toppmøte om mobbing, for å be om innspill fra både tidligere mobbeofre, fagfolk og forskere.

Vi tar med oss alle innspillene vi får i arbeidet med en ny og bedre poltikk for å forebygge og håndtere mobbing.

Helt fra vi tiltrådte har en bedre skole vært blant våre viktigste saker. Vi har gjort mye allerede, og har fortsatt store planer.

Regjeringen har mer enn doblet satsningen på videreutdanning for lærere, vi gjennomfører et yrkesfagløft, og vi styrker kvaliteten i høyere utdanning og forskning.

Målet med satsningen ”Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen” er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd.

5000 lærere får videreutdanning i 2015-16. Vi legger til rette for nye karriereveier for lærerne. Samtidig innfører vi femårig masterutdanning for lærere i grunnskolen fra 2017, og vi skjerper karakterkrav i matematikk for opptak til lærerutdanningen. Vi bedrer også mulighetene for at lærere uten pedagogisk utdanning får det.

Selv er jeg også glad for at ordningen med støtte til PC fra folketrygden for elever med lese- og skrivevansker er gjeninnført.

Åskollen skole i Drammen satser på bruk av IKT i undervsiningen.
Åskollen skole i Drammen satser på bruk av IKT i undervsiningen.

Samtidig er det viktig å se det store bildet. Et barn som ikke trives hjemme, kan også få det tøft på skolen. Regjeringen har lagt frem en strategi mot barnefattigdom, hvor tilskuddet er økt med 45 millioner kroner til totalt 144 millioner. Vi vil sikre at flere kan delta på viktige sosiale arenaer, uavhengig av foreldrenes inntekt. Målet er at alle barn skal få mulighet til å delta på minst én fritidsaktivitet.

Jeg synes også det er viktig å understreke at regjeringen styrker skolehelsetjenesten. Iblant er det godt å ha noen å snakke med om ting man opplever som vanskelig.

Jeg er opptatt av at vi skal ha et Norge med muligheter for alle – et land hvor færrest mulig faller av lasset. I dette bildet har skolen en nøkkelrolle.

Det er om lag 620 000 elever i den norske grunnskolen. Til dere alle: Lykke til med et nytt skoleår.

Og til lærerne deres: Knapt noen i Norge har en viktigere jobb enn dere – takk for innsatsen og lykke til!