Det skal lønne seg å jobbe på skolen

I dagens Dagbladet (papiravis side 25 – ikke på nett) tar jeg til ordet for at flere elever får noe å strekke seg etter. At det skal lønne seg mer med god gammeldags pugging. Derfor er det fornuftig å gi tilleggspoeng til elever som velger å ta et 2.fremmedsspråk som fordypningsfag på ungdomsskolen.

En av de største negative sidene ved enhetsskolen er som nevnt overfor, at ingen får noe å strekke seg etter. Derfor mener jeg at man må tørre å differensiere mer. Det er ikke et problem som sosialistene mener, at noen lærer FOR MYE. Problemet er at altfor mange lærer for lite. De barna som ønsker å strekke seg lenger, som ønsker mer læring bør selvsagt stimuleres, ikke motarbeides.

Som konservativ mener jeg at det absolutt viktigste for barn er å sørge for at de får en god skole, dette fordi hvert enkelt barn skal utstyres med de beste forutsetninger i en globalisert verden hvor hjernekraft betyr stadig mer. Men sekundært er det også viktig for fellesskapet, for nasjonen Norge, for næringslivet at vi evner å utdanne kompetanse det er behov for. Dette står selvfølgelig ikke i motsetning til hverandre, snarere tvert imot. Legger vi forholdene til rette for at hvert enkelt barn skal tilegne seg mest mulig kunnskap, så styrker vi også fellesskapet, den samlede kompetansen i landet.

Et område vi absolutt bør styrke er språkkompetansen. Det er bekymringsfullt at stadig færre velger å fordype seg i tysk, hvilket er stadig viktigere i en internasjonalisert verden. Vi ønsket å gjøre 2.fremmedsspråk obligatorisk på ungdomsskolen, dette ville ikke Øystein Djupedal, derfor må vi motivere på andre, tilleggspoeng er en slik måte å honorere elever som ønsker å gå mer i dybden.

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

7 thoughts on “Det skal lønne seg å jobbe på skolen”

  1. Tror dere er inne på noe der. Globaliseringen blir stadig sterkere, og da er det viktig med gode språkkunnskaper. Et obligatorisk 2. fremmedspråk har jeg ventet lenge på.

  2. Fint å belønne de som ønsker å ta 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. Helt feil å gjøre det obligatorisk. Vi må ikke glemme at ungdomsskolen er blitt svært teoritung, nesten som den gamle realskoen. Og den er obligatorisk.

    Ingen tenker på den tredjedelen som ikke har kapasitet til så mye teori. La oss få større differensiering i begge ender av skalaen i grunnskolen slik at vi slipper det store frafallet i videregående skole.

  3. Mener sosialistene at noen lærer for mye? Det er vel ikke sant? Jeg tror aldri at noen noen sinne ville mene det. Fordi det er meninsløst. Hvorfor skulle noen mene det? Men det passer selvsagt fint inn i høyresiden sin retorikk å hevde det.

  4. Det er vel ikke nødvendigvis slik at om man tar ekstra hensyn til de som sliter litt så behøver det å bety at man bremser de som er flinke. Forskjellen på høyresidens og vår skolepolitikk er hvor man har fokus. Vårt fokus ligger på de som trenger fokuset mest. Samtidig er vi selvsagt IKKE i mot at man også tilrettelegger undervisningen for de som er litt flinkere. Tilpasset opplæring står det i Ap sitt program. Det gjelder selvsagt både for de som trenger utfordringer og de som sliter litt mer.

  5. Svar :

    Til Ole magnus og tantenita, jeg mener vi må satse sterkere for å få flere til å ta 2. fremmedsspråk, samtidig så må vi sikre at de som har problemer med teorimengden i skolen opplever en litt mer differensiert skole. Noe av løsningen er i år litt ulike løp . Når vi nå har ett utvalg som jobber med ungdomsskolen, så er det fordi vi ikke lengre kan akseptere at over 50% ikke føler de må strekke seg i skolen.

    Til Odd
    Noen av de reformene som har medført lavere nivå og ensforming av skolen er Aps 2 store skolereformer på 90tallet – reform 94 og Reform 97. Evalueringen av disse reformene har virkelig dokumentert at de har senket krav, medført mindre læringstrykk og samtidig økt de sosiale forskjellene. På hele 90 tallet forsøkte AP representanter å si at Høyre ville ha en puggeskole med større forskjeller fordi vi ikke var enig i strømlinjeformingen og det manglende kunnskapsfokuset. Vi fikk rett. Derfor er Kunnskapsløftet et oppgjør med dette, og heldigvis har også venstresiden kommet på bedre tanker.

    Likevel synes jeg det sier mye når det i samme utgave av Dagbladet som jeg snakker om 2. fremmedsspråk , så lanserer finansministeren og kunnskapsministeren ett SFO løft.

    Nå må vi konsentrere satsingene i årene fremover om det viktigste. Og det viktigste er læreren og kunnskapssatsing.

  6. Hallo! Vi har en hytteeierforening i Oppdal, en kommune som har innført eiendomsskatt på hytter og hus. Denne skal økes nå, og omtaksering for å oppnå enda høyere skatteinntekter til en vanskeligstilt kommune. Jan-Tore S sa at H er imøt hytteskatt, men han sa ikke noe om hvordan kommunene skal dekke inn inntektene ved fjerning. For troverdighet må H gjøre dette, kan bli en stor og god valgkampsak(uten TOMME ord) Hvordan løse dette??
    Anne Grethe Holmen, hytteeier og kommunepolitiker for H

  7. Jeg er enig i mye av det som står i dette innlegget. Allikevel er det viktig å tenke over at ikke alle har gode språklige antenner, og dermed vil ha problemer med å lære enda et språk i tillegg til engelsk.

Kommentarer er stengt.