Er Norge økonomisk verdensmester?

Forrige uke deltok jeg i Debatten på NRK. Der kom det frem overraskende påstander fra regjeringen om hvor godt det går økonomisk i Norge.

Liv Signe Navarsete hevdet at ”Vi har større vekst enn land vi kan sammenligne oss med, uansett. Land som fører politikk adskillig nærmere Høyre og Fremskrittspartiet, som kutter formueskatt, som kutter skatter an mass. Men de får ikke veksten til.”

Stemmer det? Norge gjør det riktignok godt i internasjonal sammenheng, med et stort oljefond som gjorde oss i stand til å møte finanskrisen med oppsparte midler fremfor lånte penger. Men at vi er verdensmestre i økonomisk vekst baserer seg på ønsketenkning mer enn noe annet.

Jeg vet ikke hvilke land Liv Signe mener det er naturlig at vi sammenligner oss med, men jeg mener et godt utgangspunkt er landene i OECD.

Ifølge OECD.Stat, som lager statistikk innenfor en rekke felter for OECD-området så er realiteten at mange land gjør det bedre enn Norge. Jeg tar utgangspunkt i tallene for tredje kvartal 2010, som er de ferskest tilgjengelige tallene.

21 av 35 land har en høyere økonomisk vekst enn Norge, hvis vi kun tar hensyn til fastlandsøkonomien, som vokser med 2,5 % – hvilket for øvrig er det samme som gjennomsnittet for de europeiske OECD-landene.

Ser vi veksten i norsk BNP under ett, hvor petroleumsvirksomheten er inkludert, så minsker reelt sett Norges BNP med 1, 4 %. Bildet da blir at vi gjør det dårligere enn snittet for både EU og OECD. Faktisk er det hele 32 av 35 land som det er naturlig å sammenligne oss med som i så tilfelle har en høyere økonomisk vekst (eller mindre reduksjon av BNP) enn Norge.

Hvis Navarsetes påstand skal stemme så må det bety at landene hun mener vi kan sammenligne oss med er Hellas og Island. Personlig har jeg langt større ambisjoner enn som så.

Kanskje regjeringen og Navarsete tvert i mot kunne lært litt av våre naboland, som har innsett at et for høyt skattenivå, og særskatter som formueskatten er skadelig for den økonomiske vekstevnen?

Formueskatten er skadelig fordi den ikke oppmuntrer norske eiere og investorer til å investere i Norge. Men å bytte den ut med en boligskatt for alle, slik næringsministeren vil, er heller ikke en god løsning. Vi har råd til å fjerne den uten å sende skatteregningen over til alle landets boligeiere.

Sverige fremstilles gjerne av regjeringen som et skrekkens eksempel på hva som kan skje når en borgerlig regjering kutter skattene og fjerner formueskatten. Sverige har tredje høyeste vekst i hele OECD, og høyest vekst i Europa.

Den veksten i økonomien finansierer langt flere velferdsgoder enn formueskatten, og er grunnen til at Høyre er opptatt av å skape mer, ikke skatte mer.

Høyre baker kaken større!

I denne valgkampen forsøker de rødgrønne igjen å kategorisere Høyres skattereduksjoner som ”voodoo- økonomi”. Selv skal de visstnok ha funnet den ”perfekte balanse” i skattenivået i 2004.

La oss først se på statens inntekter fra skatter og avgifter i perioden etter at vi reduserte skattene med rundt 24 mrd kroner. Vi gjorde det mer lønnsomt å jobbe og vi stimulerte bedriftene til vekst.

Hva skjedde i årene etterpå?

Jo, skatteinntektene økte med ca 150 mrd kroner. Høyre la forholdene til rette for velferd ved hjelp av redusert skattebyrde!

Både borgerlige og rødgrønne regjeringer bevilger penger til forskning og innovasjon. Men denne satsningen er størst når Høyre er i regjering. Forskning koster milliarder på statsbudsjettet, men det er ikke penger tapt. Det skal sikre fremtidens velferd. Sånn er det med skattereduksjoner også. For at Norge skal stå rustet med et vekstkraftig næringsliv og dyktige ansatte i fremtiden, vil vi satse på bla forskning, innovasjon og skattelette. Det baker kaken større!

I finansdepartementet sitt budsjettarbeid i 2009 benyttes utdaterte beregninger. De har selv svart på spørsmål fra Høyre at effekter på arbeidstilbudet ikke er tatt med i kostnadsberegninger. Det er veldig spesielt når en analyse av skattereformen fra 2005, gjort av Statistisk sentralbyrå, viser at 56 prosent av skatteletten kommer tilbake etterpå. SSB skrev:

”Hovedhensikten med en slik utvidelse er å gi mer korrekte anslag på proveny- og fordelingsvirkninger”

Det er altså store positive og dokumenterte effekter av Høyres skattelette. Det har finansminister Kristin Halvorsen også sagt fra talerstolen på Stortinget i juni 2008 da hun uttalte:

Selvsagt er det noen dynamiske effekter ved å gi skattelette

De stemte ned Høyres forslag om å utrede mer om positive virkninger på økonomien over tid. Kanskje de er redde for hva de kan finne?

Glem heller ikke at de har økt skattene for vanlige bedrifter med over 10 mrd på vei inn i en finanskrise. Det er for tidlig å si hvor negativt dette slår ut på arbeidsplassene. Vi lever i en global verden. En regjering som bruker ”gamle modeller” hvor ett lands nasjonalbudsjett balanseres med kun ett år av gangen, er ikke lenger holdbart.

Høyre vil som alltid satse mer på forskning og innovasjon. Ikke fordi det lønner seg for ett enkelt budsjettår, men fordi vi skaper fremtidens velferd. Dette landet trenger en regjering som er glad i jobbskaperne og baker kaken større. Redusert skatt gir tryggere jobber og høyere privat velferd.

Fremtidens velferd er tryggere med et sterkt Høyre i regjering!