Nå teller hver eneste stemme!

Fra rødt flertall med et knallsterkt RV i Oslo på fredag, til fremgang for Høyre og fire nye år med Erling Lae på lørdag. To sterke målinger i Bergen som bekrefter at alt ligger til rette for at Monica Mæland skal få fortsette som byrådsleder. Og gjennom uken har vi hørt gode tall både fra Stavanger, Sandefjord, Molde, Harstad og mange andre små og store kommuner.

Høyre er i fremgang, skriver avisene, og vi ligger over resultatet fra forrige kommunevalg. Erna kan smile, leser jeg mange steder. Og det gjør jeg naturligvis – selv om jeg ikke engang er kandidat ved dette valget.

Det er det 8.500 andre Høyre-medlemmer som er. Nå er det avgjørende å sikre at alle som gjennom valgkampen har likt budskapet vårt faktisk går til valglokalet og stemmer Høyre på valgdagen!

Jeg tror oppturen er en belønning for at vi har snakket så mye om lokale saker i valgkampen. Naturligvis er det ikke mulig for meg og resten av ledelsen i Høyre bare å snakke om lokale saker. Desto viktigere er det at vi i hvertfall bruker valgkampen til å snakke om temaer som kommunene faktisk har ansvar for.

På den måten har vi lyktes med å skape et tydelig bilde av hva Høyre vil, og det selv om løsningene ofte kan bli forskjellige fra kommunene til kommune. For eksempel har Høyre-styrte Oppegård i lang tid gått foran for å gi de ansatte i omsorgsyrker et kunnskapsløft, mens vi i andre kommuner ønsker å vinne makten for nettopp å gjøre det samme.

Høyre-styrte Oslo har lyktes med å løfte sine elever til Norges-toppen på mange områder. Nå søker våre lokale kandidater makten både i Trondheim, Tromsø og mange andre kommuner for å få mer åpenhet om resultatene i skolen, et kompetanseløft for lærerne og økt fokus på kunnskap og læring.

Den tredje hovedsaken har vært trygge lokalsamfunn. Skal det lokale arbeidet for tryggere og triveligere lokalsamfunn nytte, krever det at også vi på riksplan gjør jobben vår. Derfor har Høyre lagt så stor vekt på at vi må få fylt de rundt 500 ledige politiuniformene som henger på veggene på politistasjoner landet rundt.

I Rælingen fikk vår 3. kandidat, Stig Ove Voll, smertelig erfare at trygge lokalsamfunn ikke bare dreier seg om å skape økt trygghet i sentrum av storbyene. På vei hjem fra en postkasseaksjon fredag kveld ble han brutalt slått ned av fire ungdommer.

Flere politifolk alene ville ikke hindret det som skjedde, for her dreier det seg faktisk vel så mye om hvilke holdninger som har fått utvikle seg hos unge mennesker som kan gjøre noe så brutalt, ondsinnet og meningsløst som det Stig Ove ble utsatt for. Et av de lokale svarene er at kommunene må gjøre sitt for å lette arbeidet for frivillige organisasjoner som kan gi ungdommer et positivt fritidstilbud.

Nå er det litt over et døgn igjen til valglokalene stenger. Alle dere som er kandidater og aktive i partiet må nå bruke timene godt – her gjelder det å mobilisere alle som sier de vil stemme Høyre. Nesten 40 prosent av befolkningen bor i dag i kommuner med Høyre-ordfører, og alt ligger til rette for at det kan bli enda flere i de fire årene som kommer.

Lykke til med valget, og stå på til valglokalene stenger mandag kveld klokken 8!

Tre klimautfordringer til Kristin Halvorsen

Trusselen om alvorlige menneskapte klimaendringer er den største utfordring verdenssamfunnet står overfor ved inngangen til det 21. århundre. Vi får stadig nye alarmerende klimarapporter – blant annet fra FNs klimapanel – om at Grønlandsisen og isen i Arktis er i ferd med å smelte, at vi kan oppleve mer ekstremvær som storm, hetebølger og tørke, og at leveområder for viktige dyre- og plantearter er i ferd med å endres. Dette er et problem som må løses globalt, men hvor alle land må bidra – ikke minst rike, vestlige land som Norge.

Når situasjonen er så alvorlig, hadde jeg ventet at regjeringen hadde foreslått kraftfulle norske bidrag for å redusere våre klimautslipp. Ikke minst hadde jeg ventet det av en regjering der miljøvernministeren kommer fra SV – som i hvertfall før de kom i regjering – presenterte seg som et miljøparti. Dessverre var den stortingsmeldingen den rødgrønne regjeringen la frem før sommerferien om deres klimapolitikk skuffende lesing. Klimameldingen inneholdt mye god beskrivelse og diskusjon rundt klimautfordringen, men det var svært få konkrete tiltak for å gi vårt bidrag til å redusere klimagassutslippene.

Til høsten skal klimameldingen behandles i Stortinget. Høyre er innstilt på å gi vårt bidrag til å stramme opp de rødgrønnes klimapolitikk og gjøre den mer ambisiøs. Vi håper det vil la seg gjøre å komme frem til et bredt klimapolitisk forlik på Stortinget. En så alvorlig utfordring som klimatrusselen krever bred politisk enighet om viktige tiltak. Men skal vi komme frem til et politisk forlik, mener Høyre at den foreslåtte politikken må forbedres. Høyre har i den forbindelse tre utfordringer til SVs leder Kristin Halvorsen og de rødgrønne partiene, som vår miljøpolitiske talsmann Børge Brende nylig presenterte på NRKs folkemøte om miljø.

 Disse er:  

1.      Vil Kristin Halvorsen og de rødgrønne være med på å fordoble støtten til fornybar energi? Mye av nøkkelen til reduserte klimagassutslipp ligger i en overgang fra fossile energikilder til bruk av fornybar, utslippsfri energi. Regjeringen har dessverre foreslått en altfor dårlig støtteordning for ny fornybar energi, som har fått en rekke fornybar-prosjekter til å stoppe opp. Det er derfor behov for å forbedre regjeringens foreslåtte støtteordning for fornybar energi.

2.      Vil Kristin Halvorsen være mer konkret i forhold til tiltak for elektrifisering av sokkelen? I dag står det en rekke gamle gassverk på oljeinstallasjonene på kontinentalsokkelen som spyr ut CO2. Vi bør se på mulighetene for å erstatte noen av disse med elektrisitet fra land, og forsyne nye installasjoner med elektrisitet fra land.

3.      Vil SVs leder Kristin Halvorsen fremskynde målet om at Norge  skal være karbonnøytralt tidligere enn 2050? Å være klimanøytralt betyr at for hvert tonn CO2 Norge slipper ut, skal vi bidra til et tonn utslippsreduksjon i et annet land, slik at Norges netto bidrag til de globale klimagassutslippene er null. I klimameldingen har den rødgrønne regjeringen en målsetting om at Norge skal være klimanøytralt i 2050. Da er neppe mange av dagens statsråder politisk aktive … Høyre mener at man bør fremskynde denne målsettingen slik at Norge kan bli klimanøytralt tidligere. For eksempel har Costa Rica en målsetting om å bli klimanøytralt 29 år før rike Norge.  

 

Mer politi – nå!

Det henger 500 ledige politiuniformer rundt omkring i landet, som bare venter på å bli tatt i bruk. Hvorfor skjer det ikke noe, Storberget? 

Mange mennesker føler seg utrygge i lokalmiljøet. 2 av 5 er redde for å ferdes i sentrum på kvelds- og nattestid. Åpenlys narkotikaomsetning og prostitusjon i mange av de store byene gjør sentrum utilgjenglig for barnefamilier. Mange opplever at saken deres blir henlagt selv om gjerningsmannen er kjent, og mange opplever at politiet ikke har kapasitet til å slå ned på hverdagskriminalitet. Sånn kan vi ikke ha det!

Jeg mener at folk skal og må ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås, samtidig som politiet må ha nok mannskap til å være synlige i bybildet der folk bor og ferdes.

De politifolkene vi har gjør en strålende innsats med begrensede ressurser, men de fortjener å være flere om alle de oppgavene de har. Det er ikke mulig å prioritere alt fra gjenger og barneporno på nett til hverdagskriminalitet med de ressursene politiet har i dag.

Høyre har over lang tid foreslått mer penger til politiet enn det Stoltenberg-regjeringen gir, i tillegg til mer midler til å bekjempe organisert kriminalitet og styrking av det forebyggende arbeidet blant barn og unge.

Hvis det var opp til Høyre hadde de 500 ledige stillingene i politiet vært besatt nå. Vi vil ta friheten og tryggheten tilbake, fra kriminelle til oss som er lovlydige borgere. Man skal være trygg når man er utenfor hjemmet, ikke når man er utenfor loven!

Ingen lærerløfter fra Regjeringen!

Da Jens Stoltenberg lanserte Aps skolepakke på Utøya, ble ikke satsing på lærerne nevnt med ett eneste ord. Planene var flere timer og leksehjelp, men lærerens rolle ble glemt. Verken Ap eller SV har i denne valgkampen gitt et eneste løfte om å skaffe flere lærere eller øke kompetansen blant de vi har. Til tross for at flere timer krever flere lærere. Og ikke minst: mer kunnskap i skolen lar seg ikke realisere uten at lærerne får styrket sin kompetanse. Så, i forrige uke, skjedde det noe interessant. Etter at Høyre hadde lansert sine løfter om å satse på læreren, begynte regjeringspartiene febrilsk å snakke om læreren. Men har vi hørt noe konkret om hva de vil gjøre? Har de noe nytt å komme med?  Kunnskapsministeren snakker fortsatt om de tiltakene den forrige regjeringen satte i gang -som et ledd i reformen ”Kunnskapsløftet”. De har imidlertid glemt noe viktig: Det er en satsing som etter planen tar slutt neste år. Det er derfor Høyre tenker lenger. Kunnskapsløftets satsing er en god start som trenger kontinuerlig påbygging. Jeg vil derfor utfordre kunnskapsministeren: Hva skal komme etter neste år, Djupedal? Høyre har lansert flere konkrete tiltak som beviser at vi ønsker å satse på læreren i mange år fremover: 

  • 1,1 mrd kroner mer til etter- og videreutdanning av lærere ved å videreføre den  nasjonale satsingen også etter 2008. Lokale skoleeiere må følge opp denne satsningen og sørge for at alle skoler har kartlagt sine læreres kompetanse. Skolelederne må bruke denne kartleggingen som grunnlag for en handlingsplan for kompetanseutvikling blant lærerne.

 

  • Lærernes etter- og videreutdanning må være fagspesifikk, og relevant for de fag den respektive lærer underviser i. Det må stilles krav om faglærer allerede fra første klassetrinn.

 

  • Det må stilles krav til at rektor har skolelederutdanning, og skoleledelsens rolle som pedagogisk leder må styrkes.

 

  • Opptakskravene til allemennlærerutdanningen må heves, særlig i norsk og matematikk, samtidig som allmennlærerutdanningen spesialiseres mot klassetrinn.
  • Det må lages en handlingsplan for hvordan næringslivet og offentlige institusjoner kan trekkes aktivt inn i undervisningen.
  • Det må vurderes å innføre stillinger i skolen etter modell av professor II i høyere utdanning.
  • Vi vil etablere en ordning med ettergivelse av 20 000 kr av studielånet ved fullført lærerutdanning. Vi vil ha en nasjonal plan med statlige økonomiske bidrag til etablering av bonus- og arbeidstidsordninger som tilbys til de realfagslærerne som ønsker å fortsette i skolen fra fylte 55 år.

Dette er konkrete tiltak som bør gjennomføres i samarbeid mellom kommuner og stat, og de bør gjennomføres snart.  Det viktigste vi kan gjøre for å bedre kunnskapen i skolen, er å sikre at læringsmiljøet i klassene blir bedre. Da må  vi ha lærere med autoritet og faglig kunnskap, vi må ha skoleledere som tør å lede skolen, og vi må ha åpenhet om resultater. Åpenhet vil gjøre at lokalpolitikere, foreldre og velgere kan se skolen i kortene og korrigere kursen hvis det er nødvendig. Til tross for dette har ikke Regjeringen har svart på èn av disse utfordringene. Skal kommunene satse på læreren trengs det klare signaler fra regjeringen – de har vi ikke hørt ennå. 

Private tjenestetilbydere er velkomne!

Noen av SBLs omsorgsbedrifter har skrevet et åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg. De er lei av politikere som rakker ned på privat omsorg. Brevet viser at det statsministeren tegner opp som det kommersielle marked der omsorgstrengende blir overlatt til seg selv, er drevet av omsorgsfulle pleiere med ønske om å drive tjenester til det beste for de omsorgstrengende.

Jeg har møtt mange mennesker som jobber i private omsorgsbedrifter. De er kompetente og dyktige, og mange forteller meg at de ikke ville ha jobbet i omsorgsektoren hvis det betydde at de bare kunne jobbe i kommunen. Trenger vi ikke alle hendene, Stoltenberg?

Høyre ønsker private omsorgstilbydere hjertelig velkomne i et marked der etterspørselen etter disse er stor. Private omsorgstilbydere er velkomne både som supplement til den kommunale tjenesten og som en del av et fritt brukervalg. Vi har sett at det ikke er forskjell på varmen hos de som jobber privat og de som jobber i det offentlige. Vi har stor tro på et privat marked så lenge brukerne selv vil ha det.

Om brevet til Jens Stoltenberg: -Vi er lei av politikere som rakker ned på privat omsorg. Vi krever respekt for jobben vi gjør, skriver noen av SBLs omsorgsbedrifter i et åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg. http://www.sbl.no/article.php?articleID=1609